Doping i forhold til fôrmidler er nesten umulig å gjennomskue for den vanlige hesteeieren. Det kreves inngående kunnskap om de enkelte råvarene og deres aktive stoffer for å kunne velge til eller fra. Derfor ender det ofte med at rytteren velger vekk fôrmidler som reelt sett ikke utgjør noe doping risiko. Man må kunne forvente at alle seriøse produsenter leverer trygge fôrblandinger. Det viktigste er selvfølgelig å holde seg på den sikre siden om man er i tvil, først og fremst med tanke på de tilfellene der man gir egne tilskudd eller blandinger som kanskje ikke er kontrollert like godt.
På FEI’s hjemmeside finnes en søkemotor der man kan søke på stoffer for å finne ut om det er på dopinglisten. Der står det også at stoffer som ikke står på «forbudt» listen, ikke er forbudt å bruke «med mindre de har en lignende kjemisk struktur eller biologisk effekt som andre forbudte stoffer». Dette betyr at rytteren skal ha kjennskap både til måten stoffet virker på, og den kjemiske oppbygningen av de enkelte stoffene – og det er en særdeles stor og omfattende oppgave.
Doping og fôrtilskudd
Når det gjelder urtetilskudd eller naturmedisin snakker vi om alle former, uansett om det brukes intravenøst (i blodet), topikalt (på huden), intramuskulært (i muskelen), subkutant (under huden) eller oralt (inntas/spises), siden de fleste av disse midlene virker lokalt, men også har en systemisk virkning, altså beveger seg med blodbanen rundt i kroppen.
Analysemetodene har også endret seg gjennom tidene og substanser som for eksempel det beroligende stoffet Acepromazin (ACP), som i 1960 overhode ikke kunne spores i hestens urin, kan nå identifiseres opp til 5 dager etter bruk. Derfor er det også blitt lettere for den ærlige toppatleten å bli tatt for doping. Det kan lett oppstå kontaminasjon fra miljøet, – altså hesten får i seg noe «uforskyldt» – men det kan også skje via fôrtilskudd med en ufullstendig, eller ukontrollert ingrediensliste eller registreringssystem.
Når det gjelder doping snakker vi om to forskjellige kategorier.
Forbudte substanser, er stoffer som FEI har avgjort ikke har legitim bruk innenfor hestemedisin, eller at det er høy risiko for misbruk. Dette kan være antidepressive midler, antipsykotika eller nervesystem stimulanser osv. Disse stoffene må ikke kunne spores i en hest på noe tidspunkt – uansett nivå.
Kontrollerte substanser er en liste av stoffer som potensielt kan være prestasjonsfremmende hvis det gis over et bestemt nivå. Noen eksempler kan være antiinflammatoriske substanser, lokalbedøvende midler, bronkodilatatorer, altså midler som utvider bronkiene, hostehemmende eller andre former for naturmedisin. Disse stoffene kan være prestasjonsfremmende avhengig av når det gis og dosering. Her vil det også ofte være en karenstid.
Beskrivelse av enkelte substanser på dopinglisten
Det er dessverre umulig å gjennomgå alle fôrtilskudd. Denne artikkelen tar for seg enkelte substanser som vurderes å være til stede i spesifikke fôrtilskudd eller som kan være en del av hverdagen for hesteeieren, og dermed utgjør en risiko for kontaminering av hestens fôr.
Kava (Piper methysticum) er et forbudt stoff og må ikke forekomme i hesten på noe tidspunkt uansett nivå. Kava brukes i human medisin som et antipsykotika, men er også brukt mot stress, angst og søvnløshet. Piper methysticum er en grønn plante med hjerteformede blader og er brukt i noen beroligende fôrtilskudd til hester.
Hordenin er et stoff som fins naturlig i flere planter i naturen – og hører til kontrollerte substanser. Det er ikke tillatt å bruke Hordenin til hester, noe som kan være vanskelig å unngå siden stoffet finnes naturlig i mange fôrmidler, herunder i noen typer korn og gress. Derfor kan det ikke elimineres helt. Hordenin har antibiotiske egenskaper, som også stimulerer frigivelse av Noradrenalin hos pattedyr, som igjen stimulerer energifrigivelse hos hesten, – og som anses å være prestasjonsfremmende.
Dimethyl sulfoxide (DMSO) hører også til gruppen kontrollerte substanser. DMSO finnes ofte i fôrmidler, som f. eks Lucerne – og ettersom Lucerne er et naturlig hestefôr, så vil det kunne finnes små mengder av det i hesten. DMSO som medisin er brukt topikalt (på huden) som antiinflammatoriske og smertelindrende midler.
