Korn har lenge vært å finne i hestens krybbe og er en nesten like selvfølgelig fôrtype som høy og gress daglig for mange hester. I de senere årene har imidlertid korns omdømme som hestefôr forverret seg. Det sies at det ikke egner seg for hester, at det gjør dem syke eller fører til temperamentssvingninger. Hva er sannheten bak disse påstandene? Gjelder det for alle typer korn og alle hester? Gjelder det for hele kornplanten eller bare enkelte deler?
La oss undersøke dette velkjente hestefôret nærmere.
Hvilke bestanddeler inneholder korn, og hvordan gagner det hesten?
Hva er alternativene til å fôre med korn?
Hvilke hester har nytte av fôr med korn?
Hvilke har nytte av fôr uten korn?
Vi vil undersøke kornet på en objektiv og saklig måte!
Hva er korn?
Korn refererer både til hele planten og til det enkelte kornet. Korn er rett og slett dyrkede gress. Gjennom tidene har mennesker gjennom målrettet avl utviklet spesielle gressarter som gir en stor ernæringsmessig fordel i forhold til dagens gress: en sterkt utviklet frøhvite – også kalt endosperm. Denne frøhviten fungerer som et markant “energilager”, noe som gjør kornet til en grunnleggende matvare for mennesker og dyr. De mest vanlige kornsortene er havre, bygg, mais, hvete, spelt, rug, triticale, ris, hirse, og det finnes mange flere.
Det dårlige omdømmet til korn i hestefôringen skyldes nettopp den faktoren som gjør det så verdifullt for menneskers og mange husdyrs ernæring: det relativt høye innholdet av stivelse og sukker i frøhviten! Men korn består ikke bare av frøhviten, det har mye mer å tilby, noe de fleste ikke er klar over.
Kornet
Et korn består av flere komponenter:
Frøhvite
Kornkim
Skall
Agner
Frøhviten utgjør vanligvis den kvantitativt største delen av kornet (dette er utviklet ved avl (se ovenfor) og varierer mellom korntypene). Frøhviten, også kalt endospermen, består hovedsakelig av stivelse, som i form av små stivelseskorn danner kornets “energilager” og holdes sammen av proteiner.
En liten bemerkning: I fordøyelseskanalen brytes stivelse ned enzymatisk ved hjelp av amylaser og absorberes som glukose gjennom tynntarmsveggen. I stoffskiftet fungerer glukose hovedsakelig som energileverandør.
Kornkimet er forstadiet til en ny kornplante og inneholder anlegg for rot- og bladsystem. Kimet, også kalt spiren, er innleiret i frøhviten beskyttet av kimbladet (= scutellum).
For å starte en ny plante, er det behov for mikronæringsstoffer og enzymer, som gjør kornkimet til en liten “vitalstoffbombe”. Kimet er også spesielt rikt på fett, som igjen gir organismen energi og essensielle fettsyrer.
Frøhviten og kornkimet er dekket av flere lag med skall. Fra utsiden til innsiden omfatter dette overhuden (=epidermis), den ytre (=epicarp) og indre (=endocarp) fruktskallet, frøskallene (=testa og episperm) og det protein-, vitamin- og enzymholdige aleuronlaget, som beskytter kornkernens indre.
Kornets skall er hovedsakelig rike på fibre, fordi de består av strukturelle karbohydrater for stabiliseringsformål. På mølla blir skallene skilt fra frøhviten og brukes som klid i dyrs og menneskers ernæring. Kornets skall er rike på beta-glukaner. Takket være disse beta-glykosidbundne polysakkaridene fungerer klid som et prebiotikum, stimulerer tarmperistaltikken og støtter dermed fordøyelsen. I tillegg har beta-glukaner en immunmodulerende karakter ved å stimulere immun celler. Det som tidligere ble brukt som dyrefôr, er nå populært i dietter i human ernæring og kan fås i alle helsekostbutikker og nesten alle supermarkeder.
Skallene danner til slutt den ytre skallet om hele kornet. De inneholder hovedsakelig lignin og brukes for eksempel som strøelse (halm). Stengler og blader av kornplanten tørkes også som halm til strøelse, i mindre mengder som fiberrikt fôrhalm eller brukes til isolering av hus.
Fordeler og ulemper ved korn i hestefôring
Som allerede nevnt inneholder korn mange næringsrike komponenter og fordøyelsesfremmende egenskaper. Frøhviten gir lettfordøyelig stivelse og sukker og dermed relativt raskt tilgjengelig energi, noe som er spesielt gunstig for aktive sportshester for å oppnå styrke, konsentrasjon og utholdenhet. På grunn av det relativt høye innholdet av stivelse og sukker, spises korn generelt godt, selv av “kresne” hester. I tillegg er lettfordøyelige karbohydrater velkomne i rasjonen når lever- og nyreverdiene er forhøyede, da karbohydrater ikke belaster avgiftningsorganene så mye som proteiner og fettstoffer.
