Mineralene er en essensiell del av hestens kosthold, selv om de faktisk ikke tilfører energi. Mineralene er blant annet essensielle for hestens omsetning av fett, proteiner og karbohydrater. Hestens muskler og nerver fungerer ikke uten mineraler, og knoklene ville ikke kunne bærer vekten av den uten mineraltilførsel i fôret! Mineralene er også involvert i blodets transport av oksygen og opprettholdelse av kroppens syre/base og væskebalanse. Du finner mineraler som en del av blant annet vitaminer, enzymer, hormoner og aminosyrer.
Så selv om hesten kun består av 4 % mineraler, betyr de ALT for den!
Mineraler er ganske unike – de inneholder ikke karbon, og er faktisk små komponenter av stein. Det kan være vanskelig å forestille at hester fordøyer dem, men de er utviklet til å fordøye planter. Plantene absorberer mineraler fra jorda, som er mikrobergarter, og omdanner deretter mineralene til plantecellene, der de er bundet i ulike strukturer – f.eks. fibre, proteiner og sukkerarter – og disse komponenter gjenkjennes og kan absorberes av hesten.
Mineraler er inndelt i to kategorier
Makromineraler:
Disse inkluderer kalsium, fosfor, magnesium, natrium, kalium, svovel og klorid og bør gis i større mengder.
Mikromineraler (sporstoffer):
Disse inkluderer jod, mangan, jern, kobolt, sink, kobber og selen skal kun gis i små mengder, men det er viktig at hesten får dem gjennom fôret.
Selv om det er fastslått at disse sporstoffene er nødvendige for hester, er det fortsatt debatt om hva den optimale daglige mengden bør være.
Gis mineraler i for store mengder kan det ha skadelig effekt på hesten. De fleste mineraler har imidlertid et bredt spekter av hva som er nok og hva som er for mye. Det betyr imidlertid ikke at effekten av et mineral forbedres bare fordi man gir mer enn hva hestens grunnleggende behov faktisk er. Faktisk vil vi våge å kalle det sløsing med ressurser. Det er hardt for planeten, hestekroppen og er også en kostbar løsning.
Derfor anbefaler vi alltid å lage en individuell fôrplan, tilpasset hver enkelt hest.
Mineraler er avhengige av hverandre
Det som spesielt kompliserer tildelingen av mineraler til hester, er at noen mineraler er avhengige av andre. Sagt på en annen måte kan ett mineral påvirke utnyttelsen og absorpsjonen av et annet mineral. Det mest kjente “markørparet” er kalsium og fosfor.
Disse to mineralene er spesielt viktige for knoklene, og dermed veksten hos unge føll. Det anbefales at de er til stede i et forhold tilsvarende 2 til 1, med mer kalsium enn fosfor.
Kobber, sink og jern er 3 andre mineraler som man vet må være der i et visst forhold for å fungere optimalt. Forholdet her er 1:4:4, men forskning viser at magnesium og mangan også kan påvirke dette – spesielt i forhold til unormal knokkelutvikling hos føll og unghester.
Det er mest sannsynlig mange flere forbindelser mellom mineraler, men disse er ennå ikke kjent eller godt beskrevet for hester.
Mineraler – organiske opptakes bedre!
Opptakelighet av mineraler
Uorganiske mineraler
I tillegg til at mineralene er avhengige av hverandre, kan det være svært stor forskjell på mineralenes opptakelighet i hestens tarm. Det som spesielt kan påvirke absorberingsevnen er faktorer som fett i kosten, ufordøyelige fiber og vitaminer. Samtidig har pH-balansen i tarmen (som påvirker mineralenes oppløselighet) stor betydning for hestens opptak av mineraler. I tillegg er det forskjeller mellom mineraler. Kalsiumopptaket er mellom 10-40 %, mens fosfor er noe bedre utnyttet rundt 70 %. Jernopptaket varierer fra 2-20 %, med 4 % som gjennomsnittet. Sinkabsorpsjonen varierer fra 5 % helt opp til 90 %, og magnesium er mellom 25-75 % med et gjennomsnitt på 43 %. Dette gjelder spesielt for mineralene vi kaller uorganiske, som finnes i sin opprinnelige form.
