Magesår er etter hvert blitt en ganske vanlig sykdom hos hester og vi har mange studier som viser magesår i forskjellige grader både hos både sportshester, fritidshester og føll. Magesår diagnostiseres ofte på vinterstid, og ses ofte hvis det har vært endringer i stallforhold, foring og trening. Magesår regnes for å være en multifaktoriel lidelse siden det kan være mange forskjellige årsaker til at hesten utvikler det. Foring har stor betydning, men allikevel er det ikke alle magesår som kan kureres eller forhindres gjennom en korrekt foring.
Hestens magesekk er delt i to deler, den hvite delen som kalles den nonglandulære delen – og den røde, som kalles den glandulære delen. Hittil har det hovedsakelig vært fokus på magesår generelt -og ikke så mye på hvor i magesekken de ble funnet. Ytterligere undersøkelser indikerer nå at magesårenes plassering forteller oss at de er forskjellige sykdommer, med forskjellige årsaker. Men uansett hvor de finnes, vil hesten vise de samme symptomene.
Magesår i den hvite delen (nonglandulære del)
LDen hvite delen av magesekken ligger øverst. I sin anatomi ligner den spiserøret og starter der spiserøret munner ut i magesekken. De fleste magesår i denne delen av magesekken oppstår på grunn av syreskader fra magesyren, fordi denne hvite delen ikke har de samme beskyttelsesmekanismer som den røde, nederste delen. I den hvite delen dannes kun slim og ikke magesyre eller enzymer, så denne delen fungerer primært som et reservoar for foret hesten spiser. Risikofaktorer som spiller inn kan være lengre perioder uten tilgang til for, høye mengder stivelse og sukker, samt hard trening på tom mage. Dette betyr lavere pH i magesekken i tillegg til økt risiko for at magesyren kommer i kontakt med, og kan skade slimhinnen i den hvite delen.
Mavesår i den røde del (glandulære del)
Den røde delen av magesekken er den nederste delen, som munner ut i den første delen av tynntarmen (duodenum). Magesår i denne delen har i senere år fått mer fokus siden de er vanligere enn først antatt – og ofte kan være vanskeligere å behandle. I denne delen forårsakes ikke magesår primært av syreskader, men av redusert beskyttelse av slimhinnen. Risikofaktorer som smertestillende medisin (NSAID) reduserer prostaglandindannelsen i slimhinnen. Dette reduserer blodgjennomstrømningen og dermed regenerering av slimhinnen. Hvis slimhinnen ikke er i stand til å beskytte seg mot magesyren kan det oppstå magesår.
Magesårsmedisin - hvordan får du best effekt?
Utover å optimere forplanen og redusere stressnivået i forbindelse med hesteholdet, behandles hester med magesår med en type magesårsmedisin som reduserer magesyreproduksjonen. Dermed stiger pH-verdien i magesekken til over 4. Andre typer magesårsmedisin stimulerer prostaglandin-E-syntesen, og øker dermed blodgjennomstrømningen i slimhinnen og fremmer slimdannelsen i magesekken. Dette er alt sammen faktorer som fremmer sårheling, og beskytter slimhinnen mot syreskade. Den høyere pH i magesekken gir slimhinnen ro, så såret kan leges. Men etter endt medisinsk behandling er det nødvendig å gjennomføre endringer i forplan og stallrutiner. Undersøkelser har vist at hvis det ikke gjøres endringer i hestens foring, stress og stallforhold, vil den i løpet av ca. 30 dager utvikle nye magesår av samme grad som før behandlingen. Magesår i den røde delen av magesekken viser seg ofte å respondere dårligere på magesårsmedisin. I vanskelige tilfelle anbefales det derfor ofte at hesten får mindre grovfor til natten. Magesekken kan nå å tømme seg, og hesten kan få sin medisin om morgenen en time før foring.
Bakterier
I senere år diskuteres det oftere bakteriers rolle i utviklingen av magesår. Det er fortsatt ikke funnet dokumentasjon for at bakterier skulle kunne være den direkte årsaken, men det er funnet tilfeller der bakterieinfeksjoner i magesår kan forekomme. Det er sett hos hester som etter lengre tids behandling med magesårsmedisin, uten at ønsket effekt er oppnådd, og infeksjonen menes derfor å være sekundær. I disse tilfellene behandler dyrlegen magesåret med antibiotika, hvilket har ført til fullstendig heling av såret.
Hva med sukker og stivelse?
I hestens magesekk finnes bakterier som forbereder foret på en ytterligere nedbrytningsprosess senere i tarmsystemet. Bakteriene omgjør noe av sukkeret og stivelsen til kortkjedede fettsyrer. Fettsyrene kan fritt bevege seg gjennom celleveggen og inn i cellen, noe som påvirker pH-en og trykket inne i cellen. Dette kan ødelegge cellen. Hvis det samtidig er lav pH i magesekken, så blir denne mekanismen forsterket, og flere celler ødelegges. Når forplanen har et høyt innhold av sukker og stivelse, vil risikoen for utvikling av magesår også øke. Får hesten et fullfor eller tilskuddsfor i tillegg til grovfor, så anbefales det at det samlede innhold av sukker og stivelse ikke overskrider 2g pr kg kroppsvekt pr. dag eller 1g pr. kg kroppsvekt pr. måltid. Har hesten fått konstatert magesår, er de anbefalte mengdene enda lavere. Det anbefales da <1g sukker og stivelse pr. kg kroppsvekt pr. dag og <0,3g sukker og stivelse pr. kg kroppsvekt pr. måltid.
Lucerne
Lucerne er allment anbefalt for å øke tyggetiden og spyttproduksjonen hos hester. I tillegg har Lucerne også et høyt innhold av Calcium, Magnesium og Protein, som alle har en nøytraliserende effekt på magesyre. Et forsøk fra 2015 viste at føll foret med snittet Lucerne hadde en høyere grad av magesår i den røde del av magesekken sammenlignet med hester foret med vanlig høy eller et kommersielt for. Disse funn ble igjen bekreftet hos føll i et nytt forsøk fra 2016. Her testet man snittet Lucerne versus pelletert Lucerne og fant, at føll foret med snittet Lucerne også hadde signifikant flere mavesår i den nederste røde del enn føll foret med pelleterte Lucerne. I tillegg blev det i samme gruppe utført et forsøk i 2017, hvor voksne hester ble foret med hhv. snittet Lucerne eller høy. Også her viste det seg, at gruppen med snittet Lucerne hadde signifikant flere mavesår i den røde delen av magesekken.