Kornets høye fosforinnhold kan være en ulempe, da det forskyver kalsium:fosfor-forholdet mot forhøyet fosfor når det tilføres for mye korn (et Ca:P-forhold på 1,5-2:1 vil være optimalt). For å forhindre dette, må man være oppmerksom på kalsiumbalansen.
Den største ulempen med korn og årsaken til at mange hester må unnvære korn, er som allerede nevnt den relativt høye andelen stivelse og sukker, som hovedsakelig kommer fra frøhviten. Det som gir styrke og energi til den ambisiøse sportshesten, er paradoksalt nok en helsefelle for andre hester. For som det så ofte er tilfellet i livet, også når det gjelder innholdet av stivelse og sukker, er det doseringen som utgjør giften. Eller rettere sagt: mengden stivelse og sukker må passe til hestens behov.
Siden flertallet av dagens hestebestand utfører lett arbeid, forekommer det ofte en velmenende, men også undervurdert overfôring av hester med “for mye” stivelse og sukker. Overfôringen kan ha mange forskjellige konsekvenser, hvorav noen kan være ødeleggende. Permanent og sterkt forhøyede blodsukkernivåer med tilsvarende høy insulinrespons kan føre til overvekt og insulinresistens. Dysbiose og acidose kan oppstå i tykktarmen, og dette kan utløse fordøyelsesproblemer som kolikk, diaré, etterløp og flatulens, og i verste fall kan det føre til forfangenhet.
Hvor skremmende denne kunnskapen enn er, bør man fortsatt stille spørsmålet: Har kornet skylden? Nei! – men det har overskuddet av stivelse og sukker som ikke er tilpasset hestens behov!
Men når er selve kornet problematisk?
Noen typer korn inneholder proteinet gluten, som får deigen til å klebe og heve. Dette er viktige egenskaper ved brødbaking og forbedrer bakeevnen. Gluten finnes hovedsakelig i hvete, rug, spelt og i mindre mengder i havre og andre korntyper. Gluten kan forårsake intoleranser som cøliaki, hveteallergi eller glutenfølsomhet hos mennesker. Hos hester finnes faktisk også intoleranser eller allergier, men de er relativt sjeldne. Korn som inneholder gluten er uegnet for hester, fordi det kan føre til magetårer, magebelastning og feil gjæring. Det er også grunnen til at hvete-, rug- og speltkorn er mindre egnet for hester.
Typiske kornarter for hester
Havre, bygg og mais er spesielt etablerte og verdsatte i hestefôr.
Havre er heste-korn nummer én i Europa! Det er lettfordøyelig (fint stivelsesgranulat), relativt rikt på råfiber, men relativt lavt på energi (11 MJ ME/kg). Årsaken til at noen hester blir “friske” av havre, skyldes at stivelsen er lett tilgjengelig, noe som fører til raskt, men ikke langvarig høyt blodsukker.
Bygg er, ikke minst i det antikke østen, det mest populære heste-kornet og har også fått popularitet i Europa. Sammenlignet med havre har bygg litt mer energi (nesten 12 MJ ME/kg), men stivelsen brytes ned saktere, blodsukker- og insulin-nivået stiger mer moderat, og det gir en jevnere, lengre energikurve. Temperamentsfulle, nervøse hester nyter godt av denne effekten.
Mais er et typisk oppfôringsfôr i husdyrbruk og brukes på grunn av sitt relativt høye energiinnhold (nesten 13 MJ ME/kg) også ofte til magre hester, spesielt hardkeepers. Stivelsesgranulatet i mais er relativt grovt og derfor vanskelig å bryte ned enzymatisk, noe som gjør mais mindre fordøyelig enn havre. Den grovkornede stivelsen er også grunnen til at mais bare skal fôres til hester etter hydrotermisk nedbrytning (ved hjelp av varme, vann og trykk), mens havre kan fôres som det er på grunn av dets fintkornede stivelse. Med hensyn til stivelseskorn ligger bygg mellom havre og mais og krever minst mekanisk knusing som valsing, men gjerne også en form for varmebehandling.
Selv om den ikke har vært å finne i hestens krybbe så lenge, må ris også nevnes her som en eksotisk art. Denne energirike kornsorten er også ideell for fôring av hester som er vanskelige å fôre. Men riskliet (skall, se ovenfor) og ikke frøhviten brukes vanligvis. Riskliet når imponerende 12,3 MJ ME/kg.
Kornfri = uten frøhvite
Til tross for korns mange gode egenskaper har dets rykte vært sterkt påvirket de siste årene. Oppsummert kan man likevel si at problemene knyttet til korn sjelden skyldes selve kornet (allergier), men mer er en feilvurdering av behovet og det påfølgende overskuddet av stivelse og sukker i krybben!
