0 0,00 NOK
0 0,00 NOK
Sendes innen 2-4 arbeidsdager
Gratis fôrveiledning
Sikker betaling med kredittkort

Når er hesten min for tynn?

Genetikk og hestens stofgfskifte bestemmer økningen i kroppsmasse. Metabolisme bestemmer hvor raskt kroppen forbrenner energi. Et langsom stoffskifte kan fungere med lite energi, og omvendt vil et raskt stoffskifte kreve mer energi for å fungere skikkelig. I samsvar med den genetiske sammensetningen til de enkelte raser, f.eks. Fullblodshester trenger mer fôr enn kaldblodshester for å opprettholde figuren.

Oppbygning av hestens hòld

Har du en hest i stallen  som er for tynn, er det viktig å finne årsaken. Ofte kan det skyldes et parasittangrep, eller problemer med tennene. Hos eldre hester kan der være problemer med stoffskiftet. Er hesten for tynn, kan den mangle fett, muskler eller begge deler. Alt etter hva den mangler, må du se forskjellig på fôringen.

 

Ubalanser i stoffskiftet forekommer oftest hos eldre hester, noe som kan være en medvirkende årsak til tap av muskelmasse. Dersom hesten ikke går opp i vekt selv om den får store mengder kraftfôr, kan du få vurdert fôrplanen med tanke på næringsbalansen. Det er også lurt å få hesten undersøkt av veterinær.

Psykologiske årsaker som stress i forbindelse med miljøskifte eller høye prestasjonskrav kan også være årsaken til at hesten din mangler hòld.

Dersom ingen av disse problemene er årsaken, og du ikke kan se sykdomsrelaterte grunner, så kan du se på om fôringen kan forbedres til en mer individuell løsning som passer akkurat til denne hesten.

 

Genetikk og hestens stoffskifte bestemmer økningen i kroppsmasse. Metabolisme bestemmer hvor raskt kroppen forbrenner energi. Et langsom stoffskifte kan fungere med lite energi, og omvendt vil et raskt stoffskifte kreve mer energi for å fungere skikkelig. I samsvar med den genetiske sammensetningen til de enkelte raser, f.eks. Fullblodshester trenger mer fôr enn kaldblodshester for å opprettholde figuren.

 

Videre forbruker en nervøs hest mer energi enn en roligere hest, som lettere kan «spare på» energireservene sine. Når en hest får for lite energi fra karbohydrater, protein eller fett, vil kroppen bruke reservene, noe som resulterer i vekttap. I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan du kan unngå dette.

 

Hvordan får hesten energi til å legge på seg?

Grunnlaget for energiforsyningen dekkes gjennom tilførsel av gress og fermenterbare fibre (f.eks. fra gress, høy eller ensilage), fett eller oljeholdige frø og mindre mengder lettfordøyelige karbohydrater som stivelse og sukker (f.eks. fra korn eller frukt). I tilfeller hvor hesten ikke inntar nok energi til at den går opp i vekt, må fôrmengden økes eller fôringen endres slik at den inneholder mer energi.

 

Råfibre

Råfiber er basis for hesten, og er alfa & omega for at tarmsystemet og fordøyelsen skal fungere, derfor er det er viktig å sikre førsteklasses kvalitet. Hestens fôr (gress, høy eller ensilage) utgjør størstedelen av energikilden. Fiberdelen av en plante består hovedsakelig av cellulose, hemicellulose, pektin og lignin. Jo eldre gresset er, jo mer trestoff i form av ligning inneholder det. Ligningen er ikke fordøyelig for hesten.

For godt hestehøy eller ensilage anbefales det å ta første slått fra begynnelsen til midten av gressets blomstring. Avhengig av været vil det vanligvis være fra midten av mai til midten av juni.

Cellulose og hemicellulose fordøyes av hesten ved hjelp av mikroorganismer i blindtarm og baktarm. Dette gir en for hesten fysiologisk brukbar form flyktige fettsyrer: acetat (eddiksyre), butyrat (smørsyre) og propionat (propionsyre).

 

Disse flyktige fettsyrene blir deretter absorbert av tarmslimhinnen og tatt med blodstrømmen til de stedene der energi trenges. Ved overskudd avsettes fettsyrene som en energireserve i fettvevet eller omdannes til glukose og lagres som muskelglykogen. Nøysomme hester kan dekke energibehovet for forbrenning utelukkende fra grovfôr. I så fall er det viktig å sørge for at mineralbehovet dekkes ved å tillegsfôre et mineral- og vitamintilskudd. For å unngå fordøyelsesproblemer eller forbedre kvaliteten på grovfôret ved å øke variasjonen i hestens daglige fôr og dermed sikre et bredere spekter av ulike fibre og andre næringsstoffer, kan grovfôret suppleres med produkter fra Glyx-Wiese-serien vår.

