Grovfôranalyse – hvordan skal du lese den?

Grovfôr er grunnlaget i enhver hests fôrplan – også for din hest!

En hest trenger minimum 1,5 kg tørrstoff grovfôr (høy/rundball) per 100 kg kroppsvekt per dag for å dekke behovet for fordøyelige fibre og sikre en sunn fordøyelseskanal.

Gress inngår også i denne beregningen. Dersom hesten går på beite, kan mengden grovfôr derfor reduseres. Dette er som regel bare aktuelt i sommerperioden, og derfor lever hesten hovedsakelig av grovfôr gjennom størstedelen av året.

Hvis hesten ikke blir for tykk, kan den gjerne få mer enn denne mengden.

Den nevnte mengden utgjør ofte rundt 80-90 % av hestens totale fôrrasjon. Derfor er det ikke likegyldig hva grovfôret inneholder.

Å vite hva grovfôret inneholder er grunnlaget for å kunne optimalisere hestens fôrplan på riktig måte. Kort sagt bør kraftfôret inneholde det som grovfôret mangler, slik at fôrplanen kan tilpasses mest mulig optimalt.

Hvis grovfôret for eksempel ikke inneholder tilstrekkelig med protein, bør man velge et kraftfôr med ekstra protein for å justere fôrplanen.

Hvis innholdet i grovfôret ikke er kjent, er det ikke mulig å optimalisere fôrplanen på denne måten, og man vet derfor ikke nøyaktig hva hesten faktisk får i seg.

I noen land, som for eksempel Sverige, er grovfôranalyser standard, mens det i Danmark fortsatt er mer unntaket enn regelen å ha analyse av grovfôret sitt.

I dag finnes det imidlertid flere seriøse grovfôrprodusenter som kun leverer grovfôr med analyse, slik at de vet hva de selger.

Nedenfor gir vi en forklaring på informasjonen du vanligvis finner i en grovfôranalyse.

Vær oppmerksom på at tallene kan se litt forskjellige ut avhengig av hvilken analysemetode som er brukt.

Vi samarbeider med Eurofins og tar derfor utgangspunkt i deres analyser.

Tørrstoff

Tørrstoffet forteller hvor stor andel vann som finnes i høyet eller rundballen din, noe som har betydning for hvor mange kilo hesten skal få.

Som nevnt tidligere har hesten et minimumsbehov på 1,5 kg tørrstoff per 100 kg kroppsvekt. Derfor må det tas hensyn til vanninnholdet i grovfôret når man beregner hvor mange kilo hesten skal få daglig.

En hest på 500 kg trenger minst 7,5 kg tørrstoff per dag. Dersom grovfôret inneholder 80 % tørrstoff, må hesten tildeles 7,5 kg pluss 20 % ekstra, siden denne andelen består av vann. I dette tilfellet skal hesten få 9 kg oppveid grovfôr daglig.

Tørrstoffinnholdet har også betydning for om høyet er lagringsstabilt. Høy bør helst inneholde mer enn 85 % tørrstoff. Når det gjelder rundball, sier tørrstoffprosenten noe om hvor mye produktet er ensilert. Under 65 % tørrstoff får man en god ensilering og dermed god holdbarhet.

Energi og fôrenheter (FE)

Energiberegninger for hester er faktisk mer kompliserte enn man kanskje skulle tro. Energi kan angis i ulike enheter som kan omregnes til hverandre, men hvordan dette gjøres avhenger av hvordan energien er oppgitt.

Helt overordnet deles energiomsetningen inn i fire kategorier: bruttoenergi, fordøyelig energi, omsettelig energi og nettoenergi.

Bruttoenergi er den totale mengden energi som finnes i et gitt fôrmiddel. Den måles i en bombekalorimeter, en metode som registrerer energien som frigjøres når fôrmiddelet forbrennes fullstendig i en lukket, trykksikker beholder med rent oksygen.

Fordøyelig energi er neste trinn. Her tas det hensyn til energitapet som skjer gjennom avføringen.

Omsettelig energi er neste nivå, hvor man i tillegg til energitap via avføring også tar hensyn til energitap gjennom urin og tarmgasser som metan.

Til slutt kommer nettoenergi, som er den mest kompliserte energiformen. Her tas det hensyn til energitap via avføring, urin og tarmgasser, men også til energitap gjennom varmeproduksjon og energi som brukes i fordøyelsesprosessene. Disse beregningene inneholder mange ukjente faktorer og er ofte basert på estimater.

Det finnes ulike oppfatninger internasjonalt om hvordan energimengden i et fôr best bør angis. Derfor er det viktig å være nøye når man sammenligner produkter, slik at man sammenligner de riktige enhetene.

I Norge brukes oftest fôrenheter (FE) for å beskrive hvor mye energi en hest trenger. Denne energienheten baserer seg vanligvis på nettoenergi – spesielt dersom fôrplanprogrammet PC Horse benyttes. FE er basert på hvor mange MJ nettoenergi det finnes i 1 kg bygg.

Hvor mange FE en hest trenger avhenger først og fremst av vekt, treningsnivå og om den er i vekst. Som hovedregel trenger en voksen hest i vedlikehold omtrent 1 FE per 100 kg kroppsvekt per dag.

