Akutt ømme høver hos hest

De fleste hesteeiere vil på et tidspunkt oppleve at hesten blir øm i høvene. Årsakene kan være mange og varierer fra relativt ufarlige forhold til mer alvorlige lidelser. En hest kan for eksempel bli øm etter beskjæring, ved overgang mellom ulike underlag, som følge av hovbyll, strålebensproblemer eller belastningsskader.

Når en hest plutselig blir tydelig øm i flere høver samtidig, ofte framhøvene, bør du være ekstra oppmerksom. En av de mest alvorlige årsakene er akutt ømme høver, en nedbrytende tilstand i hovens lameller som krever rask handling og korrekt behandling.

Hva er akutt ømme høver?

Ved akutt ømme høver oppstår det skade i de fine strukturene som forbinder hovkapselen med hovbeinet, de såkalte lamellene. Disse fungerer som et avansert opphengssystem som holder hovbeinet på plass inne i hoven.

Når tilstanden utvikler seg, svekkes forbindelsen mellom hovkapsel og hovbein. I alvorlige tilfeller kan hovbeinet forskyve seg, noe som kan føre til varige skader og langvarige problemer.

Akutt ømme høver er svært smertefullt og skal alltid betraktes som en akutt tilstand der veterinær må kontaktes.

Typiske symptomer

Symptomene kan utvikle seg raskt og varierer i alvorlighetsgrad.

Mange hester viser flere av følgende tegn:

• Motvilje mot å bevege seg
• Stiv eller usikker gange
• Kortere steg enn normalt
• Økt varme i høvene
• Kraftig puls ved kodeleddet
• Ømhet ved vendinger
• En karakteristisk holdning hvor hesten avlaster framhøvene ved å plassere bakbeina lenger inn under kroppen

Noen hester legger seg mer ned enn normalt, mens andre virker generelt utilpasse eller smertepåvirket.

Hvorfor oppstår akutt ømme høver?

Det finnes ingen enkelt årsak. Tilstanden kan utløses av flere faktorer som påvirker hestens stoffskifte eller fordøyelsessystem.

For mye sukker og stivelse

En av de vanligste årsakene er et for høyt inntak av lettfordøyelige karbohydrater, spesielt sukker og stivelse. Hestens fordøyelsessystem er utviklet for å utnytte store mengder fiber fra grovfôr, men for store mengder sukker og stivelse kan skape ubalanse i tarmen.

Dette kan skje ved:

• For store mengder kraftfôr på én gang
• Tilgang til store mengder korn
• Raske fôrskifter
• Beiting på sukkerholdig vårgress

Når hesten får i seg mer sukker og stivelse enn tynntarmen rekker å fordøye og ta opp, vil en del av disse karbohydratene passere videre til tykktarmen. Der kan de endre balansen i tarmens mikroorganismer, slik at noen bakterier formerer seg kraftig, mens andre reduseres. Denne ubalansen kan føre til endringer i tarmmiljøet og frigjøring av stoffer som kan påvirke kroppen negativt.

Samtidig kan det oppstå en reaksjon som påvirker blodsirkulasjonen og de følsomme lamellene i hoven. Når lamellene påvirkes på denne måten, kan det oppstå ømhet, varme i hovene og i verste fall skader på hovens indre strukturer.

Overvekt og stoffskifteforstyrrelser

Overvekt er en av de viktigste risikofaktorene for akutt ømme høver. Risikoen skyldes ikke bare den ekstra belastningen på bein og høver, men også de stoffskiftemessige endringene som følger med økt fettmengde i kroppen.

Fettvev fungerer som et aktivt hormonproduserende organ. Hos overvektige hester kan dette påvirke kroppens insulinfølsomhet og øke risikoen for forstyrrelser i sukkerstoffskiftet.

Særlig fettansamlinger langs nakkekammen, bak skuldrene og ved haleroten kan være tegn på metabolske utfordringer. Mange ponniraser og nøysomme hesteraser er genetisk disponert for å lagre energi effektivt og har derfor økt risiko.

Forskning viser at risikoen for akutt ømme høver øker betydelig hos hester med forhøyet fettprosent, selv om de ikke nødvendigvis virker svært overvektige. Regelmessig vurdering av hold og kroppssammensetning er derfor viktig i forebyggingen.

Insulinresistens og stoffskifteforstyrrelser

Insulinresistens er en av de best dokumenterte årsakene til akutt ømme høver og ligger bak opptil omtrent 90 % av tilfellene. Ved insulinresistens reagerer kroppens celler dårligere på hormonet insulin, som normalt hjelper til med å transportere glukose fra blodet inn i vevet.

For å kompensere produserer kroppen større mengder insulin, noe som fører til forhøyede insulinnivåer i blodet.

Det er i dag godt dokumentert at forhøyede insulinkonsentrasjoner i seg selv kan skade de følsomme strukturene i hoven og utløse akutt ømme høver. Høye insulinnivåer påvirker blodforsyningen og forbindelsene mellom hovbein og hovkapsel.

Insulinresistens sees ofte som en del av Equine Metabolic Syndrome (EMS). Hester med EMS er gjerne lettfôrede, har tendens til fettansamlinger på bestemte områder av kroppen og utvikler lettere forhøyede insulinnivåer etter inntak av sukker og stivelse.