Hvis hestens behov vurderes riktig, og frøhviten som inneholder stivelse og sukker, utelates fra fôrrasjonen, vil de andre nærings- og vitalstoffrike kornkomponentene som klid, kornkim og kornoljer være igjen. Grønn havre, høstet ung som en hel plante, nyter også økende popularitet som en råfiberrik konsentrert fôrerstatning.
Begrepet “kornfri” har blitt etablert i dyrefôr, selv om noen koringredienser fortsatt er inkludert. Kornfri betyr først og fremst “uten frøhvite” og er derfor vanligvis redusert i stivelse og sukker. Likevel, når man studerer produktsammensetningen, bryter panikken ut over uttrykket “majskim”. Enhver som har lest alt ovenfor, vet at det ikke er grunn til panikk. Tvert imot! Enhver som har forstått kornets ernæringsmessige rikdom, vil glede seg over fôringredienser som klid, kornkim og lignende i fremtiden.
Laktofermentering
St. Hippolyt-kornet spires i en gulerodsferment før bearbeiding. Den internt dyrkede gulerodsfermenten er skapt gjennom en melkesyrekultur, som, basert på prosedyren, lik den fordøyelige surdeigen for mennesker, gir en slags forfordøyelse og samtidig gir et aktivt spekter av næringsstoffer. Kulturen “fôres” med ferske gulrøtter. Melkesyrebakteriene bryter ned sukkeret i gulroten og danner kortkjedede fettsyrer (prosess lik den i tykktarmen). Kornet blir fuktet med gulerodsfermenten, og fuktigheten får kornet til å spire. Spireprosessen “vekker” eller aktiverer bioaktive stoffer og enzymer i kornet. Kornstivelsen omdannes til β-glykosidbindingsformer, som hindrer for store økninger i blodsukker og insulin etter inntak og gavner mikrobene i den bakre tarmkanalen. Samtidig brytes fytat ned, slik at mineralene i kornet blir mer tilgjengelige. I tillegg sikrer gulerodsfermentet en forbedret tekstur av de ferdige kornflakene, det har en positiv effekt på smaken og sikrer naturlig konservering.
Den overordnede effekten av denne prosedyren er å øke næringsstoffeffektiviteten ved lavere økninger i blodsukker og gi prebiotisk støtte til tarmmikrobiomet.
Literatur:
Al Jassim, R. A. M. (2006). Supplementary feeding of horses with processed sorghum grains and oats. Animal Feed Science and Technology, 125(1-2), 33-44.
Bailoni, L., Mantovani, R., Pagnin, G., & Schiavon, S. (2006). Effects of physical treatments on the resistant starch content and in vitro organic matter digestibility of different cereals in horses. Livestock Science, 100(1), 14-17.
Coenen, M. & Vervuert, I. (2020). Pferdefütterung. 6., aktualisierte Auflage. Georg Thieme Verlag, Stuttgart.
Dyer, J., Merediz, E. F. C., Salmon, K. S. H., Proudman, C. J., Edwards, G. B., & Shirazi‐Beechey, S. P. (2002). Molecular characterisation of carbohydrate digestion and absorption in equine small intestine. Equine veterinary journal, 34(4), 349-358.
Gäbel, G. & Loeffler, K. (2018). Anatomie und Physiologie der Haustiere. Ulmer Verlag. Stuttgart.
Julliand, V., De Fombelle, A., & Varloud, M. (2006). Starch digestion in horses: the impact of feed processing. Livestock science, 100(1), 44-52.
Peiretti, P. G., Miraglia, N., & Bergero, D. (2011). Effects of oat or corn on the horse rations digestibility. J. Food Agric. Environ, 9(2), 268-270.
Philippeau, C., Sadet-Bourgeteau, S., Varloud, M., & Julliand, V. (2015). Impact of barley form on equine total tract fibre digestibility and colonic microbiota. animal, 9(12), 1943-1948.
Rosenfeld, I., & Austbø, D. (2009). Effect of type of grain and feed processing on gastrointestinal retention times in horses. Journal of animal science, 87(12), 3991-3996.
Van der Kolk, J. H., Van Putten, L. A., Mulder, C. J., Grinwis, G. C. M., Reijm, M., Butler, C. M., & von Blomberg, B. M. E. (2012). Gluten-dependent antibodies in horses with inflammatory small bowel disease (ISBD). Veterinary Quarterly, 32(1), 3-11.
Vervuert, I., Voigt, K., Hollands, T., Cuddeford, D., & Coenen, M. (2008). Effects of processing barley on its digestion by horses. Veterinary Record, 162(21), 684-688.
