0 0,00 NOK
0 0,00 NOK
Sendes innen 2-4 arbeidsdager
Gratis fôrveiledning
Sikker betaling med kredittkort

Det er den balanserte grunnfôringen som gir de gode resultatene!

Vi mener at den eneste måten å oppnå gode resultater på er via en balansert fôring, kombinert med riktig pleie og god fornuftig trening tilpasset den enkelte hest og dens nivå, både med tanke på det fysiske, psykiske og mentale.

Optimalt sett balanseres fôrplanen basert på en grovfôranalyse med mineralanalyse.

Både du og vi ønsker å se glade hester med glimt i øyet, energisk galopperende bortover markene med skinnende pels, sterke høver, i godt hòld og med god muskelsetning.

Det er det ideelle bildet på hesten!

Det er nemlig en hest som er klar til å utføre alle oppgavene du gir den. Om det er sprang, dressur, tur, gangeartsklasser eller annet, så er gode resultat alltid resultatet av omhyggelig arbeid.

Vi mener at den eneste måten å oppnå gode resultater på er via en balansert fôring, kombinert med riktig pleie og god fornuftig trening tilpasset den enkelte hest og dens nivå, både med tanke på det fysiske, psykiske og mentale.

 

Det er flere elementer involvert i en balansert fôrplan for den enkelte hest, og de elementene vi vil gjennomgå her:

 

Hestens alder

Hestens alder har innflytelse på fôrplanen, fordi den trenger forskjellige mengder næringsstoffer, alt etter om den er i vekst, voksen eller er senior.

En voksen hest på 500 kg i vedlikehold trenger f.eks.  20 g kalsium for dagen, mens en hest i vekst, som blir 500 kg som utvokst, trenger det dobbelte, selv om den som 6 måneder gammel bare veier 215 kg!

Denne forskjellen gjør seg gjeldende for riktig mange næringsstoffer. Derimot er det andre næringsstoffer den unge hesten trenger mindre av.

Derfor er det produsert fôrprodukter som er spesialtilpasset de unge hestene.

 

Hestens rase

Hestens rase er spesielt viktig for hvor mye energi den enkelte trenger for å opprettholde riktig hòld.

Det er allment kjent at raser som islandshester og fjordhester trenger mindre energi for å opprettholde godt hòld enn varmblodshester, selv om det er forskjell i størrelsen på hestene. Og faktisk trenger fullblods hesten enda mer energi enn varmblodshestene.

 

Hvis de nøysomme rasene, som Islandshesten og fjordhesten, varmblodshesten og fullblodshesten alle sammen veier 500 kg, så vil de ha følgende energibehov:

Nøysom hest: 42 MJ ME/dag

Varmblodshest: 55 MJ ME/dag

Fullblodshest: 68 MJ ME/dag

 

I tillegg er det vår erfaring at de nøysomme rasene, spesielt de som setter mye pels, kan ha et høyere behov for enkelte mineraler, enda høyere enn behovene til varmblodshestene. Og nettopp dette må det også tas hensyn til når fôrplanen balanseres.

 

Hestens vekt

Hestens vekt har selvfølgelig også betydning. En hest på 200 kg utvokst og i vedlikeholdstrening, har helt klart et lavere næringsbehov enn en tilsvarende hest på 600 kg.

Men når emnet er vekt, så er det også viktig å snakke om hestens hòld.

Hesten kan godt veie 600 kg, men egentlig burde den bare vært 500 kg, og det betyr at den ligger for høyt i hòld score i forhold til optimalt, og dermed er den overvektig.

I prinsippet trenger ikke en overvektig hest mer næring enn en normalvektig hest. Den overvektige har ikke flere muskelceller, hjerneceller eller immunceller enn den normalvektige. Den har derimot flere og større fettceller, og disse skal vi selvfølgelig ikke fôre på. Derfor er det viktig at næringstilførselen tilpasses hestens optimale vekt og ikke den aktuelle vekten.

Der kan selvfølgelig diskuteres om den økte vekten, og dermed belastningen på kroppen kan føre til at den trenger ekstra næringsstoffer, på samme måte som hvis den var i trening. Den økte vekten belaster muskler, sener og ledd på samme måte som å arbeide vil gjøre.

Samtidig så vet vi fra forskning at overvektige hester ofte har ubalanse i insulinstofskiftet og økt inflammasjonsnivå i kroppen som gjør at den f. eks kan trenge mer zink og flere antioksidanter enn vi tror.

