Når kunstig intelligens blir hestefôringsekspert – og tar feil
AI vet ofte ikke hva den snakker om når det gjelder hestefôring.
0
0
De fleste er nok ikke i tvil om hva som kjennetegner en usunn hov.
Å vurdere en hests helsetilstand, som blant annet sier noe om fôring og ernæring, innebærer også å vurdere hovhelsen.
De fleste er nok ikke i tvil om hva som kjennetegner en usunn hov:
Men hvordan ser egentlig en sunn hov ut? Hvilke vinkler og hvilken balanse skal den ha? Og ikke minst – hvordan vurderer man dette?
Dette er noen av temaene vi skal se nærmere på i dette blogginnlegget.
Flere steder i faglitteraturen beskrives hoven som magisk, og vi synes faktisk det er en treffende beskrivelse.
Hesten bærer hele sin kroppsvekt på hovene. Samtidig står og beveger den seg store deler av døgnet. Hoven må derfor tåle betydelig belastning og bidra til støtdemping når hesten er i bevegelse.
Hesten bør primært belaste hovveggen og strålen, ikke sålen. Hovveggen kan tåle belastninger på mer enn ett tonn. Det er viktig at hoven absorberer denne belastningen slik at ikke ledd og strukturer høyere opp i kroppen overbelastes – spesielt i galopp utsettes hoven for store krefter.
Hovveggen holdes på plass av bløtvev og ikke av bein. Dette vevet fungerer som borrelås og kalles lameller. Strukturen er svært sterk og har en omfattende blodforsyning som kontinuerlig tilfører næringsstoffer og fjerner avfallsstoffer.
For at dette skal fungere optimalt, må hovens venepumpe virke som den skal. Venepumpen sitter i strålen og balleputen og hjelper blodet tilbake mot hjertet samtidig som den bidrar til støtdemping.
Magien fungerer imidlertid bare dersom hoven er sunn, har riktig form og er korrekt balansert.
Man sier gjerne at hesten står på hele hovranden, men at den lander på drakthjørnene og skyver fra med tåen.
Denne bevegelsen skal normalt være vanskelig å se med det blotte øyet. En tydelig hæl- eller tålanding kan indikere at hesten forsøker å avlaste den fremre delen av hoven, noe som ofte ses ved problemer i lamellstrukturen.
Selv om hesten lander først på drakthjørnene, skal det se ut som om hele hoven treffer bakken samtidig.
Den viktige støtdempingen er et samspill mellom biomekanikk, hovens form og hovens helse.
Strålen skal være smidig og elastisk slik at den kan utvide seg, og balleputen må fungere optimalt. Hvis strålen er angrepet av stråleråte, er for tørr, for liten eller sammenklemt, vil den ikke fungere som den skal.
Dette kan gjøre hesten øm, slik at den flytter belastningen lenger fram i hoven. Da reduseres både støtdempingen og effekten av venepumpen.
Drakthjørnene, strålen og balleputen er alle en del av venepumpens funksjon. Systemet fungerer best når den bakre delen av hoven kan utvide seg til sidene slik at strålen får kontakt med bakken.
Denne bevegelsen bidrar også til å presse ut jord, møkk og skadelige bakterier og fungerer dermed som en naturlig rengjøring av hoven.
Når hesten løfter hoven igjen, trekker strukturene seg tilbake til normal posisjon. Det er denne vekselvise utvidelsen og sammentrekningen som driver venepumpen.
Den samme mekanismen bidrar også til støtdempingen i hoven.
For at alt skal fungere optimalt, må hoven ha riktig balanse.
Hovbalanse handler om hvordan hesten står og beveger seg på hovene sine – både sett fra siden, forfra og bakfra. Når hoven er korrekt balansert, fordeles hestens vekt jevnt mellom hovens innside og utside samt mellom den fremre og bakre delen av hoven.
En god hovbalanse sikrer at belastningen fra hestens bevegelser treffer hovleddet i riktig vinkel og kan føres korrekt videre opp gjennom beinet og resten av hestens kropp.
Fra siden kan man blant annet vurdere hovens balansepunkt. Dersom man forestiller seg en linje mellom tåens og draktens kontaktpunkt med bakken, bør midtpunktet på denne linjen ligge ved den fremre fjerdedelen til tredjedelen av kronranden. Dette tilsvarer omtrent plasseringen av hovleddet.