 

Tilskudd med fornuft

Produktene i Glyx-Wiese-serien er alle basert på fibre dyrket i et beskyttet område nær Bodensjøen i Tyskland. Disse vannvernområdene er svært næringsrike, har svært stabile klimaforhold og dyrkes med tanke på bærekraft. Dermed opprettholdes et stort artsmangfold, og hurtigvoksende gresstyper holdes bevisst på et lavt nivå. Mer enn 25 forskjellige urter og 15 typer gress sørger for fylde og livsviktige stoffer i alle produktene i GlyxWiese-serien. Umiddelbart etter innhøsting tørkes første og andre slått av disse uberørte områdene forsiktig med varmluft. Dermed unngås forurensning med støv og skitt fra bakken, og utviklingen av mikroorganismer i fibrene minimeres.

Den skånsomme behandlingen og tørkingen rett etter høsting garanterer et sunt, hygienisk og funksjonelt produktutvalg med St. Hippolyts GlyxWiese.

 

Hele produktutvalget er helt fritt for ekstraherte eteriske oljer og inneholder kun naturlige, hele urter. Den behagelige duften fra urtene stammer altså fra det naturlige innholdet av de eteriske oljene som finnes i de mange urtene i produktene. I tillegg til bruk av GlyxWiese-produktene, kan rasjonen suppleres med Luzerne-Mix dersom energi- og proteinbehovet økes.

 

Krybbefôr

Når energibehovet ikke kan dekkes med grovfôr, er det vanlig å supplere med korn for å øke energiinnholdet. Korn inneholder stivelse, og hestens utnytter energi fra stivelse svært effektivt.

Stivelsen omdannes ved en enkel, enzymatisk prosess i tynntarmen til enkle sukkerarter som går over i blodet. Dermed kan energien raskt bli tilgjengelig for hesten. Også her blir energioverskudd lagret i form av muskelglykogen eller omdannet til fett og lagres i fettvevet.

 

Den begrensende faktoren for hestens evne til å fordøye stivelse, er produksjon av enzymet amylase, som slippes ut i hestens tynntarm. Hestens amylaseproduksjon er lav og tilsvarer cirka 10 % av hva et menneske er i stand til å produsere. Hesten har heller ikke amylase i spyttet slik vi mennesker har. Hvis det ikke er nok amylase tilstede i tynntarmen, vil en stor del av stivelsen passere tynntarmen ufordøyd, og havne i blindtarmen og tykktarmen, der den fermenteres av mikroorganismer.

 

Det er flere grunner til å prøve å forhindre dette: For det første er mengden energi som frigjøres ved gjæring av stivelse mye lavere enn ved den enzymatiske fordøyelsen. For det andre danner mikroorganismene laktat

(melkesyre), som gjør at pH-verdien i tykktarmen synker når det er for mye gjæring av stivelse. Dette fallet i pH kan føre til at de fiberfordøyende mikroorganismene dør. Når mikroorganismer dør, skiller de ut endotoksiner (gifter), som tas opp i blodet og fraktes rundt i hele organismen. Det kan forårsake sykdommer.

Men stivelse er ikke bare stivelse. Studier har vist at stivelse fra havre lett fordøyes av enzymet amylase. Man antar at den precesale fordøyeligheten, dvs. fordøyeligheten i tynntarmen før blindtarmen er spesielt høy.

Stivelsesmolekylene fra bygg og mais må først hydrotermisk behandles slik at de kan få høy tynntarmsfordøyelighet hos hesten. Fôring med ubehandlet bygg og mais kan føre til fordøyelsesproblemer hos hesten.

 

Fett

Fett gir en god mulighet til å øke energiinnholdet i fôret, men det er noen faktorer du må være oppmerksom på. Flere ulike typer fett er godt beskrevet i forhold til hesternæring. Slike kilder er for eksempel linfrø, maiskim, solsikkefrø, soya, riskli og kokosolje. Det avgjørende er altså smaken og fordøyeligheten til de enkelte fetttypene.

 

Linfrø, solsikkefrø og maiskimolje har en høy andel umettede fettsyrer og høyere fordøyelighet enn en olje med overveiende mettede fettsyrer som kokosolje. Fettfordøyelsen skjer i fremre del av tynntarmen. For å sikre god spaltning må alt fett emulgeres – d.v.s. gjøres tilgjengelig for fordøyelsesenzymene.

Galle fungerer som en emulgator og produseres av leveren. Når fettet emulgeres, splittes det av enzymet lipase til fettsyrer og monoglyserider, som deretter absorberes.

 

Hesten har ingen galleblære, og derfor skilles det bare ut den mengden som kontinuerlig dannes i leveren. Uforholdsmessig store oljetilsetninger  kan derfoer skade leveren og redusere fiberfordøyelsen i hestens tykktarm. Det er derfor smartere å gi små mengder olje eller oljeholdige frø i løpet av dagen.

 

Sammendrag

Magre hester kan tilbys «fri tilgang» på grovfôr.

Dersom kvaliteten på grovfôret ikke er optimal, eller hvis hesten ikke kan tygge strukturrikt høy eller ensilage, bør det tilbys supplerende fiberprodukter. Bløtlagte GlyxWiese Høycobs eller GlyxWiese Seniorfiber er et optimalt valg som sikrer hesten tilgang til livsviktig råfiber.