Salisylsyre hører også til under kontrollerte substanser siden det er en normal metabolitt i hestens urin. Den finnes i mange forskjellige typer planter, herunder også i Lucerne og i barken fra piletrær. Som medisin brukes salisylsyre som et antiinflammatorisk middel i kremer eller salver til hudinfeksjoner og lignende. Det finnes bl.a. midler mot sur stråle med som inneholder salisylsyre.
Morfin vet alle er et forbudt stoff, og det er derfor ingen øvre grense for hvor mye morfin som kan finnes i hesten. Morfin utvinnes av opiumvalmuen og ofte kan man se valmueblomster på kornmarker, noe som kan utgjøre en risiko hvis hesten fôres med korn fra egne marker eller der det er mindre kontroll. Birkes er modne frø fra opiumvalmuen. Finner man birkesfrø eller hele valmueblomster i hesten korn, bør det søkes råd fra veterinær i forhold til doping risikoen. Morfin og andre opiumalkaloider fins hovedsakelig i valmuens melkesaft, men birkesfrøene kan bli forurenset med melkesaft og dermed inneholde opiumalkaloider. Opiumalkaloider finner man også i andre planter som f.eks. Giftsalat (Lactusa Virosa) – og disse finnes naturlig på nordiske marker. Morfin påvirker hestens sentralnervesystem og virker smertelindrende, hostelindrende samt angstdempende.
Koffein (Caffeine) er en Methylxanthin alkaloid og finnes i høy grad i naturen. Koffein hører til under kontrollerte substanser og virker mildt stimulerende på sentralnervesystemet samt utvidende på bronkier og blodkar. Under Xantin alkaloidene hører også Teofyllin fra te og Theobromin fra sjokolade. Som eksempel kan sies at gir du hesten 10 stykker «M&M´s» med peanøtter, så gir det en påviselig konsentrasjon av Theobromin og koffein i urinen i opp til 48 timer.
Baldrian stammer fra roten av Valerianaplanten og kan finnes på dopinglisten som Valerenic acid under kontrollerte substanser. Valerenic acid er en syre som er en del av de essensielle oljer som kommer fra Valerianaplanten. Baldrian har en beroligende virkning og brukes ofte mot stress, angst, uro eller søvnløshet.
Devil’s Claw eller Djevleklo er en urt med det botaniske navn Harpagophytum procumbens og er også på den kontrollerte listen. Djevleklo har en antiinflammatorisk effekt og har vært brukt til mange ting i gjennom årene – herunder forstoppelse, mot nyre og gallesten og mot giktlidelser. Den har også vist seg å ha en positiv effekt på ryggsmerter, leddbetennelse, lendesmerter, muskelsmerter samt mave og leverproblemer.
Kobolt kom på dopinglisten i januar 2018 (på den kontrollerte listen) og er et mikromineral- også kalt et sporstoff som inngår i mange forskjellige prosesser i kroppen. Det medvirker til dannelsen av B12 og Erythropoietin (EPO), som er et hormon som stimulerer produksjon av røde blodlegemer i knokkelmargen. Siden Kobolt er en naturlig del av hestens daglige føde vil det også kunne finnes i hestens urin, og derfor er det satt en maksgrense for hvor mye Kobolt hestens urin kan inneholde. Ved vanlig bruk og hvis man følger doseringsanvisningene på fôr og tilskuddsfôr, bør der ikke være risiko for at denne grensen overskrides. Gis det derimot produkter med høyt Koboltinnhold, bør veterinær konsulteres.
Hvem har ansvar og hva kan man gjøre?
Det er eieren/rytteren, treneren og veterinærens ansvar å holde seg oppdatert på endringer i dopinglisten samt å vite i detalj hva hesten får av fôr, tilskudd eller medisiner. Uvitenhet kan dessverre ikke brukes som forsvar mot en positiv dopingtest.
Derfor er den generelle anbefalingen fra FEI –>
· Å sette seg selv, i tillegg til alle som har eller skal ha noe med hesten å gjøre i tiden frem mot og under konkurranser, inn i virkning og funksjon av alt fôr og tilskudd, som hesten får.
· Å føre loggbok for å kunne dokumentere hvilke fôrtilskudd hesten har fått med tidspunkt og mengde.
· Å ha et tett samarbeid med veterinær opp mot og under stevnene.
· Å ha et tett samarbeid med fôrprodusenten og eventuelt få bekreftet skriftlig at fôrtilskuddet ikke inneholder stoffer som er på dopinglisten.
· Bruk utelukkende fôr og tilskudd fra anerkjente produsenter som har et sertifisert registreringssystem, der varens batchnummer kan spores.
· Er der noen som helst tvil om tilskuddets innhold eller om der eventuelt kan være risiko for substanser på dopinglisten, så la vær med å bruke det!