Uorganisk sink vil vises deklarasjonen til et fôr som sinkkarbonat, sinksulfat eller sinkoksid.
Organiske mineraler
Med disse absorpsjonsutfordringene begynte en rekke selskaper å eksperimentere med om mineraler kunne bindes i en form som lignet på det som skjer i planten – det vil si å binde de uorganiske mineralene til organiske stoffer som proteiner eller sukkermolekyler. Dette førte til produksjon av organiske mineraler.
Organiske mineraler refererer ikke til om mineralene er organiske, men om de er i såkalt kjemisk organisk form.
Det er også mulig å “mate” gjærceller med uorganiske mineraler. Gjærcellene vil da absorbere disse og innlemme dem i sin cellestruktur, og mineralene blir derved omdannet til organiske mineraler. Etter at gjærcellene har formert seg, blir celleveggen ødelagt, og dermed kan de organiske mineralene brukes i hestefôrblandinger.
De organisk bundne mineralene absorberes over tarmslimhinnen på samme måte som absorpsjon av aminosyrer og sukkerarter som mineralet er bundet til. På denne måten transporteres mineralet sammen med det organiske materialet over tarmslimhinnen og inn i blodbanen og videre inn i cellene, der de to næringsstoffene skilles og brukes der kroppen trenger dem.
Absorbsjonen av organiske mineraler er derfor svært høy, opptil 90 %, men det sees også variasjoner avhengig av individ og mineral.
Å bearbeide mineralene fra uorganiske til organiske forbindelser er en prosess som koster tid og penger, og derfor ser man også at fôrprodukter med organiske mineraler har en høyere pris.
Organiske mineraler har etternavnene chelate og gluconate.
Denne metoden er imidlertid ikke alltid forbundet med suksess. Noen mineraler blir mindre absorberbare når de lages økologiske.
Liposomal bundne mineraler
Det nyeste innenfor mineraler til hester, er å binde dem i såkalt liposomal form.
Liposomer og de mindre miceller er dannet av et lipidlag, som hovedsakelig består av fosfolipider.
Fosfolipider har en fettelskende hale og et vannelskende hode. De inngår bl.a. som et beskyttende dobbeltlag i cellemembraner.
En micelle er kuleformet og består av et enkelt lag fosfolipider, hvor de vannelskende hodene peker utover mot mediet, og halene peker innover.
Miceller kan transportere fettoppløselige stoffer i et vannfylt miljø.
Et liposom er en vesikkel (en liten blære) som består av et dobbelt lag fosfolipider med et hulrom i midten – en kjerne – hvor vannløselige stoffer kan transporteres.
Ved å bruke liposomer kan for eksempel vannløselige mineraler kapsles inn på en slik måte at de beskyttes mot nedbrytning under fordøyelsen og absorberes mye bedre av kroppens egne celler med opptil 100 % effektivitet.
Et liposom inneholder altså en vanndråpe med mineralet, som dermed er beskyttet mot omgivelsene.
Liposomer har en diameter på fra 20 nanometer (nm) til noen få mikrometer (µm) – som tilsvarer 0,02-0,1 mm eller 100-1000 ganger mindre enn diameteren til et hårstrå.
Ved å utnytte fosfolipidene på denne måten brukes kroppens egne prinsipper til å gjøre mineralene lettere å transportere eller for å forbedre eller akselerere opptaket i hestens celler.
Det strukturelle forholdet mellom liposomer, miceller og kroppens cellemembran letter absorpsjonen av transportvesiklene (vesiklene med næringsstoffer) inn i cellens indre ved hjelp av endocytose (opptak gjennom cellemembranen), uten behov for membranbundne transportproteiner. og energi, slik det for eksempel er når uorganiske mineraler skal transporteres inn i cellene.