For disse hestene kan selv små mengder sukkerholdig gress eller fôr utløse en kraftig insulinrespons. Derfor er nøye kontroll med sukker- og stivelsesinnholdet i den totale rasjonen en viktig del av både forebygging og langsiktig håndtering.

Kraftig belastning

I sjeldnere tilfeller kan akutt ømme høver oppstå som følge av overbelastning av ett bein, for eksempel dersom hesten over lengre tid avlaster et annet bein på grunn av skade.

Hva bør man gjøre?

Ved mistanke om akutt ømme høver bør veterinær kontaktes umiddelbart.

Mens man venter på veterinær, kan følgende være aktuelt:

• Begrense bevegelse
• Fjerne tilgang til gress og kraftfôr
• Tilby grovfôr med lavt sukkerinnhold
• Sørge for et mykt og komfortabelt underlag
• Følge veterinærens råd om smertelindring og videre behandling

Fôrets betydning

Fôringsstrategien spiller en avgjørende rolle både i forebygging og håndtering av akutt ømme høver.

Målet er å redusere mengden sukker og stivelse i rasjonen samtidig som hestens behov for fiber, vitaminer, mineraler, protein og omega-3-fettsyrer dekkes.

For mange hester vil det derfor være aktuelt å:

• Begrense fôrmidler og beite med høyt innhold av sukker og stivelse.
• Velge grovfôr med dokumentert lavt sukkerinnhold basert på fôranalyse.
• Tilpasse energitildelingen til hestens aktivitetsnivå.
• Arbeide målrettet med vektkontroll, for eksempel gjennom kontrollert høytildeling og bruk av beitemunnkurv dersom hesten går på beite.
• Sikre en korrekt og balansert tilførsel av vitaminer, mineraler, protein og sporstoffer, tilpasset hester med stoffskifteforstyrrelser.

Beiting krever ekstra oppmerksomhet

For hester med tendens til akutt ømme høver er beiting ofte en av de største utfordringene i den daglige håndteringen. Mange forbinder risikoen med frodig vårgress, men sukkerinnholdet i gress kan faktisk variere betydelig gjennom hele beitesesongen. Innholdet påvirkes blant annet av gressets vekststadium, temperatur, sollys, nedbør og tidspunktet på dagen.

Gress produserer sukker gjennom fotosyntesen, og på solrike dager kan sukkerinnholdet derfor øke betydelig. Dersom nettene samtidig er kalde, bruker gresset mindre av det produserte sukkeret til vekst, noe som fører til at sukkeret hoper seg opp i planten. Nettopp derfor kan perioder med solrike dager og kjølige netter være spesielt utfordrende for utsatte hester.

Særlig om våren, når gresset vokser raskt, men også om høsten, kan sukkerinnholdet nå nivåer som øker risikoen for problemer hos følsomme hester. Derfor bør tilvenning til beite alltid skje gradvis, slik at hestens fordøyelsessystem får tid til å tilpasse seg. Det kan være en fordel å starte med svært korte beiteøkter og gradvis øke tiden over flere uker, samtidig som hestens trivsel og hovstatus overvåkes nøye. Det kan også være en fordel å starte beitesesongen senere enn normalt, da sukkerinnholdet i gresset ofte er mer stabilt på dette tidspunktet.

For noen hester kan det være nødvendig å begrense gressinntaket gjennom ulike tiltak. Dette kan for eksempel være mindre beiter med begrenset gressmengde, bruk av track-systemer, oppdeling av beitet eller bruk av beitemunnkurv. Samtidig bør hesten ha tilgang til et egnet grovfôr med lavt sukkerinnhold, slik at behovet for fiber fortsatt dekkes.

I enkelte tilfeller er risikoen imidlertid så høy at man bør vurdere om hesten i det hele tatt skal ha tilgang til gress. Dette gjelder særlig hester som tidligere har hatt episoder med akutt ømme høver, insulinresistens eller andre stoffskifteforstyrrelser. For disse hestene kan en gressfri løsning med analysert grovfôr være den sikreste måten å redusere risikoen for tilbakefall på.

Kan hesten bli frisk?

Mange hester kommer seg godt etter en episode med akutt ømme høver, spesielt dersom problemet oppdages tidlig og årsaken håndteres korrekt.

Prognosen avhenger blant annet av:

• Hvor raskt behandling settes i gang
• Omfanget av skadene i hoven
• Hestens generelle helsetilstand
• Muligheten for å kontrollere utløsende faktorer

Selv etter bedring er det viktig å fortsette med en målrettet fôrings- og managementstrategi for å redusere risikoen for tilbakefall.

Forebygging er den beste behandlingen

Akutt ømme høver er en alvorlig lidelse, men risikoen kan reduseres betydelig gjennom riktig fôring, god vektkontroll og godt management.

Ved å være oppmerksom på hestens fôrinntak, kroppskondisjon og eventuelle stoffskifteutfordringer, kan mange tilfeller forebygges før de utvikler seg til et alvorlig problem.

En sunn tarmfunksjon, riktig hold, stabilt stoffskifte og en balansert fôrrasjon er blant de viktigste faktorene for å opprettholde friske og funksjonelle høver.