0
Overvekt har blitt en av de mest utbredte ernæringsmessige utfordringene hos hest.
Kort fortalt
Overvekt har blitt en av de mest utbredte ernæringsmessige utfordringene hos hest. Mange hester lever i dag et roligere liv som hobbyhester, samtidig som vi har blitt langt flinkere til å ta vare på dem og sørge for at de aldri mangler fôr. Det er i seg selv positivt, men resultatet kan være at flere hester enn tidligere utvikler overvekt.
Samtidig vet vi at flere raser og enkeltindivider er genetisk disponert for stoffskifteutfordringer og derfor har lettere for å legge på seg enn andre.
Heldigvis har de fleste hesteeiere blitt oppmerksomme på at overvekt ikke bare er et kosmetisk problem. Ekstra fettdepoter kan blant annet føre til økt belastning på ledd, sener og høver, redusert holdbarhet, nedsatt fruktbarhet og økt risiko for alvorlige stoffskifte- og hovrelaterte utfordringer.
Når beslutningen om en slankekur først er tatt, ser vi imidlertid ofte at fôringen blir endret på en måte som faktisk gjør vektnedgangen vanskeligere. Mange hester får rett og slett ikke den riktige balansen mellom energi, protein, fiber, vitaminer og mineraler.
Her er de tre feilene vi oftest ser hos hester som har vanskelig for å gå ned i vekt.
Sukker og stivelse har gjennom mange år vært blant de mest omtalte temaene innen hestefôring. Det er det også en god grunn til.
Stivelse kommer hovedsakelig fra korn som havre, bygg og mais. I tynntarmen brytes stivelsen ned til glukose, som tas opp i blodbanen og påvirker både blodsukker og insulin. For den overvektige hesten i lett eller ingen trening er denne energikilden sjelden nødvendig.
Sukker finnes derimot naturlig i nesten alle planter. Gress, høy, wrap, gulrøtter, rotvekster og mange andre fôrmidler inneholder sukker i større eller mindre mengder. For hester med stoffskifteutfordringer er det viktig å holde sukker- og insulinbelastningen så stabil som mulig.
Problemet er at mange hesteeiere først og fremst fokuserer på sukker- og stivelsesprosenten i kraftfôret.
I virkeligheten utgjør kraftfôret ofte bare en svært liten del av den totale daglige fôrrasjonen. Den klart største delen kommer fra grovfôret og eventuelt gresset på beitet.
Den faktiske sukkermengden kjenner man bare dersom det foreligger en grovfôranalyse.
Et eksempel viser hvor stor forskjellen kan være:
Med grovfôr A får hesten i seg 500 gram sukker per dag, mens den med grovfôr B får i seg 1 500 gram sukker per dag.
Det er en forskjell på 1 kg sukker hver eneste dag.
Men sukker er fortsatt bare én del av regnestykket.
Når målet er vekttap, er energiinnholdet i grovfôret minst like viktig. Et grovfôr kan godt ha et lavt sukkerinnhold og samtidig inneholde mange kalorier. I så fall må man redusere mengden grovfôr for å holde energitildelingen nede, og det er sjelden en fordel.
Hesten trenger store mengder fiber for å opprettholde en velfungerende fordøyelse, tilstrekkelig tyggetid og redusere risikoen for sult og frustrasjon.
Derfor bør valget av grovfôr alltid baseres på både sukkerinnhold, energiinnhold, fiberkvalitet og proteininnhold – ikke bare én enkelt analyseverdi.
En annen feil vi ofte ser, er at hesten riktignok får færre kalorier, men samtidig også for lite protein.
Mange hesteeiere ønsker naturlig nok å redusere mengden kraftfôr under en slankekur. Derfor består fôringen ofte av et konsentrert vitamin- og mineraltilskudd samt en liten mengde fiberrikt fôr som gjør tilskuddet lettere å spise.
Det kan være en god løsning – men bare dersom grovfôret samtidig dekker hele hestens proteinbehov.
Det er langt fra alltid tilfelle.
De siste årene har analyser vist en generell tendens til synkende proteininnhold i grovfôr flere steder i Norden, Tyskland og England. Høy som høstes sent for å oppnå et lavere energiinnhold, inneholder ofte også mindre protein.
Dette gjør protein til ett av næringsstoffene som oftest blir en mangelvare hos hester på slankekur.
Samtidig har den overvektige hesten faktisk et økt behov for protein.
Den ekstra kroppsvekten belaster muskler, ledd og sener ved hver eneste bevegelse. Se for deg en hest som bærer rundt på 50 kg ekstra kroppsvekt. Det tilsvarer omtrent vekten av et nesten fullbåret føll som hoppen måtte bære rundt på hele dagen.
Hvis hesten samtidig ikke får nok protein, øker risikoen for at den mister muskelmasse i stedet for fett.
Det er en uheldig utvikling.
