Vi må være klar over at når vi slipper hestene våre ut på områder der naturen har fritt spillerom, kan det være mer enn bare deilig gress på bakken. Det kan også være noen ikke fullt så egnede trær i le-beltet.
Giftige planter!
Det kan være alle slags forskjellige ting, gress- og urtelignende planter, små busker eller trær.
Noen av dem er bare giftige så lenge de står på marken, men ikke når de høstes og tørkes. Noen er giftige både når de berøres og når de svelges, og andre er bare giftige når de svelges, men ikke når de berøres.
Det sies at hvis du vil unngå de giftigste, kan du sørge for at det ikke er gule blomster av noe slag i hestens beitemark. Dessverre er dette bare en gammel og ikke veldig nyansert tommelfingerregel, ettersom det finnes rikelig med gule blomster som ikke er giftige for hester – for eksempel løvetann.
Dette temaet blir imidlertid mer og mer relevant, ettersom studier viser at våre moderne hester i økende grad velger å spise giftige planter i beitemarkene – selv om det er rikelig med gress, så de burde kunne unngås. Det finnes mange teorier om hvorfor – men ingen konklusjon ennå. Det er derfor viktig at du kjenner til de vanligste giftige plantene og hvordan de ser ut, slik at du kan unngå problemer for hesten din.
De mest kjente giftige planter er Landøyde (Jacomaea Vulgaris) Engsoleie (smørblomst).
Soleie
Dette er liten plante med gule blomster og typisk takkede blader.
Avhengig av art og modningsstadium varierer innholdet av det giftige protoanemoninet, hvor det er klart høyest i blomstrende planter. Det spesielle med giftstoffet er at det omdannes til anemonin når det tørkes, som ikke er giftig for hester. Smørblomst er derfor giftig når den står fersk på jordet og i ensilage, mens den ikke er giftig i høy.
Hvis hesten får i seg smørblomst, kan symptomene være spyttsekresjon, betennelse og hevelse i munnen og skade på fordøyelseskanalen. I tillegg kan hesten ha diaré og mørk eller blodig urin, ustø gange og nedsatt syn. I tillegg kan kontakt med smørblomst, eller mer spesifikt plantesaften, forårsake eksem, spesielt i områder som ofte kommer i kontakt med planten, f.eks. den nedre delen av hestens ben og mule.
Landøyde
(Jacomaea Vulgaris)
Denne finnes i et par forskjellige typer, der Engsoleien er den giftigste. Det er en busklignende plante, med hård stengel og grønkålslignende rosetter i sine første leveår. De gule blomstene er meget karakteristiske. Engsoleie inneholder giftstoffet pyrrolizidin alkaloider, som nedbrytes til de meget giftige pyrrolderivater. Planten bevarer sin giftighet, selv om den tørkes eller ensileres Den taper imidlertid sin bitre smak ved tørking. Hester er meget følsomme over for dette giftstoffet, og det oppstår hurtige forgiftninger hvis de spiser denne, noe som godt kan forekomme via grovfôret.
Symptomer på kronisk forgiftning fra Engsolei kan være uro, usikker gange eller ustøhet, sløvhet, presser hodet mot veggen, blindhet, utspilt buk, væskeansamlinger, vekttap og gule slimhinner.
Engsolei er giftig både på marken, i høyet og i ensilage.
Skader på organer og fotosensibilisering
Leveren er ofte det organet som blir mest påvirket i forbindelse med en forgiftning, men det ses også at hesten får nerveskader, eller at forplantningsevnen blir påvirket av giftstoffene – alt etter hvilken gift og plante hesten får i seg.
Leveren spiller en viktig rolle i hestens fordøyelse, hormonsystem, koagulasjon og immunsystem. Leverens primære funksjon er avgiftning, proteinsyntese og produksjon av biokjemiske stoffer som brukes i fordøyelsen. Leveren er god til å kompensere og fungere til tross for mindre skader eller sykdom, men hvis leveren blir alvorlig skadet, kan det føre til store problemer for hesten.
Pyrrolizidinalkaloider forårsaker permanent leverskade og fører til at gallegangene blokkeres.
Denne skaden på leveren kan også forårsake sekundær fotosensibilisering, slik at hesten blir følsom for sollys. Under normale omstendigheter er hestens lever i stand til å konjugere giftstoffet, dvs. endre det slik at det er ufarlig og dermed kan skilles ut med gallen. Men i tilfeller der hestens lever er skadet og gallegangene blokkeres, vil giftstoffet frigjøres tilbake i blodet, hvor det deretter akkumuleres i hestens hud. Det ser ofte ut som en solbrenthet, men det er det ikke. Det er en kjemisk reaksjon i hestens hud som aktiveres av solstrålene.
Blir hesten frisk igjen?
Om hesten kan komme seg etter forgiftning, avhenger helt av hvor raskt den oppdages og hvor raskt veterinæren tilkalles. Ranunkelforgiftning er sjelden dødelig, men kan være dødelig ved inntak i store mengder, da både sirkulasjon og respirasjon kan bli alvorlig påvirket. Hvis hesten utvikler leverskade og lysfølsomhet, er det – i tillegg til å tilkalle veterinæren – viktig å ha en riktig fôrplan som tar hensyn til leverfunksjonen og å ha riktig håndtering med tanke på å unngå solstrålene inntil hesten er frisk igjen.
Leverfunksjonen bør testes av dyrlegen via blodprøve i intervaller, inntil der ikke lengere ses tegn på leverskade på blodprøven.
Ved akutt engsoleiforgiftning ses det ofte at hesten enten avgår ved døden eller må avlives. Hvis forgiftningen oppdages i tide, og hesten fjernes fra de giftige plantene, er der gode sjanse for at den blir helt frisk igjen.