Den enormt økte biotilgjengeligheten og raske opptaket på opptil 100 % ved å binde mineralene i liposom- og micelleform gjør det mulig å spare jordens ressurser, fordi betydelig mindre mengder av mineralene trengs for å oppnå den store effekten på hesten.
Les mer om liposomal innkapsling her:
Men nok om den faktuelle overordnede teorien om mineraler – og over til de spesifikke mineralene og deres funksjon for hesten!
Kalsium og fosfor
Som tidligere sagt kan vi ikke skrive om kalsium uten å skrive om fosfor. Disse to danner et viktig partnerskap. Begge mineralene er avgjørende for styrke og struktur av knoklene, og derfor finner du også de største mengdene her. Knoklene består av 35% kalsium, så det er altså ikke uten betydning!
Kalsium er imidlertid også viktig for en rekke andre funksjoner, som hjertemuskelsammentrekning, cellemembranintegritet, kjertelsekresjon, temperaturregulering og blodkoagulasjonsmekanismen.
Absorpsjonseffektiviteten av kalsium ser ut til å avta med alderen, og varierer fra så høyt som 70 % hos unghester til 50 % eller mindre hos eldre hester.
I tillegg til å være viktig for styrke, struktur og knokkelvekst, er fosfor også viktig for hoppens laktasjon.
Som tidligere beskrevet er forholdet mellom kalsium og fosfor viktig. Det skal være på 2:1. Får hesten mer fosfor enn kalsium vil man se kalsiummangelsymptomer selv om de grunnleggende behovene er dekket. Det interessante er at dersom hesten får i seg mer kalsium, så forholdet for eksempel er 4:1, har det ingen effekt på hesten.
Mangelsymptomer er utviklingsmessige knokkelavvik hos føll, nedsatt bentetthet, stivhet, mulig halthet, løse tenner og tendenser til brudd. Dersom hesten ikke får tilført mineralene i sitt daglige fôr, vil den hente dem fra knoklene, og det er derfor disse mangelsymptomene oppstår.
Kalsiummangel oppstår sjelden hos hester som spiser riktig mengde grovfôr, da grovfôr – spesielt belgfrukter som alfalfa – har et høyt kalsiuminnhold. Det er kun hvis hesten fôres med store mengder kli eller korn at dette kan bli et problem, fordi disse fôringrediensene har et høyt fosforinnhold.
Imidlertid kan enkelte planter på beitemarkene inneholde store mengder oksalatforbindelser, som hemmer absorpsjonen av kalsium. Den mest kjente planten her i nord er siren.
En 500 kg voksen hest i vedlikehold trenger 37,5-50 g kalsium per dag, med et daglig fosforbehov på 22,5-30 g.
Natrium og klorid
Natriumklorid (vanlig salt) er sammensatt av et natriummolekyl og et klormolekyl, og disse er de primære elektrolyttene i hestens blod og i væsken som ligger utenfor cellene.
Elektrolytter har mange oppgaver og er ekstremt viktige for hesten. Elektrolytter regulerer for eksempel væske- og syre-basebalansen. Natrium er viktig for signalene som sendes over celleveggen, og som opprettholder normal nerve- og muskelfunksjon.
Nyrene spiller en sentral rolle i å regulere elektrolyttbalansen. Noen elektrolytter går tapt gjennom avføring, men de fleste skilles ut i urinen. Nyrene er meget effektive, og klarer å holde på natrium dersom hesten ikke får i seg nok gjennom fôret.
Hestens vedlikeholdsbehov for natrium og klorid er 10 g natrium og 40 g klorid per dag for en hest som veier 500 kg.