Muskelvev er nemlig det vevet som forbrenner energi. Jo bedre muskulatur hesten bevarer under vektnedgangen, desto lettere blir det både å øke mosjonen og å opprettholde et sunt stoffskifte.
Derfor ser vi ofte at overvektige hester faktisk både er fete og har lite muskulatur.
I mange tilfeller vil et proteinrikt tilskudd med høy biologisk kvalitet – for eksempel Muscle Protein eller Performance Fiber High Protein – være til stor hjelp. Hvilken løsning som er best, avhenger imidlertid alltid av grovfôranalysen og den samlede fôrplanen.
Nettopp derfor anbefaler vi alltid å få analysert grovfôret.
Når sukker, energi, protein og mineraler kan balanseres ut fra konkrete analyseresultater, blir det langt enklere å sette sammen en fôrplan der hesten mister fett, men bevarer muskulaturen.
Den tredje feilen handler om beitet.
Gress er hestens naturlige fôr, men det er samtidig den delen av fôrplanen som er vanskeligst å kontrollere.
De fleste hesteeiere med en overvektig hest forsøker å begrense gressinntaket ved å bruke nedbeitede beiter eller beiter med sparsom vegetasjon. Det virker umiddelbart logisk.
Men her skjer en klassisk feilvurdering.
Mange tenker:
“Det er jo nesten ikke noe gress igjen.”
Det ser riktig ut.
Men årsaken til at det er lite gress å se, er ofte at hestene fortløpende spiser det etter hvert som det vokser opp.
Selv et tilsynelatende nesten bart beite kan produsere overraskende store mengder nytt gress hver eneste dag, særlig i perioder med fuktighet og gode vekstforhold.
Resultatet er at hesten ofte får i seg langt flere kalorier og betydelig mer sukker enn eieren regner med.
Det kan være forklaringen på at vektnedgangen går sakte eller stopper helt opp, selv om resten av fôrplanen ser riktig ut.
Et enkelt lite forsøk kan være svært lærerikt.
Prøv å gjerde inn et mindre område av beitet i én eller to uker. Når du ser hvor mye gress som har vokst opp på så kort tid, blir det ofte langt lettere å forstå hvor mye hestene faktisk rekker å spise i løpet av et døgn.
Du kan dessuten være helt sikker på at hvis hesten går og beiter, så finner den gress den kan spise. Den gjør ikke det uten å få noe ut av det.
De aller fleste utfordringer med vektnedgang skyldes ikke manglende vilje – men manglende kunnskap om hva hesten faktisk får i seg.
En grovfôranalyse gir oversikt over energi, sukker, protein og mineraler og gjør det mulig å sette sammen en fôrplan der hesten får dekket behovene sine uten å få flere kalorier enn nødvendig.
Det gir de beste forutsetningene for et sunt vekttap, der hesten bevarer muskulaturen, får nok fiber og fortsatt trives gjennom hele prosessen.
Er du usikker på hvordan du setter sammen den optimale fôrplanen for en hest som skal gå ned i vekt?
Hos St. Hippolyt hjelper våre fôringskonsulenter hver dag hesteeiere med å finne den riktige balansen mellom grovfôr, protein, energi og mineraler. Du er alltid velkommen til å kontakte din lokale konsulent eller fylle ut vårt elektroniske skjema for fôrplan.
Er utfordringen kanskje også at det er vanskelig å vurdere hvor mye gress det er på beitet? Da kan et stallbesøk være en god investering. Her går vi gjennom hestens hold, grovfôr, beiteforhold og den samlede fôrplanen, slik at du får et solid grunnlag for et sunt og varig vekttap.
Et sunt vekttap skjer gradvis. Hesten bør miste fett uten samtidig å miste nødvendig muskelmasse. Derfor bør en slankekur alltid bestå av en balansert fôrplan med tilstrekkelig grovfôr, protein av høy kvalitet, vitaminer og mineraler kombinert med passende mosjon. Rask vektnedgang eller kraftige reduksjoner i grovfôrmengden anbefales ikke.
Ja, i mange tilfeller. Hvis grovfôret ikke inneholder tilstrekkelig med protein, kan hesten begynne å bryte ned muskelmasse under vektnedgangen. Et passende proteintilskudd kan derfor være en viktig del av fôrplanen, slik at hesten først og fremst mister fett samtidig som den bevarer muskulaturen. Den beste løsningen finner man ved å ta utgangspunkt i en grovfôranalyse.
Ikke nødvendigvis. Selv om beitet ser nesten bart ut, kan det fortsatt vokse frem betydelige mengder gress hver dag som hesten fortløpende beiter på. Det betyr at hesten kan få i seg langt flere kalorier og mer sukker enn man umiddelbart tror. Derfor bør gressinntaket alltid inngå i den samlede vurderingen av hestens fôrplan og vektnedgang.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
