0
Muskler utgjør vanligvis rundt 40 prosent av hestens kroppsvekt og består av fibre som tilpasser seg belastningen de utsettes for.
En markert ryggrad, en svak overlinje eller en bakpart som mangler fylde, får ofte hesteeiere til å tenke på protein. Men muskler bygges ikke gjennom fôring alene. Hesten trenger både riktig treningsbelastning, tilstrekkelig energi og de rette aminosyrene. Samtidig må smerter, utstyr som ikke passer og andre forhold som påvirker bevegelsesmønsteret, utelukkes.
Hestens kropp har mer enn 700 muskler. Hos en gjennomsnittlig hest utgjør muskelmassen rundt 40 prosent av kroppsvekten, mens andelen kan være høyere hos enkelte atletisk avlede hester (spesielt westernhester). Musklene skaper bevegelse, stabiliserer kroppen og hjelper hesten med å bære både seg selv og en rytter.
Når vi snakker om å bygge opp overlinje, rygg eller bakpart, handler det om skjelettmuskulaturen, og det er vanligvis denne muskelgruppen vi sikter til når vi sier «hesten min mangler muskler».
En skjelettmuskel er bygget opp av bunter med muskelfibre. Inne i fibrene finnes mindre strukturer med proteinene aktin og myosin. Når et nervesignal når muskelen, frigjøres kalsium i muskelcellen. Dette gjør det mulig for aktin og myosin å bevege seg i forhold til hverandre, slik at muskelen trekker seg sammen og utvikler kraft. Prosessen krever energi i form av ATP.
For at aktin og myosin skal slippe taket i hverandre, og muskelen igjen skal kunne strekke seg ut, kreves det at magnesium frigjøres.
Ved langvarig arbeid produseres en stor del av energien aerobt, ved hjelp av oksygen. Ved korte og intensive anstrengelser bidrar den anaerobe energiomsetningen (uten oksygen) i større grad.
Musklene inneholder ulike fibertyper. Type I-fibre arbeider langsomt og utholdende, type IIa-fibre kombinerer hurtighet og utholdenhet, mens type IIx-fibre er raske og egner seg til kortvarig, eksplosiv kraft.
Genetikk har betydning for fordelingen, men trening påvirker fibrenes størrelse, stoffskifte og evne til å produsere energi med eller uten oksygen.
Trening belaster muskelfibrene og bryter dem ned. Det høres kanskje voldsomt ut, men det er kroppens signal om at vevet må tilpasse seg belastningen og bli større. Trening er derfor viktig dersom hesten skal utvikle større og sterkere muskler. Det er i restitusjonsperioden kroppen reparerer de påvirkede strukturene og danner nye muskelproteiner. Når dannelsen av muskelprotein over tid er større enn nedbrytningen, kan muskelfibrene vokse og bli sterkere. Dette kalles hypertrofi.
Det er derfor misvisende å lete etter ett fôrprodukt som alene kan gi en fyldigere overlinje. Uten passende belastning får ikke kroppen et tydelig signal om å bygge opp den ønskede muskulaturen. På den annen side gir heller ikke trening ønsket resultat dersom hesten mangler energi eller essensielle aminosyrer til reparasjonen.
Før fôrplanen endres, bør du se på hvordan musklene er fordelt.
En hest med generelt lite muskelmasse mangler fylde flere steder på kroppen. Det kan henge sammen med for lite trening, lavt energi- eller proteininntak, alder, langvarig sykdom eller en periode med bokshvile.
En hest med uhensiktsmessig utviklet muskulatur kan derimot være godt musklet enkelte steder og underutviklet andre steder. Dette kan for eksempel ses dersom hesten kompenserer for spenninger og utfordringer i bevegelsesapparatet, beveger seg anspent eller trenes i en form der rygg- og magemusklene ikke aktiveres på en hensiktsmessig måte.
Se også etter forskjeller mellom høyre og venstre side, ømhet, endret bevegelsesmønster, motvilje under trening og en overlinje som plutselig blir dårligere. Sal, tenner, høver, treningsmetode og eventuelle smerter kan påvirke hvilke muskler hesten bruker.
Seniorhester kan dessuten ha vanskeligere for å opprettholde muskelmassen fordi muskelcellenes reparasjon og energiproduksjon endrer seg med alderen.
En overvektig hest kan samtidig mangle både muskler og styrke uten at det alltid er tydelig, fordi fettdepotene lett kan skjule muskulaturen. Det er derfor viktig å være kritisk når du vurderer hesten. Er det bare fett, eller består fylden faktisk av nyttige muskler?
Regelmessig trening med gradvis økende belastning gjør at muskelfibrene blir større og sterkere. Treningen må tilpasses hesten og målet. Variasjon mellom rettrettende arbeid, overganger, bomarbeid, bakketrening, arbeid fra bakken og riktig grunnridning kan utfordre kroppen på ulike måter. Kvaliteten på bevegelsen er viktigere enn å gjenta mange øvelser når hesten er anspent eller sliten.
Daglig fri bevegelse på beite eller i luftegård teller også. Hester som går på store områder, kan opprettholde en viss grunnform gjennom frivillig aktivitet. Oppvarming forbereder musklene og kretsløpet på arbeidet, mens rolig nedtrapping etter hard trening støtter overgangen til restitusjon.
Husk samtidig at tilpasning krever pauser. Musklene utvikles mellom treningsøktene når hesten får tid, søvn, fôr og ro til å restituere. En plan med passende progresjon og lettere dager gir ofte mer enn mange harde økter etter hverandre.