For å dekke natriumbehovet, som er det hesten typisk mangler, må hesten ha 25 g salt per dag (1 g natrium = ca. 2,5 g salt). Noe av det dekkes gjennom hestens grovfôr (men spesielt natriuminnholdet kan være lavt) og noe gjennom hestens krybbefôr, men det er begrenset hvor mye som kan legges i fôrblandinger uten at de trekker til seg fuktighet.
Derfor kan det være vanskelig å dekke natriumbehovet, og kan det være lurt å gi hesten tilgang til en saltsten. Det er imidlertid stor uenighet blant eksperter behovet dekkes via saltsten. Noen hester klarer fint å ha en saltste, mens andre ikke kan og har spist den i løpet av en uke. I tillegg er det hester som ikke bruker saltstenen og derfor ikke får de nødvendige elektrolyttene.
Det er derfor viktig at du holder et øye med hestens forbruk.
Skal det tilsettes salt i fôret anbefaler vi Himalayasalt, da det ikke inneholder antiklumpemidler.
En 500 kg voksen hest i vedlikehold trenger 10-23 g natrium per dag, med et kloridbehov på 40 g daglig.
Equilyte – Elektrolytter til hester
- hurtig utligning av elektrolyttap
- ikke tilsatt sukker eller andre smaksfremmere
- vannoppløselig
Kalium
Kalium er en av kroppens elektrolytter og har derfor stor betydning for syre/base balanse og dermed hestens væskebalanse.
Underskudd kan gjøre at hesten lett blir sliten, utvikler muskelsvakhet, treningsintoleranse og redusert inntak av vann og fôr. Forskning beskriver også at hester kan bli urolige og ha ekstreme reaksjoner på lyder spesielt hvis de mangler kalium.
Hester i intensivt arbeid, som for eksempel løpshester på høyt nivå og veddeløpshester i varme og fuktige forhold, er spesielt sårbare for underskudd, da hestens svette inneholder store mengder kalium.
Utover disse hestene er det imidlertid svært sjeldne mangler, da det meste av grovfôr inneholder nok kalium til å dekke selv prestasjonshestens daglige behov.
Dersom hesten skulle innta for store mengder kalium, for eksempel gjennom grovfôr, er det ikke umiddelbart noe problem, da det lett kan skilles ut i hestens urin.
En fullvoksen hest på 500 kg trenger +25 g kalium daglig.
Hesta Plus Magnesium B12 / Hesta Plus LIQUID Magnesium B12
Magnesium
Magnesium er involvert i svært mange prosesser i hestekroppen, opptil 300 forskjellige enzymprosesser. Magnesium er spesielt viktig i muskelmetabolisme, energiomsetning og knokler.
60 % av kroppens magnesiuminnhold befinner seg i knoklene, mens bare 30 % er tilgjengelig for stoffskiftet.
Magnesium virker sammen med kalsium i nerveforbindelser og muskelsammentrekninger. Dens rolle i muskelarbeidet er å få muskelen til å slappe av etter at kalsium har fått muskelen å trekke seg sammen. Derfor kan hesten få muskelspasmer dersom den får for lite magnesium i kosten. De to mineralene bør fortrinnsvis gis i en balanse på 2,5:1 til 3:1, kalsium til magnesium.
Bare1 % av hestens magnesium finnes i blodet, og derfor kan ikke en blodprøve fortelle om hesten har magnesiummangel eller ikke.
Det antas også at magnesium kan spille en rolle i insulinresistens. Det finnes imidlertid lite forskning på dette området. Men forskere har funnet ut at magnesiumnivået i blodet øker etter et måltid med sukker/stivelse, noe som indikerer at magnesium er involvert i insulinfunksjonen.
Magnesium finnes i mange forskjellige fôringredienser og kan administreres som uorganiske forbindelser (magnesiumsulfat eller magnesiumoksid), organiske forbindelser (chelatert magnesium) og liposomal bundet. Det er ulike absorpsjonshastigheter for de enkelte magnesiumformene, som kan være både fordeler og ulemper.
En voksen hest på 500 kg trenger 10-15 g magnesium daglig.