Hvis balansepunktet ligger for langt fram eller bak, flyttes belastningen tilsvarende bakover eller framover i hoven. Dette kan påvirke hele bevegelsesapparatet – både når hesten står stille og når den er i bevegelse.
I tillegg bør:
Det er imidlertid viktig å huske at tåvinkelen aldri må prioriteres høyere enn en korrekt tåakse. Hester med for eksempel myke koder kan ha behov for en noe flatere hovvinkel for å opprettholde riktig tåakse. Samtidig kan dette gjøre det vanskeligere for hesten å rulle over tåen, noe som over tid kan øke belastningen på bevegelsesapparatet.
Sett forfra skal hoven være så symmetrisk som mulig. Innsiden og utsiden bør ligne hverandre, og hovveggene skal være rette og helle svakt utover.
Hvis hovveggene blir for loddrette eller begynner å helle innover, begrenses hovens naturlige bevegelse under belastning. Dette kan blant annet føre til at strålen blir klemt sammen, noe som reduserer hovens evne til å fungere som støtdemper.
Vær også oppmerksom på:
Buede hovvegger er ofte svakere og kan gjøre det vanskeligere for hoven å fordele belastningen riktig.
Bakfra kan det være vanskelig å vurdere hoven mens den står på bakken. Derfor er det ofte mer hensiktsmessig å løfte hoven.
Her bør du se etter:
Disse strukturene spiller en viktig rolle både for hovens helse og dens evne til å absorbere støt.
Undersiden av hoven gir verdifull informasjon om både balanse og hovkvalitet.
En velbalansert hov vil typisk være symmetrisk, der høyre og venstre halvdel ligner hverandre. Strålen bør være bred, godt utviklet og fri for dype sprekker, og bunnen av strålefuren skal være synlig.
I tillegg bør:
Hvis hesten har sko på, kan man ofte kjenne seg fram til plasseringen av drakthjørnene under skoen.
Selv om det finnes retningslinjer for korrekt balanse i en sunn hov, er det viktig å ta hensyn til den enkelte hesten.
Selv om vi gjerne liker å se en «perfekt» hov og tenker at dette gir en perfekt fungerende hest, må vi huske at hester er levende individer med ulik kroppsbygning. Det viktigste er derfor at hovene fungerer optimalt i bevegelse for den enkelte hesten.
Det er heller ikke sikkert at de to framhovene eller de to bakhovene skal være helt symmetriske dersom hesten har ulike utfordringer.
Det handler om å se helheten og gjøre det som fungerer best for den aktuelle hesten.
Hvis du ønsker å få et mer presist bilde av hovens helse, bør du starte med en systematisk vurdering.
Se hesten stå på et plant underlag. Studer deretter hoven forfra, bakfra, fra innsiden, fra utsiden og fra såleflaten. Spør deg selv:
Jo flere vinkler du vurderer fra, desto mindre er risikoen for å feiltolke det du ser.
Det kan også være en god idé å filme hesten i bevegelse med slow motion-funksjonen på mobiltelefonen. Dette bør gjøres fra siden, forfra og bakfra, slik at du også kan vurdere om hoven fungerer optimalt i bevegelse.
Er du usikker på om hesten har riktig hovbalanse, bør du ta en prat med hovslageren din.
Han eller hun er utdannet til å vurdere dette og til å korrigere balansen dersom det finnes ubalanser.
Selv den beste beskjæringen kan ikke kompensere for dårlig hornkvalitet.
Hovhorn dannes innenfra og krever:
Du kan lese mer om dette i dette blogginnlegget!
Som fôringsspesialister vet vi at sterke høver bygges gjennom en kombinasjon av riktig ernæring, passende mosjon, godt miljø og regelmessig hovpleie.
En sunn hov er derfor ikke bare et resultat av beskjæring eller beslag. Den er summen av godt management, riktig fôring og fagmessig korrekt hovpleie.
Er du usikker på hvordan hesten din kan oppnå gode og sunne høver, er du velkommen til å kontakte din lokale konsulent for nærmere veiledning.
Du kan enten kontakte konsulenten direkte eller fylle ut vårt fôrplanskjema på nettsiden, så tar vi kontakt med deg så snart som mulig.
https://www.uanvendelig.dk/spillet-i-hoven/
https://www.ft.dk/samling/20161/lovforslag/l45/bilag/11/1711744.pdf
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
