Hesten trenger protein – og ikke minst trening og hvile – for å bygge muskler!

Men ikke alle hester har en velutviklet og avslappet overlinje. For å oppnå dette kreves fokus på fôring – og ikke minst trening og bevegelse.

Hva er muskler?

Muskler består av muskelfibre som inneholder de kontraktile proteinene aktin og myosin. Disse er ansvarlige for at musklene kan trekke seg sammen og dermed få hesten til å bevege seg. Muskelfibrene er samlet i bunter som omsluttes av bindevev. Musklene inneholder også blodårer som tilfører næring og oksygen, samt nervevev som gir signaler om sammentrekning.

Med andre ord: muskler består av ulike typer protein.
Når vi snakker om hestens muskler, ønsker vi ofte å oppnå tydeligere og større muskelmasse eller muskelkraft. Det er viktig å vite at en hest ikke kan få flere muskelceller – antallet er genetisk bestemt – men cellene kan bli større og sterkere med riktig ernæring og trening.

Hvordan bygger hesten muskler?

Større muskler handler ikke bare om å få nok protein i fôret, selv om musklene består av aktin og myosin.
Det krever en rekke faktorer – i tillegg til spesifikke næringsstoffer – som målrettet og regelmessig trening, og ikke minst hvile etterpå.

Når musklene jobber, sendes signaler fra hjernen til hver enkelt muskelfiber om å trekke seg sammen. Muskelarbeid fører til dannelse av avfallsstoffer (frie radikaler), som fjernes via blodet.
Selve treningen gir mikroskopiske skader i muskelfibrene – en helt naturlig prosess som forbereder kroppen på fremtidig arbeid. Disse skadene trenger næringsstoffer for å repareres. Samtidig lagres protein i muskelfibrene, og det er dette som gjør at musklene vokser.

En annen viktig faktor er regelmessighet. Går det for lang tid mellom treningsøktene, “glemmer” kroppen prosessene som stimulerer muskelvekst, og må starte på nytt.

Store muskler betyr ikke nødvendigvis god kondisjon, fart eller utholdenhet. Dette avhenger av genetikk og treningsmetoder.
Tenk på en bodybuilder – sterk med store muskler, men ikke trent for sprint. I sykkelsporten har sprintere typisk større lår og eksplosiv energi, mens klatrere er små, lette og utholdende. Forskjellen ligger både i genetikken og treningen. Det samme gjelder for hester.

Større muskler eller mer styrke er derfor en kombinasjon av målrettet og regelmessig trening av spesifikke muskelgrupper, riktig fôring og god restitusjon.

Hvor mye protein bør fôrplanen inneholde?

Hestens medfødte antall og type muskelfibre kan ikke endres gjennom trening eller ernæring. Men med riktig trening og fôring kan protein lagres i muskelfibrene, som da blir større.

I Norge og Danmark anbefales 80 g fordøyelig råprotein per fôrenhet hest (FEhest), og i Sverige 3 g per 0,5 MJ metabolsk energi (ME).
Dette anses som tilstrekkelig for vedlikehold av muskelmasse hos voksne sportshester.

Når treningsintensiteten øker, øker også behovet for energi og dermed fôrmengden – og proteininntaket følger med. Derfor bør hesten få nok protein til restitusjon og muskelbygging ved økt trening.
Her er det viktig å fokusere på proteinets kvalitet og aminosyreprofil.

Aminosyrene lysin og treonin er avgjørende for muskelbygging. Med andre ord: selv om fôret inneholder mye protein, vil hesten ikke bygge muskler uten disse aminosyrene.

Overskudd av protein som ikke brukes til muskler eller andre kroppsfunksjoner, behandles i lever og nyrer og skilles ut.
Studier viser at hester tåler store mengder protein uten negativ effekt på prestasjon. Men for mye protein – eller protein av dårlig kvalitet – kan belaste kroppen unødvendig og føre til muskeltretthet, økt varmeproduksjon og mer urin.

Hvorfor må hesten hvile etter trening?

Det er under hvile at hesten reparerer de små skadene i musklene som oppstår under trening. Det er også da proteiner og sukker lagres i musklene.

Hesten må få nok tid til å restituere etter trening.

Hos mennesker finnes et kort tidsrom – “the window of opportunity” – ca. 30-60 minutter etter trening, hvor kroppen er ekstra mottakelig for å fylle opp glykogenlagrene.

Hos hester fungerer det annerledes: det kan ta 72 timer eller mer å fylle opp glykogenlagrene etter hard trening eller konkurranse.

Hvor lang tid det tar, avhenger blant annet av fôring. En diett med lite sukker og stivelse kan påvirke dette.
Hester i hard trening eller som konkurrerer flere dager på rad, kan ha nytte av å få både sukker og stivelse i det daglige fôret.

Mengden er ikke klart definert, og store mengder sukker og stivelse etter trening gir ikke samme effekt som hos mennesker.
Det er kjent at hester som kun fôres med grovfôr og vitaminer bruker lengre tid på å fylle opp glykogenlagrene.

Er du usikker på om hesten din får nok protein av god kvalitet til å bygge muskler, eller om den klarer å fylle opp glykogenlagrene etter trening?

Ta kontakt med din lokale konsulent for veiledning – eller fyll ut vårt fôrplansskjema på nettsiden, så kommer vi tilbake til deg så snart som mulig!

Kilder

Ringmark, S. (2014). A Forage-Only Diet and Reduced High Intensity Training Distance in Standardbred Horses. Growth, Health and Performance. Doctoral Thesis. Faculty of Veterinary Medicine and Animal Science. Department of Animal Nutrition and Management. Swedish University of Agricultural Sciences, Uppsala.

Snow, D. H., Harris, R.C., Harman, J.C. and Marlin, D.J., (1987). Glycogen repletion following different diets. In equine exercise physiology 2(ed. JR Gillespie and NE Robinson), pp 701-710. ICEEP publications, Davis CA, USA.

Geor, R.J., Harris, P.A., Coenen, M., 2013. Equine Applied and Clinical Nutrition. Saunders Elsevier, Edinburgh

Graham, P. M., Ott, E. A., Brendemuhl, J. H., and Tenbroeck, S. H., (1994). The effect of Supplemental Lysine and Threonin on Growth and Development of Yearling Horses. J. Anim. Sci. 72:380-386.

Jansson, A. and Lindberg, J. E., (2012). A forage-only diet alters the metabolic response of horses in training. Animal, 6:12 pp. 1939-1946.

Lacombe, V.A., Hinchcliff, K.W., Kohn C.W. Devor, S.T. and Taylor, L.E., (2004). Effects of feeding meals with various soluble-carbohydrate content on muscle glycogen synthesis after exercise in horses. American Journal of Veterinary Research. 65, 916-923