0
Hjem Artikler Slik fôrer du det moderløse føllet

Slik fôrer du det moderløse føllet

– og gir det den beste starten på livet

Skrevet av St. HIppolyt
Oppdatert den 1. mars 2026

Slik fôrer du det moderløse føllet

Når et føll blir moderløst – enten fordi hoppa dør eller avviser føllet – står man som hesteeier plutselig med et ansvar som både er følelsesmessig tungt og praktisk krevende. En hoppe som ikke kan produsere melk, skaper tilsvarende utfordringer. Det moderløse føllet har ikke bare mistet sin primære næringskilde, men også den viktigste biologiske «støttefunksjonen» i livet: råmelk, varme, trygghet, adferdsregulering og sosial læring. Derfor handler fôring av et moderløst føll ikke bare om kalorier og liter melk, men om å støtte hele føllets overlevelse og utvikling.

Står du i denne situasjonen, anbefaler vi at du har tett kontakt med en erfaren veterinær på området!

 

Her får du en kort oppsummering

av de fem viktigste fokusområdene. Du kan lese mer utdypende om dem videre i blogginnlegget.

  • Sikre råmelk raskt – immunforsvaret kan ikke vente
  • Velg en god melkeerstatning til føll – ikke «nødløsninger»
  • Gi små måltider ofte – store måltider øker risikoen for løs mage
  • Hygiene er avgjørende – ellers kan melken i seg selv bli et problem
  • Tenk sosialisering fra start – føllet må lære å være hest

 

Første prioritet:

råmelk (colostrum) og immunforsvar

Et føll kan bli moderløst i ulike aldre, og dersom det verste skulle skje at hoppa dør under føllingen, må fokuset umiddelbart være på råmelksinntaket.

Det mest akutte problemet hos et nyfødt moderløst føll er ikke energimangel, men manglende beskyttelse mot infeksjoner. Føll fødes uten antistoffer og dermed uten et fungerende immunforsvar, og er derfor helt avhengige av å ta opp immunoglobuliner via hoppas råmelk. Nettopp derfor er råmelk det aller første du må sikre – helst så raskt som mulig. Føllet har maksimalt 48 timer til å ta opp råmelk, før tarmslimhinnen «lukker» for opptak.

Hvis hoppa fortsatt er til stede, bør man forsøke å melke ut råmelk, selv om hun ikke aksepterer føllet. Alternativt kan råmelk skaffes fra en annen hoppe (helst samme dag), eller man kan bruke et kommersielt råmelksprodukt i samråd med veterinær. Erfarne oppdrettere fryser ofte ned nødreserver fra gode hopper nettopp for slike situasjoner.

Hovedbudskapet er at man ikke kan «vente og se» i et moderløst-føl-scenario. Rask handling kan gjøre en målbar forskjell for føllets overlevelse.
Er du i tvil om føllet har fått nok råmelk, kan veterinæren ta en blodprøve og måle antistoffnivået.

 

Når råmelken er sikret:

valg av melkeløsning

Etter råmelken melder neste spørsmål seg: Hva skal føllet leve av de første månedene?

I praksis har man tre alternativer:

  • Ammehoppe
  • Melkebank/hoppemelk fra annen hoppe
  • Melkeerstatning i pulverform

Den biologisk beste løsningen er en ammehoppe, men dette er ikke alltid realistisk – verken logistisk eller tidsmessig. Mange velger derfor å fostre opp føllet på melkeerstatning, noe som kan fungere godt dersom man arbeider systematisk med hygiene, fôringsrutiner og overvåking av føllets trivsel.

 

Melkeerstatning:

kvalitet og korrekt blanding er avgjørende

Melkeerstatning til føll er ikke bare «melkepulver». En god melkeerstatning er utviklet spesielt for føllets fordøyelsessystem og behov for aminosyrer, fett, mineraler og energi i en fase med ekstrem vekst. Derfor bør man velge et produkt som er utviklet spesifikt til føll – ikke kalveerstatning eller hjemmelagde blandinger.