Muskelarbeid krever energi. Hvis fôrplanen ikke dekker hestens totale energibehov, prioriterer kroppen de mest nødvendige funksjonene, og det blir vanskelig å øke muskelmassen. En tynn hest kan derfor ha behov for både flere kalorier og bedre proteinkvalitet. En overvektig hest kan derimot mangle muskler uten å ha behov for mer energi. Her må fôrplanen tilføre tilstrekkelig med aminosyrer og mikronæringsstoffer uten et unødvendig kalorioverskudd.
Grovfôret er utgangspunktet for fôrplanen. En grovfôranalyse kan vise innholdet av energi og protein og gjør det mulig å vurdere hva som faktisk mangler. Hvis det er behov for flere kalorier, kan lettfordøyelige fibre og fett være aktuelle energikilder. Sukker og stivelse må tilpasses hestens arbeidsform, hold og eventuelle metabolske utfordringer. Hardt og eksplosivt arbeid bruker i stor grad muskelglykogen, mens fett og fibre bidrar med energi til mer aerobt arbeid.
Musklene består av protein, og derfor har protein også svært stor betydning for muskeloppbyggingen.
Protein brytes ned til aminosyrer under fordøyelsen. Disse tas opp og brukes blant annet til å danne muskelprotein. Hestens behov handler derfor ikke bare om antall gram råprotein, men også om hvilke aminosyrer proteinet tilfører, og hvor godt de kan utnyttes. Et høyt proteininnhold på en etikett er ikke i seg selv noen garanti for bedre muskeloppbygging.
Hesten kan danne noen aminosyrer selv, mens de essensielle aminosyrene må komme fra fôret. Lysin, treonin og metionin regnes som aminosyrene som oftest kan begrense proteinsyntesen i hestens samlede fôrrasjon. Hvis én av dem mangler i forhold til behovet, kan ikke kroppen utnytte de øvrige aminosyrene optimalt til å danne nytt vev. Derfor er en balansert aminosyreprofil viktigere enn bare å øke mengden protein.
Gode proteinkilder kan blant annet være luserne, soya og andre proteinrike råvarer. Valget avhenger av hesten og hele fôrplanen.
Her kan du lese mer om hva godt protein til hester er!
Mange voksne hester i lett til moderat arbeid kan få dekket en stor del av behovet gjennom et godt grovfôr, mens unghester, avlshopper, seniorhester, hester i hardt arbeid og hester under opptrening kan ha et større eller mer spesifikt behov. Overskudd av aminosyrer lagres ikke i et eget proteinlager. De brytes ned, og nitrogenet skilles ut. Mer er derfor ikke automatisk bedre.
Muskelen må både kunne motta et nervesignal, trekke seg sammen, slappe av og produsere energi. Natrium, kalium, kalsium og magnesium inngår i disse prosessene.
Muskelarbeid øker kroppstemperaturen, og svetting er derfor en naturlig del av arbeidet. En hest som svetter, mister særlig vann og elektrolytter og kan ha behov for mer enn vanlig salt. Friskt vann skal alltid være tilgjengelig, og tilførselen av elektrolytter må tilpasses svettetap og arbeidsnivå.
Ønsker du å vite mer om elektrolytter, har vi her samlet alt du trenger å vite!
E-vitamin og selen inngår i kroppens antioksidantforsvar og bidrar til å beskytte cellene mot den oksidative belastningen som oppstår under muskelarbeid. B-vitaminer medvirker i energiomsetningen, mens blant annet kobber og sink inngår i en rekke enzymer og i vedlikeholdet av bindevev, som er nært knyttet til muskulaturen. De enkelte næringsstoffene samarbeider, og både mangel og overforsyning kan være uheldig.
Vi har her utdypet informasjonen om antioksidantenes betydning for hestens muskelstoffskifte!
Den beste løsningen begynner med å finne den begrensende faktoren og dermed årsaken til utfordringen.
For noen hester er løsningen en bedre treningsplan. For andre er det flere kalorier, en bedre aminosyreprofil eller å få undersøkt eventuell ømhet. Når bevegelse, fôring og restitusjon trekker i samme retning, får hesten de beste forutsetningene for å utvikle og opprettholde en funksjonell muskulatur.
Er du usikker på om hesten får tilstrekkelig med energi, protein og essensielle aminosyrer, kan en individuell og profesjonelt utarbeidet fôrplan gi bedre oversikt.
Oppgi gjerne hestens vekt, hold, arbeidsnivå, grovfôrmengde og grovfôranalyse, slik at vi fôrkonsulenter kan ta utgangspunkt i hele hestens fôrrasjon og management.
https://ker.com/equinews/muscle-function-diet-and-metabolism-active-horses/
https://ker.com/equinews/feeding-horses-exercise-optimal-recovery/
https://thehorse.com/119091/building-muscle-mass-researchers-study-proteins-role/
De første forbedringene i styrke og bevegelseskvalitet kan komme før en tydelig synlig endring. Synlig muskeloppbygging krever som regel flere uker med konsekvent, tilpasset trening og en fôrplan som dekker hestens behov. Alder, utgangspunkt, sykdom, hold og treningskvalitet påvirker hvor raskt utviklingen skjer.
Ja, men du vet ikke sikkert om protein er den begrensende faktoren. En analyse gjør det lettere å velge riktig mengde og proteinkilde og reduserer risikoen for å tilføre unødvendig mye.
Ja. Fettmasse og muskelmasse er to forskjellige ting. En overvektig hest trenger sjelden flere kalorier, men kan ha behov for bedre trening, en balansert tilførsel av aminosyrer og riktig dekning av vitaminer og mineraler.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
