0
Slik gir du nok fiber og næring uten å overfôre
Den nøysomme hesten er ikke enkel å fôre, slik det engelske uttrykket «easy keeper» kanskje kan antyde. Uttrykket beskriver egentlig bare at hesten ikke trenger like mye fôr som en «hard keeper» for å holde holdet. I de fleste tilfeller opplever vi at easy keeperen faktisk er betydelig vanskeligere å fôre, fordi den må få færre kalorier for ikke å bli overvektig. Samtidig risikerer den å få for lite grovfôr, protein, vitaminer og mineraler eller å stå sulten i mange timer.
Det er en stor balansegang som skal gå opp, og ofte er det de små marginene som får det til å fungere. Nettopp dette vil dette blogginnlegget sette fokus på.
Mange hesteeiere kjenner følelsen: Hesten ser ut til å legge på seg av ingenting, samtidig som den daglige fôrrasjonen blir mindre og mindre. Problemet er mer utbredt enn du kanskje tror.
I en britisk undersøkelse av 785 hester og ponnier vurderte eierne at 31 % var overvektige eller fete. Andre undersøkelser og faglige oversikter har funnet enda høyere andeler i utvalgte populasjoner.
En dansk undersøkelse fra mars 2023 viser at 41,5 % av danske hester har en holdscore på 6 eller høyere, til og med undersøkt i en populasjon som hovedsakelig var i stevnetrening. Med en holdscore over 6 regnes hestene som overvektige i henhold til Henneke-skalaen, som brukes til å vurdere hestens hold (mengden fett på kroppen).
De mange ulike undersøkelsene viser alle at overvekt ikke er et sjeldent enkeltproblem.
Du står derfor ikke alene med problematikken!
Ekstra kilo handler ikke bare om utseende. Overvekt belaster ledd og bevegelsesapparat, kan redusere prestasjonsevnen og varmetoleransen og ses ofte sammen med insulindysregulering og akutt ømme høver.
En hest med korrekt, normalt hold er derfor et uttrykk for god hestevelferd.
Det er imidlertid en viktig nyanse: Overvekt er ikke nødvendigvis det samme som equint metabolsk syndrom (EMS), og ikke alle overvektige hester har insulindysregulering. Men hos en disponert hest kan økt fettmasse forverre den metabolske situasjonen og øke behovet for en strengt kontrollert diett.
Nøysomme typer, som oftest ponnier, kaldblodstyper, cob-typer og flere opprinnelige raser, men de finnes i alle hesteraser, er utviklet for å klare seg på sparsom vegetasjon og mye bevegelse i et barskt klima, der energilagrene bygges opp om sommeren og reduseres igjen om vinteren.
I moderne hestehold møter de ofte det motsatte: energirikt gress, tidlig høstet grovfôr tilgjengelig hele året, få kilometer om dagen (begrenset tid på beite eller liten plass), dekken og en lun stall. Det er ikke nødvendigvis feil, men miljøet tilfører og bevarer bare mer energi enn kroppen deres er naturlig tilpasset til.
En overvektig hest trenger færre kalorier, men behovet for protein, essensielle aminosyrer, vitaminer og mineraler reduseres ikke. Hvis man bare kutter ned på hele fôrrasjonen, reduserer man alt samtidig.
Derfor må en god fôrplan til den nøysomme hesten løse tre oppgaver samtidig:
Hvis man bare løser den første oppgaven ved å kutte kraftig ned på grovfôret, risikerer man en hest som fortsatt mangler næringsstoffer, står lenge uten noe å tygge på og i verste fall utvikler farlig fettmobilisering.
Du kan ikke styre det du ikke måler. Begynn med å registrere hestens kroppsvekt eller et konsekvent estimat med vektmålebånd, holdscore og eventuelle lokale fettdepoter. Bruk samme målebånd, samme plassering og omtrent samme tidspunkt på dagen. Et vektmålebånd viser ikke nødvendigvis den nøyaktige vekten, men er nyttig for å følge utviklingen.
Holdscore:
Bruk Hennekes 1–9-skala. Målet er vanligvis rundt 5/9, men rase, alder og muskelmasse må også vurderes.
Kjenn med hendene:
Vinterpels og kraftig man kan skjule fett. Kjenn over ribbein, skulder, mankam, lend og halerot.
Dokumenter:
Ta bilder fra siden, forfra og bakfra hver 2.–4. uke, og skriv ned målingene.
Vei alle fôrmidler:
Grovfôr, kraftfôr og gjerne også et estimat på gress, høyrester, godbiter, mash og «den lille håndfullen». En høyvekt eller bagasjevekt er ofte den billigste forbedringen du kan gjøre av hele fôrplanen.
Grovfôret er det viktigste i fôrplanen, og under denne kategorien hører gress, høy, surfôr og andre «grønne fibre» fra sekk og pose.
