Muskelutfordringer hos hester

Equine Myopathy er en fellesbetegnelse for ulike former for genetisk betingede muskellidelser. Under denne betegnelsen finner vi både PSSM1 og PSSM2, som nå kalles MIM (muscle integrity myopathy). MIM omfatter flere varianter, der PSSM1 er en såkalt ”lagringsmyopati” – en muskellidelse der hesten lagrer unormalt store mengder sukker i musklene, noe som i verste fall kan føre til krysslammelse.
Vi tar opp dette temaet fordi vi ser at det blir stadig vanligere blant hester.
Både hos varmblods- og kaldblodshester ser vi mer edle typer med større bevegelser. Som unge viser de ofte stor gang og potensial, men med økende alder blir gangen strammere og stivere, og arbeidslysten avtar.
Det kan selvsagt ha flere årsaker, men en fellesnevner kan være ulike utfordringer med muskelstoffskiftet – altså MIM. Enkelt sagt: muskler som av en eller annen grunn ikke fungerer optimalt.

Symptomer på MIM

Hester med muskulære utfordringer kan vise forskjellige symptomer i ulike situasjoner. De oppstår ofte første gang når hesten er mellom 7 og 10 år, men kan også vise seg tidligere – spesielt ved stress eller traumer.

Både fysiske og psykiske symptomer kan forekomme.

Eksempler på symptomer:

• Endringer i muskelens overflate, mer ujevn struktur
• Muskelristninger uten grunn
• Dårlig muskelsetting på overlinjen og bakparten
• Raskt vekttap
• Høy muskeltonus

Endringer i bevegelse:

• Smertebetinget motvilje mot å bevege seg
• Passgang i skritt
• Tap av takt i vendinger
• Forsinket bakbensbevegelse
• Stikkende, ”forfangenhetslignende” gang
• Vansker med å reise seg eller uvillighet til å legge seg

Ved ridning/arbeid:

• ”Eksploderer” plutselig uten forvarsel
• Lydsensitiv
• Stivhet og økt svetteproduksjon
• Tung på hånden og problemer med bæring
• Unge hester med store bevegelser får ofte økende utfordringer under utdanning

Ved håndtering:

• Berøringsøm og motvillig ved salting, pussing og hovslager, særlig ved løft av bakben. Tendens til gjordkrampe.
• Lett skremt
• Problemer med å laste i henger
• Endringer i temperament/personlighet

Hesten trenger ikke å ha alle symptomene, og graden varierer ut fra hvilken MIM-variant den er påvirket av.

Genetiske årsaker til muskelutfordringer

MIM er genetisk betinget. Mange hester kan ha anlegg for slike muskelforandringer uten å vise symptomer. Tilstanden forekommer hos både varmblods- og kaldblodsraser.
Det er i dag identifisert flere genvariasjoner som påvirker muskelstoffskiftet negativt på ulike måter. Følgende gener er foreløpig funnet å påvirke de aktuelle proteinene i hestens kropp:

Erfaringer og genetiske varianter

Erfaring viser at jo flere genforandringer en hest har – både ulike varianter og om de kommer fra begge foreldrene – desto større er risikoen for at symptomene viser seg. Særlig bemerkelsesverdig er at PX-varianten ser ut til å forverre effekten av de andre variantene. Det antas derfor at variantene påvirker hverandre på en uheldig måte.

I dag diskuteres det også om det finnes en P5- og P6-variant, men de aktuelle genene og proteinene er ennå ikke identifisert.

Hvordan de ulike variantene påvirker muskelcellene

De enkelte genvariantene påvirker muskelcellene på forskjellige måter.

