Gresstilvenning, bakre tarm og høver – når overgangen til gress går fryktelig galt

Vi har tidligere skrevet om hvor viktig det er å ha fokus på korrekt funksjon i bakre del av tarmen og en stabil fermentering under tilvenning til gress i vårperioden, da dette kan gi utfordringer som endret avføringskonsistens og ubehag hos hesten.

Du kan lese innlegget her:

https://hippolyt.no/tilvenning-av-gress-hva-skjer-og-hva-gjor-du-nar-det-gar-galt

Innlegget inneholder blant annet informasjon om hvordan en god beitetilvenning bør foregå, hva du skal følge med på, og hva du bør gjøre hvis avføringen endrer konsistens.

Men innlegget omhandler ikke den faglige bakgrunnen for hvor utfordrende restprodukter fra døde mikroorganismer i bakre tarm kan være, eller hva en endret pH-verdi i tarmen kan gjøre med selve tarmveggen.

Kort oppsummering av innlegget:

• Død blant mikroorganismene og endret pH-verdi som følge av et raskt fôrskifte ved tilvenning kan skape endotoksiner
• Endotoksiner forstyrrer blodtilførselen til hovene og kan svekke lamellene
• For høyt insulinnivå i blodet kan også svekke lamellene
• Nøkkelordet er langsom tilvenning, dersom risikohester i det hele tatt skal ha gress
  • Risikohester er f.eks.:
  • overvektige hester med tydelige fettdepoter
  • hester med nåværende eller tidligere fordøyelsesutfordringer
  • samt hester med tidligere tilfeller av svekkede lameller

De nevnte restproduktene, endotoksiner, oppstår som følge av mikroorganismenes død og en generelt ustabil mikroflora i hestens bakre tarm. Dette skjer særlig i tilvenningsperioden, hvor det skjer et stort fôrskifte fra grovfôr til friskt, potent gress med høyt sukkerinnhold. Det er normalt at endotoksiner finnes i svært små mengder i hestens tarm, men når miljøet i tarmen endres brått – som ved for rask tilvenning – øker konsentrasjonen kraftig.

Dette, kombinert med endret pH-verdi, gjør tarmveggen mer gjennomtrengelig for endotoksiner. Dermed blir hestens system overbelastet, og dette viser seg ofte i hovene.

For å unngå dette må tilvenning skje langsomt, med maksimalt 15 minutters økning annenhver dag over en periode på minst 3 uker.

Endotoksiner og svekkede lameller

Rent fysiologisk skjer det at en mer gjennomtrengelig tarmvegg tillater endotoksiner å passere inn i blodbanen – et sted de ikke hører hjemme.

Når endotoksiner får tilgang til blodbanen, får de også tilgang til hestens høver og de følsomme lamellene som sørger for stabilitet i hoven. Lamellene er ekstremt avhengige av korrekt blodtilførsel for å få oksygen, næring og byggesteiner til å opprettholde en sterk struktur. Hvis blodtilførselen forstyrres, slik den kan gjøre når endotoksiner når lamellene, blir tilførselen av oksygen og næringsstoffer redusert. Lamellene klarer da ikke å opprettholde sin styrke, og nedbrytning starter.

Hvor raskt dette skjer, avhenger av mengden endotoksiner og hestens generelle trivsel. Hesten vil begynne å vise en karakteristisk stikkende gange, ha vansker med å snu skarpt og vil legge vekten bakover for å avlaste frambeina.

Den nøyaktige mekanismen er fortsatt ikke fullt ut forstått, men forskningen peker stadig tydeligere på at blodtilførselen til lamellene er avgjørende.

Blodtilførselen kan imidlertid påvirkes av flere faktorer enn endotoksiner, for eksempel:

• forhøyet insulinnivå over tid (årsaken i ca. 90 % av tilfellene med svekkede lameller)
• dårlig blodtilførsel til hovene ved ekstrem kulde

Siden rundt 90 % av tilfellene skyldes forhøyet insulin, kan det være vanskelig å avgjøre om det er sukkerinntaket fra vårgresset som er årsaken, eller om det er en negativ endring i tarmfloraen og dermed endotoksiner. Ofte er det en kombinasjon som får begeret til å renne over.

Uansett årsak vil en del av løsningen være å fjerne hesten fra det friske vårgresset og stoppe tilvenning. Samtidig bør både tarmfunksjon og insulinstoffskifte støttes.

Det er viktig at grovfôret er av høy hygienisk kvalitet (uten mugg og skimmel, og dermed uten ekstra toksiner), har lavt sukker- og energiinnhold og et passende nivå av protein.

Akutt er det også lurt å plassere hesten i en boks med tykt og mykt underlag og kontakte veterinær for videre plan.

Du kan lese mer om hvorfor sukkerinntaket må reduseres hos disse hestene, og hvorfor gress er vanskelig å inkludere i fôrplanen her:
https://hippolyt.no/overvekt-hos-hester-den-langsomme-morderen/

Og her kan du lese mer om hvordan du best fôrer en hest for å støtte et sunt insulinstoffskifte:
https://hippolyt.no/visste-du-at-det-er-sunnere-for-hesten-a-vaere-litt-undervektig-enn-overvektig/

Hester som typisk har høyere risiko ved tilvenning:

• Overvektige hester
• Hester med tydelige fettdepoter på manken, ved skuldrene og ved haleroten
• Hester med nåværende fordøyelsesutfordringer
  • Endret avføringskonsistens
  • Fekalvæske
  • Oppblåsthet
• Hester med tidligere fordøyelsesutfordringer
  • Endret avføringskonsistens
  • Fekalvæske
  • Oppblåsthet
• Hester med tidligere tilfeller av svekkede lameller
• Hester med stoffskifteubalanser
• Hester som har hatt tilbakeholdt etterbyrd

Er du i tvil om hesten din er i risikogruppen, eller hvordan du skal håndtere vårgress, tilvenning til gress og fôring, så kontakt gjerne din lokale konsulent for veiledning.

Du kan kontakte oss direkte eller fylle ut vårt fôrplansskjema på nettsiden, så tar vi kontakt så snart som mulig.

Kilder

https://equestrianlife.com.au/magazine/issue-106/the-challenge-oftoxic-laminitis/