Hesta Plus Selen / Hesta Plus LIQUID Selen
Selen
Selen er et av mineralene hester trenger minst av, men samtidig er det også et av mineralene som er viktigst for den.
Videre er grensen for hva hesten trenger, og hva som er giftig veldig nær hverandre, så det er viktig å huske på hestens daglige inntak. Faktisk er det sunnere for hesten å ha en liten mangel på selen enn å bli overdosert!
Selen er en viktig antioksidant som fungerer sammen med vitamin E. De to beskytter spesielt cellemembraner og et bredt spekter av enzymer, og selen er til og med en komponent i et av de sterkeste antioksidantenzymer, glutasjonperoksidase. Antioksidantsystemet mellom selen og vitamin E fungerer selvfølgelig best hvis begge finnes i riktige mengder.
Selen har også innvirkning på fruktbarheten til både hopper og hingster.
Overdose av selen viser seg som tendenser til å svette i flekker, kolikk, diaré, og hvis store mengder inntas på en gang, for eksempel ved overspising av et mineralprodukt, hårtap i man og hale, blindhet og enda mer alvorlig, sprekker i kronekanten med tap av selve hovkapselen. Denne tilstanden er svært smertefull for hesten, så overdosering av selen bør tas på alvor.
Siden selen er viktig som antioksidant, gir Selenmangel symptomer i musklene. Hesten blir svak, får redusert bevegelse, utvikler ikke muskler, og hos føll er det vanskeligheter med å die og svelge.
Selen innholdet i grovfôr varierer avhengig av innholdet i jorda. Generelt er jorden i Skandinavia svært lav på selen, mens enkelte regioner i for eksempel USA faktisk har et høyt innhold.
Siden selen kan ha en alvorlig toksisk effekt, er det strenge regler for hva fôrprodukter kan inneholde.
Toksiske effekter kan oppstå så tidlig som 18 mg selen per dag.
En voksen hest på 500 kg trenger 1,5-2 mg selen daglig.
Jod
Jod er et spesielt mineral. Foreløpig vet vi bare at det er viktig for syntesen av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og tri-jodtyronin (T3), som er med på å regulere hestens basale stoffskifte. Ellers vites ikke om andre funksjoner for jod.
En hest på 500 kg trenger kun 1-2 mg per dag, og som med selen er grensen for giftig mengde ganske nær nødvendig mengde. Selv ved 40 mg per dag kan hesten oppleve symptomer på forgiftning.
Morsomt nok er symptomene på forgiftning og jodmangel de samme; begge kan resultere i struma, som er en hevelse i skjoldbruskkjertelen på undersiden av hestens hals. Andre symptomer inkluderer tørr og matt pels, hårtap, redusert vekst, sløvhet, døsighet og mulig hypotermi (lav kroppstemperatur).
Tang er kjent for å ha et svært høyt jod innhold, og du bør derfor være forsiktig dersom du velger å supplere hestens kosthold med det.
Drektige og diende hopper er de som er mest følsomme for høyt daglig inntak av jod.
En voksen hest på 500 kg trenger 2 mg jod daglig.
Hesta Plus Kobber / Hesta Plus LIQUID Kobber
Kobber
Kobber medvirker også i en lang rekke prosesser i hesten. Spesielt i flere enzymer, som er spesielt involvert i bindevevs funksjon, pigmentet melanin, knokkelkollagenstabilisering og ikke minst i mobiliseringen av hestens jernlagre. Kobber har altså indirekte innvirkning på både opptaket av jern og hemoglobinsyntesen, noe som gjør at man må se på hestens kobbertilførsel dersom hesten lider av anemi. Mange tror feilaktig at det er jern som i så fall må tilføres.
Kobbermangel er spesielt tydelig som utvikling av mus/OCD hos føll, samt pigmentforandringer, f.eks. rundt øynene hos hest. Kobbermangel vil ikke redusere føllets vekst, men vil kun forringe kvaliteten på knoklene, og dette vil ha innvirkning på føllet senere i livet.
