Pelskiftesesongen er rett rundt hjørnet, og avhengig av pelstype kan den strekke seg fra august til november måned. Noen hester starter tidlig, mens andre bruker lang tid på å få en tykk og varm vinterpels. Hvor lang tid det tar for hesten å legge vinterpels avhenger av hestens rase, helsestatus, ernæring og alder. Eldre hester kan av ulike årsaker ha vanskeligere for å kvitte seg med pelsen sin og legge ny pels, men det kan også være ubalanse i kroppen og hormonsystemet deres, slik at pelsbyttet enten er forsinket eller for tidlig. Men hester i alle aldre kan påvirkes av pelsbyttet, da det er en ressurskrevende prosess. Derfor er støttetilskudd ofte nødvendig i denne perioden.
Hårets anatomi
Hestens pels dannes av det sterke strukturelle proteinet kalt keratin. Hvert hår består av tre deler: medulla, cortex og kutikula. Medulla er det innerste laget, bestående av mange celler tett sammen. Det andre laget, cortex, består av 85 % keratin, men inneholder også vann, fett, mineraler og melanin (pigment). Cortex er ansvarlig for konsistens, farge og styrke i håret. Det tredje og ytterste laget er kutikula, som er fargeløs og tynn. Kutikula gir en beskyttende ytre belagt til cortex og har stor betydning for hårets kvalitet og utseende. Hårroten, som er innkapslet i hårfollikelen, ligger rett under hudens overflate. Bunnen av hårfollikelen inneholder hudpapillen, som er direkte innleiret i blodomløpet. Denne delen er ansvarlig for å tilføre viktige næringsstoffer fra blodet til håret, noe som er avgjørende for sunn hårdannelse.
Fellecyklus
Hestens pels vokser i tre forskjellige faser: den anagene fasen, den katagene fasen og den telogene fasen. Første fase er den aktive hårdannelsesfasen, hvor selve håraksen dannes. Et lite hår dannes i hårroten og vokser lengre. Hvor raskt denne prosessen skjer, avhenger av ulike faktorer, inkludert genetikk. Neste fase er en kort fase hvor veksten i håret stopper. I den siste fasen slutter håret å vokse, og blodtilførselen til håret stopper. Håret forblir festet til det nye håret som er på vei ut. Ettersom håret mister blodtilførselen etter en stund, må hesten gjennom en fullstendig pelsbytte før eventuelle endringer i fôringen kan sees på hestens pels, eller hesten må få ekstra hud- og pelsstøttende tilskudd i den perioden den skifter pels.
Dagslengden påvirker hormonene
Antallet lyse og mørke timer i løpet av dagen påvirker hestens hormoner. Hormonet melatonin produseres primært når det er mørkt og kalles også “mørkets hormon”. Melatonin har stor innflytelse på når hesten begynner å få vinterpels. Hestens felling styres av fotoperioder, det vil si hvor mange lyse timer som er i løpet av en dag. Lyssensorene i hestens øyne oppfanger endringer i daglengden og sender signaler til konglekjertelen, som er ansvarlig for produksjonen av melatonin. Når de lyse timene blir færre i høstmånedene, øker produksjonen av melatonin, som setter i gang hårdannelsen. Disse endringene tar tid, men studier har vist at pelsbytte starter omtrent 5-8 uker etter solhverv.
Siden dagene allerede i juni begynner å bli kortere, vil hesten begynne å få vinterpels i midten av august, når det fortsatt er sommer og varmt. Det motsatte gjelder i vintermånedene, der hesten allerede begynner å felle i januar og februar, når det ofte fortsatt er veldig kaldt med snø- og slapsefare. I vårmånedene øker produksjonen av hormonet prolaktin i takt med at dagene blir lengre. Prolaktin har reseptorer i huden, og hormonet påvirkes derfor direkte av dagslys. Prolaktin deltar i mange prosesser i kroppen, inkludert reproduksjonsprosessene. I tillegg har prolaktin en hemmende effekt på produksjonen av melatonin, slik at vinterpelsen nå felles av, og en fin ny sommerpels kan vokse frem.