• P2-, P3- og P4-variantene påvirker proteiner som er involvert i selve muskelstabiliteten. Det er den såkalte Z-skiven i hver sarkomer som blir påvirket. Z-skiven sørger for at muskelfiberen er stabil slik at den kan trekke seg sammen.
• P8-varianten gir også ustabile muskelceller, men her er årsaken at det berørte proteinet er involvert i den oksidative beskyttelsen av cellemembranen. Denne varianten har derfor behov for ekstra antioksidanter, særlig E-vitamin.
• PX-varianten påvirker en regulerende del av natrium/kalsium-pumpen i muskelcellene. Denne pumpen styrer muskelens sammentrekning etter et nervesignal. PX-varianten forstyrrer denne kjemiske koblingen. Hester med denne varianten har ofte et mer nervøst og reaktivt temperament.
• K1-varianten påvirker kollagen IV, som finnes i den ekstracellulære matrisen mellom muskelfibrene. Dette kan føre til ustabile og svake muskler.

Samlet betegnes disse variantene som MIM (muscle integrity myopathy), tidligere kjent som PSSM2, men symptombildet varierer med hvilken variant hesten har.

Håndtering av hester med muskelutfordringer

Siden disse utfordringene skyldes genetiske feil, kan de ikke helbredes.
Riktig fôring, trening og management kan likevel bidra til at hesten fungerer godt – også som konkurransehest.

Fôring

Grunnlaget bør være lavt sukker- og stivelsesinnhold, altså kornfritt fôr. Dette er spesielt viktig for hester i vedlikehold og lett arbeid – her bør totalinnholdet være under 10 %. Hester i hardere arbeid tåler noe mer, men det må fortsatt begrenses.

Energien bør komme fra fiber og fett, og hesten bør få ekstra næringsstoffer som støtter muskulaturen, blant annet magnesium, E-vitamin og mangan.
Proteinbehovet er som regel forhøyet, spesielt behovet for de essensielle aminosyrene lysin, metionin og treonin.

For hester med PX-varianten er det viktig å unngå for mye kalsium, siden varianten påvirker natrium/kalsium-pumpen. Luserne, som inneholder mye kalsium, tolereres derfor ofte dårlig.

Det er store individuelle forskjeller, så fôrplanen må tilpasses den enkelte hest.

Erfaring viser også at hester med muskelproblemer ofte har utfordringer i mageslimhinnen på grunn av ubehag i kroppen, og dette bør tas hensyn til i fôrplanleggingen.

Kilder

Fritz, K. L., McCue, M. E., Valberg, S. J., Rendahl, A. K., & Mickelson, J. R. (2012). Genetic mapping of recurrent exertional rhabdomyolysis in a population of N orth A merican T horoughbreds. Animal genetics, 43(6), 730-738.

McCue, M. E., Valberg, S. J., Jackson, M., Borgia, L., Lucio, M., & Mickelson, J. R. (2009). Polysaccharide storage myopathy phenotype in quarter horse-related breeds is modified by the presence of an RYR1 mutation. Neuromuscular Disorders, 19(1), 37-43.

McCue, M. E., Valberg, S. J., Lucio, M., & Mickelson, J. R. (2008). Glycogen synthase 1 (GYS1) mutation in diverse breeds with polysaccharide storage myopathy. Journal of veterinary internal medicine, 22(5), 1228-1233.

McCue, M. E., Valberg, S. J., Miller, M. B., Wade, C., DiMauro, S., Akman, H. O., & Mickelson, J. R. (2008). Glycogen synthase (GYS1) mutation causes a novel skeletal muscle glycogenosis. Genomics, 91(5), 458-466.

Valberg, S. J., McKenzie, E. C., Eyrich, L. V., Shivers, J., Barnes, N. E., & Finno, C. J. (2016). Suspected myofibrillar myopathy in Arabian horses with a history of exertional rhabdomyolysis. Equine veterinary journal, 48(5), 548-556.

Williams, Z. J., Bertels, M., & Valberg, S. J. (2018). Muscle glycogen concentrations and response to diet and exercise regimes in Warmblood horses with type 2 Polysaccharide Storage Myopathy. PloS one, 13(9), e0203467.

www.Equiseq.com, sidst besøgt August 2022

https://www.st-hippolyt.de/wissen/wissenswertes/equine-myopathien-pssm-1-und-pssm-2, sidst besøg oktober 2022