Hestens vekt har derfor på mange måter betydning for fôrplanen. Både fordi det er viktig å fôre etter optimal vekt for ikke å over- eller underfôre, men også for å ta hensyn til de eventuelt økte behovene der kan være hvis hesten enten er for tynn eller tykk.

 

Hestens bruk

Hvis hesten bare går og hygger seg i gården, og du tar en skrittetur i ny og ne, så betraktes hesten som i vedlikehold.

Men begynner du og hesten å jobbe mer, i høyere tempo som trav og især galopp, og over lengre treningsøkter, så øker arbeidsbelastningen, og hesten har derfor et annet behov for næringsstoffer.

Arbeidshesten trenger nesten alle næringsstoffer i større mengder. Både energi, protein, lysin, vitaminer og mineraler. Behovet for f.eks. jod og kobber øker imidlertid ikke på langt nær så mye som andre mineraler.

 

Hestens ernæringsstatus

Ernæringsstatus er et interessant verktøy å jobbe med i forbindelse med planlegning av en balansert fôrplan til den individuelle hesten.

Hestens ernæringsstatus er et utrykk for hestens inntak og omsetning av fôr, og hvordan det påvirker organismen, herunder hòld, utseende, funksjon og prestasjon.

Figuren her, er et godt utgangspunkt å vurdere hestens ernæringsstatus ut fra:

 

Ut fra denne figuren kan man se hvordan hestens nåværende fôrplan fungerer, og derfor kan en oppdatert fôrplan balanseres ut fra ernæringsstatusen for å gi et enda bedre resultat!

 

Hestens grovfôrinntak

Vi er nå ved et av de helt avgjørende elementene for en balansert og velfungerende fôrplan for en hest. Nemlig grovfôr. Ovennevnte elementer er basert på hestens behov, der inntatt fôr skal forsøke å dekke disse behovene. I den moderne hests fôring utgjør grovfôret ofte mer end 90% av den totale dietten.

Derfor er det så viktig å ha kunnskap om grovfôrets innhold, så alle de ovenfor beskrevne behov og elementer kan innbyrdes balanseres og fôrplanen dermed kan bli vellykket.

Heldigvis opplever vi en stigende tendens til at det vedlegges en grovfôranalyse. I det minste en analyse som som sier noe om energi-, sukker-, protein- og fiberinnhold.

Vi ser imidlertid også en tendens til fallende mineralinnhold i grovfôret, og derfor har det enda større betydning at vi har en analyse å jobbe med når det skal lages en individuell balansert, som gir ønsket resultat, fôrplan til hesten.

Innholdet i krybben avhenger jo også av hvor mye grovfôr hesten spiser. Mange nøysomme hester får tilstrekkelig, eller kanskje i meste laget, energi gjennom den anbefalte mengden på minimum 1,5 kg tørrstoff pr 100 kg normalvektig hest.

Vi oppfordrer deg derfor til å være nøyaktig med å veie den daglige mengden, selv om hesten din spiser det den har lyst til. Både for mye og for lite kan ha fatale konsekvenser. Samtidig er mengdene vesentlige for at vi skal kunne hjelpe deg med å regne ut en balansert fôrplan med godt resultat til hesten din.

 

Trenger du hjelp til at få laget fôrplan til din hest, så kontakt oss gjerne direkte eller fyll ut fôrplanskjemaet på hjemmesiden, så vender vi tilbake til deg i løpet av en ukes tid. Servicen vår er gratis og uforpliktende.

 

Kilder

Equine Applied and Clinical Nutrition, 2013

 

 

Del denne artikel:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

Innholdsfortegnelse

Relaterede indlæg
Insektspray – hva virker egentlig?

Ofte brukes en kombinasjon av ulike essensielle oljer som lavendel, citronella, sitroneukalyptus og tea tree olje. Det er imidlertid viktig å nevne at insektene bruker luktesansen, så avskrekkende midler vil ikke ha effekt på insekter som klegg, som ikke har luktesans.

Læs indlæg
Innkjøpskurv
Your cart is emptyTilbage til shop
Søk etter produkt eller artikkel
Hippolyt logo
Forhandlerinnlogging

Logg inn med dine innloggingsdetaljer under

Har du problemer – kontakt oss