Hvordan fôres en hest som er, eller har vært forgiftet?
Hvis hesten har blitt forgiftet og dens indre organer er påvirket, er det viktig å fôre hesten på en måte som ikke belaster kroppen ekstra. Det må være lett tilgjengelig energi, protein og en stor andel lett fordøyelig fiber. Dermed kan de anstrengte organene hvile og komme seg. I tillegg må det sørges for at hesten får tilstrekkelig væske og elektrolytter for å sikre effektiv utrensing.
Råvarer til leveren
Lett fordøyelige råvarer med høyt næringsinnhold er for eksempel mais- og byggkim, som har et høyt innhold av naturlig vitamin E samt essensielle aminosyrer og enzymer som hesten lett kan fordøye og utnytte i kroppen. Gulrot-, rødbet- og eplefibre har et høyt innhold av lett fermenterbare fibre, som pektiner, og gir god energi til hesten uten å ha stor innvirkning på blodsukkeret. Pektiner har også høy vannbindende kapasitet og gir derfor langvarig metthetsfølelse og væske til tarmen.
Det finnes også forskjellige urter, som fennikel, melketistel, artisjokk og gurkemeie, som med fordel kan gis til hester med disse utfordringene.
Andre giftige planter
Lønn
Lønnetrær kalles også ugresstreet. Hvis du har et stort lønnetre i nærheten, kan du være sikker på å ha hundrevis av små trær overalt – i forskjellige størrelser.. Frøene er designet som små helikopter og kan flyge langt i vinden, og det er disse frøene, bladene og om våren, de friske spirene som er giftige – de inneholder giftstoffet hypoglycin-A.
En Lønneforgifning går under navnet atypisk myopati, da noen av symptomene ligner en muskelsykdom. Hesten ved inntak får hesten muskelskader, og får derfor ømme, stive muskler. Den virker nedstemt, og har problemer med pusten, har portvinsfarget urin (myoglobinuri), hjertearytmi (forstyrrelser i hjerterytmen) og forgiftningen medfører ofte døden. Spesielt fargen på urinen er meget karakteristisk.
Eneste behandling er å fjerne hesten fra marken med Lønn, og sikre masser av væske til gjennomskylling av kroppen – ofte skal hesten ha drypp.
Eiketre
Eiketrær inneholder gallo-tanniner i barken, bladene og i fruktene som kalles eikenøtter
Eiketreet er giftigst om våren, når bladene og blomstene åpnes/spirer. Ved modning og senere på sesongen avtar giftigheten. Det samme gjelder for eikenøttene, de grønne inneholder flere tanniner enn de mørke og modne fruktene
Giftstoffet påvirker hestens magetarmkanal og nyrer. De typiske symptomer er nedsatt spiselyst, kolikk, forstoppelse og deretter mørkfarget diare. Spesielt er den mørke diareen og kolikk er gjenkjennelig hvis hesten har for mye av eiketreets taniner.
Gyvel
(Cysticus scoparius)
Denne planten kjennes lett på sine gule blomster og inneholder giftstoffet quinolizidin alkaloider.
Symptomene er sikling, redusert appetitt, muskelskjelvinger, manglende koordinasjon og kolikk. Vanligvis spiser ikke hestene dem, men hvis det ikke er noe annet på beitet, vil de bli fortært.
Thuja
Thuja er en eviggrønn plante, som spesielt brukes på kirkegårder, i hager, parker og i julepynt, da den minner litt om gran.
Det finnes en rekke stoffer i plantens essensielle oljer, spesielt thujon, som er giftige og kan forårsake irritert hud.
Symptomene på forgiftning er hudirritasjoner, krampeanfall, kolikk, diaré, blødninger, lever- og nyreskader og koma.
Bjørneklo
Bjørneklo er en plante fra skjermfamilien. Den setter hvite blomster og finnes i forskjellige typer og størrelser. Den mest kjente er kjempebjørneklo. Hos bjørnekloen er det saften som er giftig ved berøring. Denne inneholder furocoumarin og kan gi hudirritasjoner og fotosensibilisering.
Den vanlige bjørneklo vokser i skog og veikanter, mens kjempebjørnekloen vokser på fuktige områder som eng og langs vannløp.
Symptomene på en forgiftning er vabler og utslett/eksem omkring hestens mule eller hvor den har hatt kontakt med planten.
Svartsøtvier
(Solanum Nigrum)
Dette er en liten busklignende plante på opp til 60 cm i høyde. Den gjenkjennes på sine sorte bær. Den inneholder solanin og solanin med høyest konsentrasjon i yngre planter og grønne bær.
Hestene velger oftest å gå utenom om planten, men kan spise den hvis det ikke er noe annet fristende på marken, eller hvis den er i hestens grovfôr.
Symptomer på forgiftning er sikling, nedstemthet, utvidete pupiller, bevisstløshet og kramper.
Vill Pastinakk
Vill pastinakk er en skjermplante med gule blomster og derfor lett gjenkjennelig. Den er i familie med gulerøtter og smaker ikke dårlig for hesten. Derfor er ses det også at hestene kan finne på å spise den hvis den er å finne på beitet.
Den inneholder giftstoffet furokumarin, som kan forårsake blemmer og eksemlignende utslett på huden ved direkte kontakt eller kontakt med plantens saft. Planten kan også forårsake lysfølsomhet på lyse områder av huden, noe som forårsaker solbrenthet som forverres hvis huden senere utsettes for sollys.
Er du usikker på om du kanskje har giftige planter på beitet ditt? Eller har du en hest med leverutfordringer?
Så kontakt oss, så hjelper vi deg, både med en eventuell identifikasjon og en fôrplan! Du tar bare fatt i oss direkte eller fyller ut fôrplanskjemaet på hjemmesiden!