To partier høy kan se like ut og likevel inneholde svært ulike mengder energi, sukker, protein og mineraler. Et sent høstet, fiberrikt grovfôr vil ofte være et godt utgangspunkt, men er ikke automatisk et sikkert valg. Høstetidspunkt og utseende er heller ingen garanti. Vær, grasarter, vekststadium og konservering påvirker innholdet.
Derfor er en grovfôranalyse ditt sterkeste verktøy for balansert fôring av den nøysomme hesten. Be som minimum om tørrstoff, fordøyelig energi eller fôrenheter, sukkerfraksjoner, råprotein og relevante mineraler.
Analysen gjør det mulig å stille det riktige spørsmålet: Hvor mange kilo kan hesten få og fortsatt være i et moderat energiunderskudd?
Hvis grovfôret inneholder mye energi, kan selv en forholdsvis liten mengde dekke mer enn hestens daglige behov. Omvendt kan et virkelig energifattig grovfôr ofte gis i en større mengde. Det gir mer tyggetid og en bedre metthetsfølelse uten nødvendigvis å tilføre flere kalorier.
Til en hest med insulindysregulering anbefales det ofte et samlet innhold av ikke-strukturelle karbohydrater (NSC) på høyst cirka 10 % av tørrstoffet. Analysemetoder og betegnelser varierer mellom laboratorier; få derfor gjerne hjelp av oss til å tolke ESC, WSC og NSC i akkurat din analyse.
Anbefalinger for grovfôr oppgis ofte som en mengde i forhold til kroppsvekt beregnet som tørrstoff. Det er avgjørende, fordi 10 kg høy og 10 kg surfôr ikke inneholder samme mengde tørrstoff. Tørt høy ligger ofte på rundt 85–90 % tørrstoff, mens surfôr kan variere mye. Bruk alltid tørrstoffprosenten fra analysen dersom du har den.
Et ofte brukt utgangspunkt for en overvektig eller metabolsk utfordret hest er 1,5 % av den aktuelle kroppsvekten eller 2 % av idealvekten i grovfôrtørrstoff per dag. Du skal velge det høyeste tallet. Dette er et utgangspunkt for den videre prosessen, og det kan tilpasses etter hva evalueringen viser. Gressinntak, arbeidsnivå, energien i grovfôret, utfordringer og den enkelte hestens respons påvirker regnestykket.
Det er imidlertid viktig aldri å gå under 1,5 % av kroppsvekten uten en plan fra veterinær eller fôrkonsulent.
| Beregning | Resultat | Hva brukes? |
| 1,5 % av aktuell vekt: 500 kg × 0,015 | 7,5 kg tørrstoff | |
| 2 % av idealvekt: 450 kg × 0,02 | 9,0 kg tørrstoff | Det høyeste tallet |
| Hvis høyet er 90 % tørrstoff: 9,0 ÷ 0,90 | 10,0 kg høy som utfôret mengde | Daglig høymengde |
| Hvis surfôret er 65 % tørrstoff: 9,0 ÷ 0,65 | 13,8 kg surfôr som utfôret mengde | Daglig surfôrmengde |
Fri tilgang til grovfôr kan fungere godt hos enkelte normalvektige hester med normal appetittregulering og et grovfôr med passende energitetthet, og er ofte ønskelig. Det er både enklere og mer naturlig for hesten. Men det er ikke en sikker standardløsning for den nøysomme, overvektige eller insulindysregulerte hesten. Mange faktorer må være på plass før fri tilgang, selv i småmasket nett, kan fungere for den nøysomme hesten. Noen hester regulerer ikke inntaket tilstrekkelig, og selv et lavt sukkerinnhold gjør ikke et høyparti kalorifritt eller automatisk egnet til nøysomme hester. Hele bildet må vurderes.
Målet er derfor ikke nødvendigvis fri tilgang til grovfôr, men så lang og jevn spisetid som mulig (minimum 8 timer om dagen) innenfor den beregnede dagsrasjonen. Det kan oppnås med flere små porsjoner, slowfeedere, flere fôringsstasjoner og ved å fordele rasjonen gjennom døgnet.
Det er vanskelig å beregne gressinntaket, og hester kan kompensere ved å spise raskt i den tiden de har tilgang. Et par timer på gress er derfor ikke nødvendigvis en liten rasjon. For den svært nøysomme hesten kan en jordfold, et tracksystem eller et skrint beite og oppmålt grovfôr være lettere å styre enn kortvarig tilgang til frodig gress.
Hvis du ønsker å gi den nøysomme hesten gress, er det noen tips her:
Ren og tørr havre- eller bygghalm kan hos noen hester erstatte en del av høyet (opptil 30 %) og dermed redusere den gjennomsnittlige energitettheten i rasjonen. Halm tar tid å tygge og kan forlenge spisetiden. Men den inneholder lite protein og mineraler, og store mengder kan gi et vommete utseende, endret gjødselkonsistens eller øke risikoen for problemer hos hester med dårlige tenner, lavt vanninntak eller som tidligere har hatt tørr gjødsel.