Omregning mellom de ulike energienhetene er komplisert, og forskningen er fortsatt ikke helt enig om hvilken metode som bør brukes. Samtidig er det nødvendig å kunne sammenligne energiinnholdet i ulike produkter. Derfor utfører vi disse beregningene hver gang vi mottar en grovfôranalyse. Vi hjelper deg gjerne med omregningene, da vi vet at dette kan være svært forvirrende.

Råprotein

Råprotein er definert som den totale mengden protein i et fôr, mens fordøyelig råprotein er den delen av proteinet som hesten kan fordøye i tynntarmen og dermed bruke til for eksempel muskeloppbygging.

Det er derfor viktig å kjenne til den fordøyelige delen av proteinet, fordi et fôr godt kan ha et høyt innhold av råprotein samtidig som fordøyeligheten er lav. Dersom proteinet har lav fordøyelighet, kan det være vanskelig for hesten å utnytte proteinkilden til muskelbygging.

Begge verdiene oppgis i g/kg tørrstoff.

For at en hest i vedlikehold skal være dekket på fordøyelig protein, trenger den 80 g fordøyelig råprotein per FE. Dette er også et tall du kan finne i en analyse fra Eurofins.

Eurofins bruker følgende proteinklasser for å beskrive om proteininnholdet er høyt eller lavt:

De senere årene har vi sett stadig flere analyser havne i kategorien svært lavt, noe som gjør grovfôranalysen til et stadig viktigere verktøy for å kunne sette opp en balansert fôrplan.

For analysene vi har mottatt i 2025 gjennom vårt samarbeid med Eurofins, ligger gjennomsnittet for fordøyelig protein på 36,4 g per kg tørrstoff.

Neutral Detergent Fiber (NDF)

NDF angir fiberandelen i grovfôret og ligger ofte mellom 500 og 700, avhengig av hvor mye struktur grovfôret inneholder.

NDF sier noe om fôrets fordøyelighet og dermed hvordan tarmfloraen fungerer på dette fôret. Blir verdien høyere enn 700, er fôret mer tungt fordøyelig.

For hester er det ønskelig at nivået ligger mellom 550 og 650 g NDF/kg TS. Dersom grovfôret ligger over dette nivået, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke kan brukes. Det kan bare være behov for å supplere med et lettfordøyelig fiberfôr i krybben, for eksempel Gastro Relief Beet, GlyxWiese Høycobs eller Glyx-Mash.

Det finnes ofte en tydelig sammenheng mellom NDF og proteininnholdet: Jo høyere NDF-verdien er, desto lavere er proteininnholdet vanligvis i grovfôret.

Dette forteller oss at jo lengre utviklet strået er, og jo nærmere graset er skyting, desto mindre protein inneholder fôret, selv om energiinnholdet fortsatt kan være høyt.

Sukker

De senere årene har det vært mye fokus på at sukkerinnholdet i gresset, eller det som i analysespråk kalles WSC (Water-Soluble Carbohydrates), ikke bør overstige 12 %.

WSC omfatter korte, mellomlange og lange karbohydratkjeder. Den kjemiske strukturen varierer imidlertid, og selv om alle ofte omtales som sukkerarter, er de lange kjedene, som fruktan, egentlig ikke sukker.

Fruktan er en fiber og påvirker derfor ikke blodsukkeret når hesten spiser det. Det vanlige sukkeret i gresset og grovfôret gjør derimot det, og det er dette som kan være utfordrende for overvektige hester eller hester med stoffskifteproblemer.

Sukker omdannes til fruktan når planten lagrer energi til senere bruk. Derfor kan man være ganske sikker på at dersom fruktan-innholdet er høyt, vil også sukkerinnholdet være høyt.

Ulike laboratorier oppgir sukkerverdier på forskjellige måter.

WSC inkluderer alle typer sukker, inkludert fruktan, mens etanoloppløselige karbohydrater (ESC) angir den mengden sukker som tas opp i hestens tynntarm og dermed påvirker blodsukkeret.

Det fremgår ikke alltid tydelig av analyseresultatene hvilken sukkervariabel som er oppgitt.

Eurofins bruker ESC, men spør gjerne laboratoriet som har utført analysen hvilken verdi de benytter.

Mineraler

Mineraler oppgis vanligvis som gram eller milligram per kg tørrstoff. Ikke alle analyser inneholder disse verdiene, men mineralinnholdet kan variere betydelig.

Verdiene brukes til å balansere resten av hestens fôrplan slik at man unngår både over- og underforsyning.

Vitaminer

Vitaminer analyseres sjelden fordi analysen er kostbar, og vitamininnholdet i konservert gras reduseres under lagring. Innholdet er derfor ikke konstant.

Vitamininnholdet bevares imidlertid bedre i rundball enn i høy, fordi det er beskyttet mot luftens oksygen, som er den viktigste nedbrytende faktoren.

Sammenligning av analyser

Hvis du ønsker å sammenligne verdier mellom analyser, er det viktig å se på verdiene per kg tørrstoff og ikke per kg fôr, fordi vanninnholdet ellers påvirker resultatene.

Hvis du ser på verdier per kg fôr, kan det for eksempel se ut som om grovfôret inneholder mindre sukker, men dette skyldes bare at vannet fortynner innholdet.

Hvis du ønsker å omregne fra g/kg TS til prosent, flytter du ganske enkelt desimaltegnet én plass til venstre. Dersom analysen for eksempel viser 152 g sukker per kg tørrstoff, tilsvarer dette 15,2 %.