Skjell i pelsen
Det er normalt og en naturlig prosess at hester har skjell i pelsen rundt pelsbytte. Dette har ikke nødvendigvis noe med redusert helse å gjøre, men når det nye håret vokser frem, skyves det gamle ut, og døde hudceller vil følge med håret. Å bade hesten er heller ikke alltid en fordel, da det kan gjøre hesten mer tørr i huden, samtidig som det kan påvirke hestens hudflora og forsvar. Men å strigle og massere hesten kan øke blodsirkulasjonen i huden og øke blodtilførselen, og dermed næringsstofftilførselen til hårroten.
Pellets næringsstoffer
En sunn og godt ernært hest og en vakker, skinnende pels har ofte en sammenheng. Derfor betraktes hestens pels som en indikator for hestens helsestatus. Det finnes ingen snarveier til en vakker og skinnende pels, da det må komme innenfra gjennom en høy helsestatus og en riktig balansert ernæring. Alle næringsstoffer har direkte eller indirekte innvirkning på pelsen, men fettstoffer, mineraler og spesielt B-vitaminer har vist seg å ha en tydelig synlig effekt. Pelsens farge og struktur påvirkes i stor grad av sporstoffer, og spesielt mineralene sink og kobber har stor betydning. Sink og kobber påvirker noen av enzymene som danner pigment i huden og håret. Ved mangel på disse mineralene sees avbleking av pelsen og manken, spesielt om sommeren. På svarte hester kan manke og pels blekes til en rustfarge, og på røde hester blir manke og pels mer gul. Fettstoffer som omega 3 har stor innvirkning på pelskvaliteten, og B-vitaminene har en indirekte innvirkning, da de styrker cellene i huden der håret vokser fra. Samtidig øker de blodsirkulasjonen i huden og rundt hårrøttene, slik at huden alltid får nytt blod.
Pelsbytte, tretthet og blodmangel
Pelsbytte skjer to ganger i året hos en sunn og frisk hest. Siden det, som nevnt ovenfor, er styrt av dagslengden og ikke temperaturer, kan det noen ganger sees at hesten begynner å få vinterpels i august måned, når dagene så smått begynner å bli kortere. Å sette en tykk vinterpels krever en del næringsstoffer og energi. For noen hester kan denne ressurskrevende prosessen bety at de bruker lengre tid på å skifte pelsen, eller at de endrer adferd i pelsbytteperioden. Hesten kan bli slapp og trøtt, da det i denne perioden er økt behov for næringsstoffer og energi. Hesten kan til og med være så påvirket at blodprosenten synker, noe som kan ta lang tid å rette opp. For å unngå skader kan det derfor være en god idé å sette hesten litt ned i trening i pelsbytteperioden, samtidig som man gjennom fôret sørger for dekning av det økte behovet.
Fôring under pelsbytte
En god basisfôring skal inneholde høykvalitets grovfôr i tilstrekkelig mengde, samt et basisfôr som er tilpasset næringsinnholdet i det grovfôret hesten får. Grovfôret er vanskelig å vurdere, da det sjelden kommer med en analyse, men siden innholdet kan variere mye, kan det være en god idé å få det analysert. Den daglige tilførselen av lettfordøyelige fibre er en viktig komponent for hestens fordøyelse og balanse i tarmen. En velfungerende tarmflora har en effektiv produksjon av B-vitaminer og biotin, som nettopp er noen av næringsstoffene som støtter pelsbyttet gjennom økt blodsirkulasjon i huden rundt hårrøttene.
Mineraler spiller akkurat som vitaminer en viktig rolle når det gjelder hårkvalitet og hårdannelse. Kroppen er i stand til å lagre mineraler, slik at det alltid er et depot for perioder med økt behov, for eksempel rundt pelsbytte. For å spare på hestens naturlige reserver, anbefales det derfor i disse krevende periodene å tildele ekstra sporstoffer, B-vitaminer og omega 3-fettsyrer fra linfrø eller chiafrø. Men generelt vil en gjennomgang av hele hestens fôrplan kunne sikre hesten en god start på den kommende vintersesongen.