Introduser halm gradvis over flere uker, sørg for fri tilgang til rent vann, og balanser protein, vitaminer og mineraler. Mengden bør tilpasses individuelt; en faglig utarbeidet plan kan i enkelte tilfeller bruke en betydelig andel halm, men «en halmball på folden» er ikke i seg selv en balansert slankekur.
Bløtlegging av grovfôret kan redusere en del av de vannløselige karbohydratene, men effekten varierer med type høy, vannmengde, temperatur og tid. Samtidig vaskes også mineraler og protein ut, og lengre tid er ikke nødvendigvis bedre. For metabolske hester er en kort og standardisert protokoll ofte mer praktisk enn bløtlegging gjennom natten.
Som utgangspunkt anbefaler vi bare denne løsningen dersom det ikke finnes andre muligheter for å finne et annet og mer passende grovfôr til hesten.
Når grovfôrmengden begrenses, reduseres tilførselen av alt, ikke bare energi. Den nøysomme hesten trenger fortsatt aminosyrer, mineraler, vitaminer og salt. Derfor er det vanlig å bruke et konsentrert vitamin- og mineralprodukt med lavt innhold av sukker, stivelse og kalorier, tilpasset grovfôranalysen, eller et tilpasset basisfôr som for eksempel EquiGard Müsli.
Protein fortjener særlig oppmerksomhet. En hest kan gå ned i vekt og samtidig miste muskelmasse dersom rasjonens innhold av protein og essensielle aminosyrer er utilstrekkelig. Vurder overlinje, bakpart og prestasjon, ikke bare midjemål. Velg proteinkilder etter analyse og behov; tilskudd «for sikkerhets skyld» kan også tilføre unødvendige kalorier eller påvirke insulinresponsen hos enkelte metabolske hester.
Økt aktivitet bruker energi og kan forbedre insulinfølsomheten. For en frisk hest er daglig bevegelse ofte mer effektivt enn enkelte harde treningsøkter. Ridning, bakketrening, bomarbeid, longering, løsdrift og tracksystemer kan kombineres etter hestens kondisjon. Det mest effektive er imidlertid at hesten får opp pulsen, bare 20 minutter hver eneste dag.
Den nøysomme hesten skal ikke sulte seg slank. Den skal ha en fôrrasjon der hver munnfull har en oppgave: fiber til tarmen og tyggetiden, tilstrekkelig protein til muskler og vev, mineraler og vitaminer til kroppens funksjoner – men færre kalorier enn det moderne beitet og energirikt grovfôr ofte tilfører.
Den mest robuste veien er derfor å måle hesten, veie fôret, analysere grovfôret, kontrollere gressinntaket, forlenge spisetiden og skape mer trygg bevegelse. Når vektnedgangen skjer langsomt, planlagt og med en ernæringsmessig dekkende fôrrasjon, får du ikke bare en lettere hest. Du får også bedre forutsetninger for holdbarhet, bevegelsesglede og metabolsk helse.
Ønsker du konkrete anbefalinger eller en fôrplan til hesten din?
Ta direkte kontakt med din lokale konsulent eller fyll ut fôrplanskjemaet. Da kommer vi tilbake til deg så raskt som mulig.
Mad Barn: Feeding your Easy Keeper Horse: Best Diet Plan for Weight Management
https://madbarn.com/feeding-easy-keeper-horse/
Forageplus: Should You Feed Adlib Hay to Horses and Ponies?
https://forageplus.co.uk/should-you-feed-adlib-hay/
Forageplus: Can Underfeeding Metabolic Horses Worsen Insulin Resistance?
https://forageplus.co.uk/underfeeding-metabolic-horses/
Robin et al. (2015): Prevalence of and risk factors for equine obesity in Great Britain
Burns (2025): Nutritional Management of Equine Insulin Dysregulation
Et ofte brukt utgangspunkt er 1,5 % av hestens aktuelle kroppsvekt eller 2 % av idealvekten i grovfôrtørrstoff per dag. Velg det høyeste tallet. Den nøyaktige mengden bør tilpasses energiinneholdet i grovfôret, hestens arbeidsnivå, gressinntak og utviklingen i hold.
Det avhenger av hesten og energiinneholdet i grovfôret. Noen nøysomme hester regulerer ikke selv inntaket sitt og kan derfor legge på seg, også av grovfôr med lavt sukkerinnhold. En oppmålt dagsrasjon fordelt over mange timer i slowfeedere kan derfor være en bedre løsning.
Når energiinntaket begrenses, er det viktig at hesten fortsatt får dekket behovet sitt for protein, essensielle aminosyrer, vitaminer og mineraler. En grovfôranalyse kan vise hvilke næringsstoffer som mangler, slik at rasjonen kan suppleres med et konsentrert vitamin- og mineralprodukt eller et passende basisfôr med lavt energiinnhold.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
