Tilvenning av gress – hva skjer, og hva gjør du når det går galt?

I handler ikke bare om tid på beite – det handler om å beskytte hestens mage- og tarmfunksjon, som er finjustert til et stabilt og fiberrikt fôropptak fra vinterens jevne grovfôr.

Når denne balansen forstyrres ved at hesten får spise for store mengder av det potente, friske vårgresset på én gang, kan konsekvensene være endret og illeluktende avføringskonsistens, oppblåsthet og en generelt utrivelig og utilpass hest.

• Hestens fordøyelsessystem er laget for stabilt, fiberrikt fôr – ikke store mengder ferskt gress på én gang
• Vårgress inneholder høye nivåer av sukker og lettfordøyelige karbohydrater
• For rask tilvenning kan forstyrre mikrofloraen i bakre del av tarmen
• Ubalanse i tarmen kan vise seg som løs avføring, ubehag og redusert trivsel
• Gradvis tilvenning gir tarmfloraen tid til å tilpasse seg
• Grovfôr før beitetid er avgjørende for å beskytte mage og tarm
• Individuelle forskjeller spiller en stor rolle – kjenn hesten din og vurder utviklingen kritisk

Hestens fordøyelsessystem er utviklet for kontinuerlig inntak av fiberrikt fôr som høy, ensilasje og gress med lavt sukkerinnhold. Mesteparten av fordøyelsen skjer i bakre del av tarmen, hvor milliarder av mikroorganismer bryter ned fibre til energi i form av fettsyrer og ulike vitaminer.

Denne mikrofloraen er svært følsom for endringer i fôringen. Selv små endringer i fôrsammensetningen kan forskyve balansen mellom bakterietypene, noe som kan få store konsekvenser for hestens trivsel.

Det er nettopp denne balansen som utfordres under tilvenningen om våren, når hesten plutselig får tilgang til store mengder lettfordøyelige karbohydrater (sukker og fruktan) fra det kraftige vårgresset.

Hva skjer i tarmen ved for rask tilvenning?

Når hesten inntar store mengder ferskt gress på kort tid, skjer flere ting:

Tynntarmen har begrenset kapasitet til å ta opp lettfordøyelige karbohydrater som stivelse og sukker. Når store mengder sukker fra ferskt gress tilføres raskt, vil en del passere ufordøyd videre til bakre del av tarmen, hvor de blir tilgjengelige for mikroorganismene.

Dette gir grunnlag for en rask oppformering av bakterier som er spesialisert på å fermentere sukker og stivelseslignende komponenter. Disse bakteriene jobber langt raskere enn fiberfordøyende bakterier og vil derfor dominere når tilførselen av lettfordøyelige karbohydrater er høy.

I denne prosessen produseres blant annet melkesyre og andre organiske syrer. Disse hoper seg opp i bakre del av tarmen og senker pH-verdien, slik at miljøet blir surere. Selv små pH-endringer kan ha stor betydning, da mange mikroorganismer er avhengige av et stabilt miljø.

Fiberfordøyende bakterier er spesielt følsomme for slike endringer. Når pH synker, reduseres både aktiviteten og antallet deres, og evnen til å omsette fibre til energi svekkes. Det betyr at hestens utnyttelse av grovfôr påvirkes.

Samtidig kan endringer i miljøet føre til økt frigivelse av restprodukter fra mikroorganismene, noe som ytterligere påvirker balansen i bakre del av tarmen og stiller større krav til hestens regulering av fordøyelsen.

Samlet sett betyr dette at tarmmiljøet beveger seg bort fra sin normale, stabile tilstand. Resultatet er mindre effektiv fiberfordøyelse og mer ustabil fermentering, som kan vise seg som endret avføringskonsistens, gassproduksjon og redusert trivsel.

Denne typen forskyvning i bakre tarm kalles ofte hindgut acidosis, hvor fokuset er på endringer i pH og mikrobiologisk balanse, ikke en sykdom i seg selv.

Synlige tegn på at noe er galt

Når tarmfloraen forstyrres, kan det vise seg på flere måter:

• Løs eller vannaktig avføring
• Fekalvæske
• Oppblåsthet
• Redusert appetitt
• Generell utilpasshet
• Endret adferd (uro, irritabilitet og stress)

I mer uttalte tilfeller kan ubalansen påvirke kroppens generelle fysiologiske balanse, inkludert prosesser som støtter hovens funksjon og kvalitet.

Les mer her!

Hvorfor er vårgress så utfordrende, når hesten er utviklet for å leve av gress?

Vårgress skiller seg markant fra høy og ensilasje, både i sammensetning og i hvordan det påvirker fordøyelsen.

Om våren er gresset i kraftig vekst og inneholder derfor høye nivåer av lettfordøyelige karbohydrater som sukker og fruktan, som raskt kan tas opp eller fermenteres. Samtidig kan innholdet variere dramatisk fra dag til dag og time til time.