En god melkeerstatning til moderløse føll bør inneholde:

  • ca. 15 % fett
  • ca. 22 % råprotein
  • mindre enn 0,5 % fiber

Dersom det ikke er mulig å skaffe melkeerstatning til føll, kan kumelk brukes midlertidig dersom det tilsettes 20 g dekstrose per liter melk. Likevel er et godt sammensatt føllespesifikt produkt alltid å foretrekke.

En sentral utfordring for moderløse føll er at de naturlig ville die svært ofte i små mengder. Når mennesker fôrer, blir det lett færre og større måltider – noe som øker risikoen for løs avføring, mageubehag og ustabil væske- og energibalanse. Derfor bør fôringsplanen legge til rette for små mengder fordelt over mange fôringer, spesielt i starten.

 

Fôringsfrekvens:

små måltider, høy stabilitet

De første ukene bør man tenke «kontinuerlig ernæring» fremfor «måltider». Føllets mage-tarmkanal er tilpasset hyppig dieadferd, og store melkemengder på én gang belaster fordøyelsen. Det kan sammenlignes med den voksne hesten, som helst bør ha kontinuerlig tilgang på grovfôr uten lange pauser.

Oppfostring av et moderløst føll er derfor et intensivt prosjekt – særlig hvis føllet bare er noen få dager gammelt. Da må det fôres omtrent hver andre time, døgnet rundt. Nattfôringer, rengjøring av utstyr og kontinuerlig observasjon er tidskrevende, og derfor krever moderløse føll en plan som også er gjennomførbar i praksis for eieren.

Et godt prinsipp er: heller litt for ofte enn for mye av gangen. Følg alltid føllets respons – avføringskonsistens, buk, appetitt, energinivå og vekt er de viktigste indikatorene.

 

Veiledende fôringsintervaller:

Føllets alder  Timer mellom fôringer
1-6 dager 2
7-14 dager 3
15 dager til 5. uke 4

Om natten kan intervallene være noe lengre.

 

Daglig melkemengde (veiledende)::

Føllet alder  % af kroppsvikt indtaget liter melk
1 dag 15 %
2 dager 22-23 %
7 dager og eldre 25 %

 

Hygiene:

den «usynlige» faktoren som avgjør suksess

Ved flaskefôring eller bøttefôring er smittepress en reell risiko. Melkerester er et ideelt vekstmiljø for bakterier, og moderløse føll er ekstra sårbare fordi immunforsvaret ofte er svekket – spesielt hvis råmelksinntaket har vært utilstrekkelig.

Derfor må rutiner for blanding, oppbevaring og rengjøring være konsekvente. Det handler ikke om å være hysterisk, men om å være profesjonell. Dette er også en av grunnene til at moderløse føll kan være mer krevende enn «vanlige» føll, selv om de virker sterke og vitale i starten.

Det anbefales også å lære føllet å drikke melkeerstatning fra bøtte eller skål fremfor flaske, da dette er enklere å holde hygienisk.

 

Overvåking av trivsel:

avføring, vekst og adferd

Et moderløst føll kan raskt komme på etterskudd uten tydelige varselsignaler. Følg derfor utviklingen tett:

  • Drikker det stabilt og frivillig?
  • Har det god energi mellom fôringene?
  • Er avføringen normal, eller endrer konsistensen seg?
  • Er buken oppblåst eller spent?
  • Ser du tegn til dehydrering eller slapphet?

Endret avføringskonsistens er en av de vanligste utfordringene ved oppfostring på melkeerstatning. Dette henger ofte sammen med for store måltider, for høy konsentrasjon eller for raske endringer.

Blir føllet sløvt, slutter å drikke, får feber eller virker påvirket, skal veterinær kontaktes umiddelbart. Hos unge føll kan tilstanden endre seg svært raskt.

 

Introduksjon av fast fôr:

tidlig – men med omtanke

Selv om melk er hovednæringen i starten, vil de fleste føll begynne å smake på fast fôr relativt tidlig. Dette er positivt, da det stimulerer fordøyelsens utvikling og forbereder føllet på en gradvis overgang til grovfôr og kraftfôr.

