0 0,00 NOK
0 0,00 NOK
Sendes innen 2-4 arbeidsdager
Gratis fôrveiledning
Sikker betaling med kredittkort

Det helt unge føllet krever ekstra oppmerksomhet!

Å fôre et nyfødt føll innebærer i prinsippet bare å fôre hoppen balansert og korrekt for å gi henne de beste mulighetene til å gi næringsstoffene videre til føllet.

Følltiden er fantastisk! Å oppleve det nyfødte føllet på sine usikre og lange ben, som skal lære å begi seg ut i den store nye verden.

Men det er også den mest sårbare tiden i et nytt hesteliv, og derfor må du ha ekstra fokus på fôringen. Både til føllet, men selvfølgelig også til hoppen!

 

Å fôre et nyfødt føll innebærer i prinsippet bare å fôre hoppen balansert og korrekt for å gi henne de beste mulighetene til å gi næringsstoffene videre til føllet.

Hvis det uventede skulle skje, og du står der med et morløst føll, er det godt å kjenne til føllets grunnleggende næringsbehov og naturlige fôrinntak. Men du kan også bruke denne kunnskapen til å sørge for at føllet får den aller beste starten på livet.

 

Råmelk, immunforsvar og antistoffer

Det er viktig at det nyfødte føllet får råmelken fra hoppen hurtigst mulig, helst innen 4-6 timer etter foling. Råmelken inneholder en høy andel antistoffer, som er essensielle for at føllet skal kunne bygge et velfungerende immunforsvar, som ikke er utviklet ved fødselen.

Det kan være nærliggende å tro at føllet er født med sitt arvede immunforsvar, men de aktive immunforsvarsstoffene følger ikke med, og derfor skal føllet utvikle sitt eget immunforsvar etter fødselen.

 

En stor hoppe på 600 kg produserer ca. 1-2 liter råmelk, og det kan være smart å melke ut 1-2 dl, og fryse ned til neste års eventuelle følling i tilfelle utfordringer.

Råmelken produseres i den siste måneden av drektigheten, og det er viktig at hoppen ikke flyttes i denne perioden, da antistoffene hennes i så fall ikke vil passe til det miljøet føllet fødes i.

Fordi føllet så snart som mulig etter fødselen bør drikke råmelken, kan det være vanskelig å finne erstatning hvis noe går galt under folingen, og det kan være smart å ha en en backup-plan. Derfor bør man enten ha råmelk nedfrosset hjemme, eller vite hvor man hurtig kan skaffe det.

Føllets tarmsystem er designet for å absorbere disse antistoffene i opptil 16 timer etter fødselen, så det er gunstig selv om det har gått lang tid.

Dersom hoppa dør under føllingen, er det fortsatt mulig å melke noe av råmelken og gi det til føllet.

Dersom det er tvil om føllet har fått for lite råmelk eller om det har fått det for sent, kan veterinæren ta en blodprøve for å sjekke innholdet av antistoffer. Hvis dette er for lavt, kan føllet få en blodplasmatransplantasjon.

Antistoffene fra råmelken har begrenset levetid hos føllet. Allerede etter 3 uker er nivået halvert og etter 4 måneder er de nesten brukt opp. Det betyr at føllet raskt må begynne å danne antistoffer selv, for å ha et velfungerende immunforsvar.

Råmelken har også som oppgave å gi føllet nok energi til å overleve de første dagene. Føllet er kun født med energireserver de første 4-6 timene av sitt liv. Det er også svært energikrevende for føllet å bære sin egen vekt og puste på egenhånd.

 

Heldigvis kan du støtte en god råmelk til føllet ved å sørge for at hoppens fôr er balansert etter dagens behov.

En rekke studier har for eksempel vist at dersom hoppen fôres med mye korn/stivelse eller dårlig fôr, med høy andel mugg- og giftinnhold, er nivået av antistoffer i råmelken betydelig lavere.

Mangel på selen i hoppefôret har også negativ påvirkning av råmelkens innhold av antistoffer.

I tillegg fødes føllet med mangel på de viktige vitaminene A og E, fordi de i likhet med immunforsvarsstoffene ikke kan transporteres gjennom morkaken. Men hvis fôret til hoppen inneholder vitamin A og E i tilstrekkelig mengde, konsentreres det i råmelken, og føllet får dermed enda bedre forutsetninger for å overleve de første dagene.

 

Melkeinntaket

Føll, som er under 1 uke gamle, dier normalt 2-3 ganger eller oftere i timen, og hver gang varer ca. 2 minutter.