Kobber absorberes generelt dårlig av hester. Absorpsjonshastigheten øker med lavt kobberinnhold i dietten og avtar ved høyt kobberinnhold i fôret.
Hester tåler ganske store mengder kobber uten å risikere en overdose, da kroppen er smart utformet i forhold til absorpsjon, som beskrevet ovenfor.
En voksen hest på 500 kg trenger 100-150 mg kobber daglig.
Hesta Plus Jern / Hesta Plus LIQUID Jern
Jern
Jern er et nødvendig mikronæringsstoff for hesten din. For eksempel er det en komponent av røde blodceller, som transporterer oksygen rundt i kroppen, muskelceller, og det er en del av mange andre enzymsystemer i hesten.
60 % av jernet i hesten finnes i blodet, resten lagres i myoglobinet i musklene.
Kostbehovet for en voksen hest på 500 kg er 400-450 mg per dag. dag.
Jernmangel har ikke vist seg å være et problem hos føll eller voksne hester dersom de har tilgang på beite og godt grovfôr.
Grovfôr og mange andre ingredienser har et høyt jerninnhold. Derfor er hestens jernopptak studert, og man regner med at bare rundt 15 % av den totale mengden jern i fôret faktisk tas opp fra tarmen og inn i cellene. Dette skyldes en helt normal absorpsjonsbarriere i hestens tynntarm – med andre ord er hesten din designet for å innta store mengder jern fra naturen.
Jernforgiftning er derfor også svært sjelden hos hest. Størst risiko for forgiftning er hos føll som får tilskudd av jern i fôret.
Maksimal konsentrasjon av jern i hestens diett er satt til 500 mg/kg.
Det er imidlertid vist at insulinresistente hester har høyere nivåer av jern i blodet enn andre, men det er ikke bevist at det er jernet fra hestens diett som er årsaken.
På den annen side er det funnet en sammenheng mellom insulinresistens og ubalanse i reguleringen av hepcidin, som gir økt innhold av jern i blodet.
Hesta Plus Zink / Hesta Plus LIQUID Zink
Zink
En 500 kg hest i vedlikehold, trenger 400-450 mg zink om dagen for å kunne opprettholde kroppens prosesser.
Sink brukes MANGE steder i kroppen av en lang rekke enzymer. Sink er faktisk en del av nærmere 200 enzymer, og er derfor et veldig viktig mineral, selv om hesten ikke trenger særlig mye per dag.
Det er først og fremst i protein- og karbohydratomsetningen at sink inntas, mens man finner den største andelen sink i hesten i hovene.
Studier har vist at sinkmangel kan føre til redusert insulinnivå i blodet og dermed redusere hestens toleranse for karbohydrater. Samtidig øker mulig insulinresistens i vevet.
I tillegg forårsaker sinkmangel nedsatt appetitt, nedsatt immunforsvar og reduserer hudens styrke og spenst. Derfor har hester med sinkmangel ofte problemer med hover, hud, pels, immunforsvar og insulinforbrenning!
Sink må være til stede for hesten i riktig forhold med kobber. Grunnen er at når disse mineralene tas opp som uorganiske mineraler, vil de bruke det samme transportmolekylet i cellen og dermed konkurrerer de om absorpsjonen. Dette forholdet bør helst være 4:1, dvs. 4 ganger så mye sink som kobber.
Høy, gress og ensilage har vanligvis et lavt sinkinnhold, mens ølgjær typisk har et høyt innhold av sink.
Hvordan dekker jeg hestens mineralbehov?
Alle St. Hippolyts grunnfôr-produkter og konsentrerte vitamin/mineralprodukter er korrekt avstemt og balansert basert på en standard grovfôranalyse. Avstemningen oppdateres jevnlig.