Fiberinnholdet er lavere enn i høy og ensilasje, siden planten ikke er fullt utviklet. Det betyr mindre struktur, kortere tyggetid og redusert spyttproduksjon – noe som påvirker både fordøyelsen og den mekaniske bearbeidingen av fôret.

Den høye fordøyeligheten gjør næringsstoffene lett tilgjengelige, noe som stiller større krav til hestens evne til å regulere opptak og fermentering. Når næringsstoffene er lett tilgjengelige, skjer omsetningen raskere.

I tillegg varierer innholdet i gresset betydelig med vær, temperatur og tidspunkt på dagen. Kombinasjonen solrike dager og kalde netter kan øke sukkerinnholdet kraftig, fordi planten lagrer energi som sukker.

Dette betyr at belastningen på fordøyelsen ikke bare avhenger av mengden gress, men også av kvaliteten – som kan variere fra dag til dag. Dermed øker risikoen for fordøyelsesproblemer ytterligere.

Gradvis tilvenning – hvorfor det fungerer

Når tilvenningen skjer langsomt, får tarmfloraen tid til å tilpasse seg.

Bakteriene som håndterer lettfordøyelige karbohydrater øker gradvis, mens fiberfordøyende bakterier bevares. Resultatet er en mer stabil overgang uten store utsving i pH og bakteriesammensetning.

Vanlig anbefaling:

• Start med 10-15 minutter daglig
• Øk med 10-15 minutter hver eller annenhver dag
• La tilvenningen vare minst 3 uker – gjerne mer
• Når hesten er på ca. 8 timer daglig, kan den slippes på døgnbeite

Vurder hestens avføring daglig og tilpass tempoet. Hvis konsistensen endrer seg negativt, senk tempoet og gå et par steg tilbake til avføringen er stabil igjen.

Grovfôrets rolle – fundamentet for en sunn mage

En av de mest oversette faktorene ved tilvenning er betydningen av grovfôr før beitetid. Å tilby høy eller ensilasje før hesten slippes på gress gir et mer stabilt utgangspunkt for fordøyelsen.

Når hesten har spist grovfôr først, reduseres den umiddelbare lysten til å kaste seg over det sukkerholdige gresset. Dermed skjer opptaket av lettfordøyelige karbohydrater mer gradvis, og raske svingninger i fordøyelsen unngås.

Grovfôr krever lengre tyggetid og øker spyttproduksjonen. Spytt inneholder naturlige bufferstoffer som bidrar til stabile forhold i øvre del av fordøyelsessystemet og støtter en rolig passasje videre.

Samtidig bidrar grovfôr til å fortynne og fordele innholdet i magesekken, noe som skaper et jevnere miljø. Det gir bedre forutsetninger for en stabil videre fordøyelse når hesten deretter inntar gress.
Til slutt støtter en høy andel fibre en stabil fermentering i bakre del av tarmen. Fibre er grunnlaget for mikroorganismene som driver den normale fordøyelsen, og en kontinuerlig tilførsel er avgjørende for å opprettholde en balansert mikrobiologisk aktivitet og dermed en stabil funksjon i hele fordøyelsessystemet.

Individuelle forskjeller – ikke alle hester reagerer likt

Sukker
Selv om de overordnede prinsippene for tilvenning er de samme, er det stor individuell variasjon i hvordan hester reagerer på gress. Forskjellene henger blant annet sammen med genetiske forutsetninger, stoffskifte og tidligere fôringshistorikk.

Nøysomme hesteraser, som islandshester og mange ponnityper, er opprinnelig tilpasset et liv med begrenset næringsinntak. De utnytter energi svært effektivt, noe som betyr at selv små mengder energirikt vårgress kan påvirke stoffskiftet og fordøyelsen deres betydelig.

Hos overvektige hester ses ofte en endret regulering av energiomsetningen, noe som kan gjøre dem mer følsomme for fôr med høyt innhold av lettfordøyelige karbohydrater. Dette stiller større krav til en kontrollert og gradvis tilvenning.

Hester som tidligere har reagert kraftig på gress, vil ofte ha et mer følsomt utgangspunkt. Her er det spesielt viktig å jobbe med svært små intervaller i tilvenningstiden og være ekstra oppmerksom på hestens signaler.

I tillegg finnes det hester med metabolske utfordringer, hvor kroppens håndtering av sukker og energi er annerledes. For disse hestene er stabilitet i fôringen avgjørende, og selv små endringer i gressinntaket kan påvirke balansen.

Felles for disse hestene er en økt følsomhet for variasjoner i sukkerinnholdet i gress. Derfor bør tilvenning tilpasses individuelt med fokus på langsom tilvenning, nøye observasjon og løpende justering.

Kanskje bør du til og med vurdere om disse hestene i det hele tatt skal ha gress?