Føllets fordøyelse er fortsatt under utvikling og tåler ikke store mengder. Kvalitet er viktigere enn mengde.

Kraftfôret bør være:

  • lettfordøyelig
  • smakelig
  • tilpasset vekst med riktig protein- og mineralinnhold
  • fritt for støv, mugg og store kvalitetsvariasjoner

Målet er ikke å «fete opp» føllet, men å legge et solid fundament for korrekt vekst. Feil i denne fasen kan påvirke knokler, sener og ledd langt inn i voksen alder.

 

Les mer her:

Derfor er det viktig hvordan du fôrer det unge föllet

Når kan man slutte med melk?

Avvenning har ingen fast dato – det er en prosess. Mange moderløse føll kan gradvis trappes ned i melk når de spiser stabile mengder kraftfôr og trives, men dette må skje gradvis for å unngå både vekttap og stress.

Noen føll klarer overgangen raskt, mens andre trenger mer tid.

Dette avhenger blant annet av:

  • alder
  • temperament
  • helsetilstand
  • hvor godt de spiser fra krybben
  • om de har sosial støtte i flokken

Moderøshet kan gjøre avvenning mer kompleks, fordi føllet mister både melk og en viktig trygghetsfaktor. Det er derfor en fordel om føllet kan gå sammen med en rolig artsfrende, slik at det ikke vokser opp med mennesker som sin primære «flokk».

 

Sosialisering og adferd:

fôring er også oppdragelse

Hos St. Hippolyt Nordic ser vi ofte at moderløse føll enten blir svært menneskefikserte eller mer stressfølsomme, nettopp fordi de mangler hoppas naturlige læring i de første månedene. Moderløse føll har ikke bare ernæringsmessige utfordringer, men også utviklings- og adferdsmessige utfordringer, der sosialisering må inngå som en naturlig del av managementet.

Ved flaskefôring og tett håndtering er det lett å gjøre føllet til et «kjæledyr». På lang sikt har føllet imidlertid størst behov for å lære å være hest – med respektfull kontakt, rolige rutiner og mulighet til å speile seg i andre hester.

 

Den praktiske bunnlinjen:

en plan du kan følge

Oppfostring av et moderløst føll er fullt mulig, men krever struktur.

Derfor anbefaler vi at du raskt legger en realistisk plan sammen med veterinær og rådgiver, som tar hensyn til:

  • råmelk og immunstatus
  • valg av melkeerstatning
  • fôringsfrekvens og mengder
  • hygiene
  • gradvis introduksjon av fast fôr
  • sosial kontakt og miljø

Med riktig innsats kan moderløse føll utvikle seg normalt og bli sunne, velfungerende hester. Men suksess krever at man jobber både med biologien og hverdagen – og at man reagerer tidlig dersom noe ikke utvikler seg som forventet.

 

Trenger du rådgivning i en slik situasjon, ta kontakt med din lokale konsulent!

 

Kilder

https://madbarn.com/orphan-foals/
Den store fôrboken – Nanna Luthersson
https://www.netdyredoktor.dk/hest/tema/def/det-moderloese-foel/
https://www.ridehesten.com/Files/News/File/71568683-e5ac-4824-ae15-dd17a6dcda85.pdf

 

 

Del denne artikkel

Relatere artikler

Rask levering

Sendes innen 2-4 arbeidsdager

Gratis fôrveiledning

Kontakt oss på +47 948 44 412 (kl. 16-18)

Sikker betaling med kredittkort

Ta del i den nyeste kunnskapen , veiledning og nyheter fra St. Hippolyt

Motta den nyeste kunnskapen innen forskning på hestefôring og veiledning for fôring av hester året rundt. Få også nyheter fra St. Hippolyt-sortimentet.

St. Hippolyt

St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande

CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681

hippolyt@hippolyt.dk
+45 7020 5344

© St. Hippolyt Nordic A/S

Filtrer etter

Innkjøpskurv
Din handlekurv er tomFortsett å handle