 

På grunn av den lavere amylaseaktiviteten til hesten er det ikke alltid lurt å bruke store mengder korn hvis hesten din er under hòld. Det beste er en kombinasjon av korn, råfibre, verdifulle oljer og oljefrø. Alle disse komponentene finnes i våre fôrprodukter. For muskelbygging anbefaler vi NaturMüsli SOLO og Performance Fiber High Protein, som begge tilfører verdifulle fibre og et høyt innhold av utvalgte aminosyrer. I tillegg kan et økt energibehov dekkes ved hjelp av Leinöl,HippoLinoleller EquiMall forte, som også fungerer som appetittstimulerende midler.

 

Hester som har mistet muskelmasse på grunn av alder, men som ellers ikke lider av noen sykdommer, kan sikres fullfôring med NaturMüsli SENIOR eller NaturMüsli SOLO. Dette gir hesten tilgang til både forspirte, varmebehandlede og fermenterte kornflak, struktur i form av verdifulle fibre fra GlyxWiese-serien og GlyxWiese Lucerne Mix samt lett tilgjengelig energi fra kaldpresset olje og oljeholdige frø.

 

Hester som ikke kan fôres med korn på grunn av sykdom kan fôres med fiberbaserte produkter som NaturMüsli SOLO, EquiGard eller GlyxWiese Müsli, sammen med en komplett mineralblanding, som Gemüse-Kräuter-Mineralien Nordic.

 

For spesiell støtte av tarmfloraen og aktiv fordøyelse anbefales Glyx-Mash med prebiotiske fibre. På grunn av den lave glykemiske indeksen i disse produktene, kan de med fordel brukes til hester med ubalanser i stoffskiftet eller med en delikat mage-tarmkanalen.

 

 

Body Condition Score (BCS)

Er du i tvil om hesten din er under, over eller i passe hòld? Så kan vi anbefale at du bruker denne guiden til å vurdere. Guiden er utarbeidet i samarbeid med Kentucky Equine Research Institute, og tar utgangspunkt i Hennecke-skalaen

5 anses å være den optimale poengsummen.

Områder på kroppen, hvor bcs måles

A: Fettavleiring på nakken

B: Fettdepot på manken

C: Fettavsetning langs ryggraden

D: Fettdepot i flankene

E: Fettdepot på innerlår

F: Fettdepot ved haleroten

G: Fettdepoter bak skulderen

H: Lag med fett over ribbeina

I: Fettlagring ved overgang fra skulder mot nakke

 

 

1 – Underernært – veldig avmagret
Hesten er ekstremt avmagret, ryggraden, ribbeina, halerot og hoftehjørner er sterkt fremtredende. Benstruktur fra manke, skuldre og nakke er tydelig, der er absolutt ikke noe fett.

2 – Veldig mager
Hesten er avmagret, det er veldig lite fett lang ryggrad, ribbein, halerot. Hoftehjørner og sittebeinsknuten står frem, manekam, skuldre og nakkestruktur er synlige.

3 – Mager
Rygg og ribben er synlige, men dekket med et lett fettlag. Haleroten fremtredende, enkelt ledd i ryggen ikke synlig, hoftehjørner avrundet men lett synlige, sittebeinsknuter ikke synlige, manke, skuldre og nakke fremtredende.

4 – Slank til mager
Litt skarp over ryggen, ribbekonturene synlige, svakt fremtredende halerot. Fettpolstring kan sees rundt på kroppen. Hoftehjørner kan anes, men er ikke fremtredende. Manekam, skuldre og hals ikke utpreget tynn.

5 – Optimal
Ryggen er rett (ingen kanter), ribben ikke synlige men føles tydelig, haleroten litt myk, tornespissen ved manken ser avrundet ut, skuldre og nakke ikke avgrenset fra kroppen.

6 – Litt overvektig
Liten fordypning langs ryggraden kan forekomme, fast fettlag over ribbeina, mykt fett ved haleroten, begynnende fettdepot på siden av manken, skuldrene og langs begge sider av halsen.

7 – Litt fett
Tydelig fordypning langs ryggsøylen, enkelte ribben kan føles, men mellomrommet er fettfylt. Fettet ved haleroten er bløtt, synlige fedtdepoter ved halskamm, bak skuldre og på halsen.

8 – Fett
Fordypning langs ryggraden, ribbeina vanskelig å kjenne, fettet ved haleroten er veldig mykt, området rundt nakkekammen og bak skuldrene er fylt med fett. Halsen tyknet av fett, fettavleiringer på innsiden av baklår.

9 – Ekstremt fett (ikke avbildet)
Utpreget fortykket nakke, man og skuldre. Ingen avgrensning av skuldre og manke, fettavleiringer bak skuldre, på ribbeina og på ryggen. Flanken er fylt, hoften kan ikke sees. Veldig tydelig nedsunket ryggrad, fettavleiringer ved gjord og på magen, kjønnsåpninger og jurene kan være hovne.

Del denne artikel:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

Innholdsfortegnelse

Relaterede indlæg
Innkjøpskurv
Your cart is emptyTilbage til shop
Søk etter produkt eller artikkel
Hippolyt logo
Forhandlerinnlogging

Logg inn med dine innloggingsdetaljer under

Har du problemer – kontakt oss