Unge føll har et høyt stoffskifte og små energidepoter, primært lokalisert i leveren, som gjør at de må die ofte for ikke å bruke opp de begrensede energidepotene sine.

Normalt omsetter et føll 15 % av kroppsvekten sin i løpet av det første levedøgnet, noe som tilsvarer ca. 8 liter melk for et føll på 50 kg. Det samme føllet vil i slutten av den første leveuken sin omsette ca. 12-15 liter melk om dagen.

Jo eldre føllet er, jo færre ganger pr. time dier det.

Hvis føllet av en eller annen grunn ikke kan få melk fra hoppen, kan det erstattes med hoppemelk- erstatning og i tilfelle krise, kan det midlertidig erstattes med kumelk (2 % fett) med tilsatt glukose (druesukker). Det må ikke være roe- eller rørsukker, fordi føllet ikke har enzymer til nedbryting av sukrose.

 

Vekstrate

Føll vokser raskt i den første leveperioden, og de kan ha doblet fødselsvekten innen de er en måned gamle. Det betyr at et føll med en fødselsvekt på 50 kg øker kroppsvekten med ca. 1,7 kg per dag.

Veksthastigheten avtar jo eldre føllet er, men vanligvis øker hastigheten igjen om våren. Derfor er det ikke uvanlig å oppleve at føllet/unghesten vokser i etapper til tross for fri tilgang på godt fôr.

 

Krybbefôr

Normalt begynner føllet å interessere seg for annet fôr enn melk, når de er to dager gamle og begynner å prøvesmake morens fôr ved å etterligne hennes spiseadferd.

Det er først når føllet er omkring 3 uker, at det begynner å kunne fordøye fast føde, men mikrofloraen i stortarmen er ikke fullt utviklet før føllet er 3-4 måneder gammelt.

Det betyr at et føll som mister moren sin før det er 2-måneder gammelt, bør få størstedelen av fôret sitt i form av hoppemelk eller hoppemelk erstatning.

Jo yngre føllet er, desto større er fordel er det å finne en ammehoppe, sammenlignet med å flaske opp føllet. En ammehoppe gir mange fordeler, idet hun alltid er tilgengelige for føllet og kan lære føllet om adferd, som først og fremst læres ved at føllet observerer og etterligner sin mor.

 

Tarmmikrobiomet

I tillegg til at føllet er født uten antistoffer, er det også født med en steril tarm. Det betyr at noen av de viktige mikroorganismene som skal danne grunnlaget for føllets tarmmikrobiom ennå ikke har satt seg.

I dag vet man at tarmmikrobiomet, tidligere kalt tarmfloraen eller mikrofloraen, er involvert i hestens immunforsvar, stoffskifte, nervesystem og hormonsystem. Det er derfor ekstremt viktig at dette tarmmikrobiomet utvikles riktig fra start, da det kan være vanskelig å endre store deler av det senere i hestens liv.

Ofte vil du oppleve at føllet spiser morens gjødning i den første perioden av livet, det gjør det for å kolonisere tarmen.

Derfor er det så viktig at du fokuserer på at hoppen din har et så godt tarmmikrobiom som mulig, slik at det kan overføres til føllet.

Spesielt har det vist seg at ulike gjærkulturer i kombinasjon med et høyt mangfold av fibre og urter har en gunstig effekt.

Du kan støtte føllet direkte ved å la det spise et bredt utvalg av gress og urter slik at tarmmikrobiomet har noe å kolonisere. Ved føllets første interesse for fôr er det derfor lurt å la det smake på fôringredienser som nettopp kan bidra til å utvikle tarmmikrobiomet.

Igjen er det gress, urter, nukleotider, funksjonelle karbohydrater og korte peptider som er effektive til formålet.

Vår Fohlengold LifeStart er nettopp innrettet til å hjelpe ditt nye føll med det.

Har du bruk for hjelp til fóringen av ditt helt unge føll, så kontakt oss gjerne direkte eller fyll ut fôrplanskjemaet vårt på hjemmesiden, så vender vi tilbake innenfor en ukes tid.

 

Kilder

Den Store Foderborg af Nanna Luthersson, 2004, 1 udgave, 1 oplag

Equine Applied and Clinical nutrition, 2013

Del denne artikel:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

Innholdsfortegnelse

Relaterede indlæg
Innkjøpskurv
Your cart is emptyTilbage til shop
Søk etter produkt eller artikkel
Søk
Hippolyt logo
Forhandlerinnlogging

Logg inn med dine innloggingsdetaljer under

Har du problemer – kontakt oss