Tidligere fordøyelsesproblemer

Hester med en historikk med fordøyelsesutfordringer har ofte en mer følsom og mindre robust mikrobiologisk balanse i bakre del av tarmen. Det betyr at tarmfloraen deres kan reagere raskere på endringer i fôrsammensetningen, særlig når det tilføres større mengder lettfordøyelige karbohydrater fra ferskt gress.

Disse hestene kan også ha lavere kapasitet til å håndtere raske skift i fermenteringen. Selv moderate endringer i inntaket kan påvirke mikrobiell aktivitet og stabiliteten i tarmmiljøet, noe som stiller større krav til en gradvis og konsekvent tilvenning.

I praksis betyr dette at tilvenning bør skje med ekstra små og kontrollerte intervaller, høy andel grovfôr og tett observasjon av hestens respons. Stabilitet og forutsigbarhet i fôringen er avgjørende for å støtte en rolig og balansert fordøyelse.

Når det går galt – hva gjør du?

Det du kan gjøre her og nå

Hvis hesten reagerer negativt på tilvenning, er det viktig å handle raskt og skape ro rundt fôringen. Første steg er å redusere eller midlertidig fjerne tilgangen til gress, slik at belastningen fra lettfordøyelige karbohydrater reduseres.

Samtidig bør grovfôr utgjøre hoveddelen av rasjonen. En høy og stabil tildeling av høy eller ensilasje gir jevn tilførsel av fibre, som støtter en mer stabil fermentering i bakre del av tarmen og hjelper med å gjenopprette balansen i fordøyelsen.

Det er viktig å observere hestens respons fortløpende. Vurder blant annet endringer i avføringskonsistens, appetitt og generell atferd. Disse observasjonene gir verdifull informasjon om hvordan fordøyelsen håndterer den aktuelle fôringen.

Når det igjen er tegn til stabilitet, kan hesten gradvis få tilgang til gress i små, kontrollerte intervaller. Tempoet bør tilpasses individuelt, slik at fordøyelsessystemet får tid til å tilpasse seg uten store svingninger.

Overordnet handler håndteringen om å gjenopprette en stabil og forutsigbar fôringsrytme, der fibre utgjør fundamentet og endringer skjer gradvis. Dette støtter en balansert fordøyelse og en mer robust tilpasning til beite.

Støtte i krybbefôret

I noen tilfeller kan det være relevant å støtte fordøyelsen gjennom målrettet fôring, særlig ved bruk av fôringsmessige buffer- og bindekomponenter som kan være nyttige i overgangsperioder som tilvenning.

Slike komponenter virker ved å binde uønskede stoffer i fordøyelseskanalen, inkludert restprodukter fra mikroorganismer og forbindelser som oppstår ved endringer i fermenteringen. Ved å binde disse stoffene reduseres deres tilgjengelighet i tarmen, noe som kan bidra til et mer stabilt miljø og avlaste hestens egen regulering.

Under tilvenning, hvor tilførselen av lettfordøyelige karbohydrater øker, kan fermenteringen i bakre del av tarmen gå raskere. Dette kan føre til økt produksjon av metabolitter som påvirker tarmmiljøet. Her kan slike komponenter fungere som en buffer ved å samle opp en del av disse forbindelsene og dermed støtte en mer balansert fermentering.

I praksis brukes disse komponentene ofte forebyggende i små mengder i perioder med fôrskifte, som ved tilvenning, hvor de kan bidra til mer stabile forhold for tarmfloraen. Ved tydelige endringer i fordøyelsen kan mengden økes i en kort periode for ekstra støtte.

Du finner flere av disse komponentene i Curagest, som blant annet kombinerer kiselgur, bentonitt og klinoptilolitt.

Det er likevel viktig å understreke at denne typen støtte ikke kan stå alene. Den største effekten oppnås når den kombineres med riktig tilvenning, høy andel grovfôr og gradvis tilvenning. På den måten blir det et supplement som støtter de naturlige prosessene i fordøyelsen og bidrar til en mer stabil overgang til gress.

Tilvenning er en naturlig og viktig del av hestens liv – men det krever respekt for hestens biologi

Når vi forstår hva som skjer i mage og tarm, blir det tydelig hvorfor en langsom og gjennomtenkt tilvenning ikke bare er en anbefaling, men en nødvendighet.

Ved å kombinere kunnskap om fôring, observasjon av den enkelte hest og en gradvis tilnærming kan du sikre en sunn overgang til gressesongen – til fordel for trivsel, prestasjon og langtidsholdbarhet.

Ønsker du nærmere veiledning, kontakt din lokale konsulent eller fyll ut vårt fôrplansskjema, så tar vi kontakt så snart som mulig.

Kilder

Geor, Harris & Coenen (2013): Equine Applied and Clinical Nutrition
NRC (2007): Nutrient Requirements of Horses