Det betyr at du ganske enkelt må fôre hesten din i henhold til fôringsveiledningen på produktetiketten. Du må imidlertid ta hensyn til kvaliteten på grovfôret ditt og hestens arbeidsintensitet. Fôrguiden for hvert basisprodukt beskriver også om den dekker hestens mineralbehov, eller om det er behov for tilskudd, samt forslag til dette.
Fôrproduktene som er kategorisert som grovfôr og rene fôrmidler inneholder også mineraler, men er ikke fullt dekkende for hesten.
Trenger hesten et enkelt mineraltilskudd vil det som oftest bli anbefalt av veterinær ut fra både symptomer og blodprøver. Men ved hudproblemer kan du vanligvis hjelpe hesten med et sinktilskudd.
Dekker vitamin- og mineralbehovet
Gemüse-Kräuter-Mineralen Nordic og Gemüse-Kräuter-SENSI-Mineralen Nordic
Helårs vitamin- og mineralbolscher
Er du i tvil om hesten din er skikkelig dekket med mineraler, kontakt en fôrkonsulent som kan sjekke om hestens fôrplan er riktig sammensatt og balansert.
Kilder
https://thehorse.com/14581/amazing-minerals/
https://ker.com/equinews/factors-affecting-mineral-digestibility-horses/
https://madbarn.com/nutrient-deficiencies-in-horses/
https://madbarn.com/mineral-supplements-for-horses/
Equine Applied and Clinical Nutrition (2013)
https://madbarn.com/how-to-feed-salt-to-your-horse/ sidst besøgt 05 2024
https://thehorse.com/1123221/should-i-add-salt-to-my-horses-diet/ sidst besøgt 05 2024
https://pchorse.se/da/articles/macrominerales/sodium sidst besøgt 05 2024
https://pchorse.se/da/articles/microminerales/iodine Sidst besøgt 10 2024
https://pchorse.se/da/articles/microminerales/copper Sidst besøgt 10 2024
https://ker.com/equinews/importance-magnesium-horse-diets/ (sidst besøgt 09 2024)
https://feedxl.com/36-which-form-of-magnesium-is-best/?fbclid=IwAR3nv5Dg1rEJLDExLY-BXRjGykmcLTc004-p2ZVS31zGktsPnPICnLVmkAE (sidst besøgt 09 2024)
https://pchorse.se/index.php/da/articles/microminerales/selenium (sidst besøgt 10 2024)
Mineral Tolerance of Animals. 2005. National Research Council. Second Revised Edition.
Nutrient Requirements of Horses. 2007. National Research Council. Sixth Revised Edition
Nielsen, BD et al. 2012. A Potential Link Between Insulin Resistance and Iron Overload Disorder in Browsing Rhinoceroses Investigated through the Use of an Equine Model. Journal of Zoo and Wildlife Medicine. Vol. 43, No. 3, Suppl. pp. S61-S65.
Kellon, EM and KM Gustafson. 2018. Possible Dysmetabolic Hyperferritinemia in Hyperinsulinemic Horses.
Pagan, J.D., P. Karnezos, M.A.P. Kennedy, T. Currier, and K.E. Hoekstra. 1999. Effect of selenium source on selenium digestibility and retention in exercised Thoroughbreds.
Theelen, MJP., et al. 2019. Chronic iron overload causing haemochromatosis and hepatopathy in 21 horses and one donkey. Equine Veterinary Journal. 51:304-309.
McLean, N. 2019. Survey of U.S. Feeding Practices as it Pertains to Daily Iron Amounts Given to Thoroughbred Racehorses. Thesis. The Royal Dick School of Veterinary Studies. University of Edinburgh.
Wang et al. 2014. Hepcidin is Directly Regulated and Plays an Important Role in Iron Overload in Streptozotocin-Induced Diabetic Rats. Diabetes. May; 63(5):1506-18.
Beard, JL. 2001. Iron Biology in Immune Function, Muscle Metabolism and Neuronal Functioning. Journal of Nutrition. 131(2S-2):568S-579S.
