Sommeren har vært varm og god, men nå går vi inn i vintersesongen, og dermed en periode hvor hesten skal tildeles grovfôr i form av konservert gress, som for eksempel høy eller wrap. Men spørsmålet er; hvor mye hesten trenger, hvordan eventuelle utfordringer med tilgjengelighet kan løses, og om du har valgt riktig kraftfôr for hesten din? Denne artikkelen vil gi gode forslag til alt dette.
Hestens spisevaner
Hester spiser omtrent 16-18 timer i døgnet når de er på døgnbeite, noe som er deres naturlige spiseadferd. Når hesten kommer inn i stallen, kan det ofte bety at den ikke har samme mulighet til å spise små og hyppige måltider. Når tiden mellom måltidene blir for lang, og måltidene blir for store, kan dette utfordre tarmsystemet. Det er derfor viktig å vurdere om fôrmengden er i tråd med hestens naturlige spiseadferd. Små, hyppige måltider gjennom døgnet, eller hvis hesten tåler det, fri tilgang til grovfôr, vil være optimal støtte for hestens fordøyelse.
Grovfôr – grunnlaget for en velfungerende tarm
Grovfôr består hovedsakelig av fibre og danner grunnlaget for hestens fôring. Anbefalingene er 1,5 kg tørrstoff per 100 kg hest, noe som betyr at en hest på 500 kg bør få minimum 7,5 kg tørrstoff per dag. Hvis det fôres med wrap med 75 % tørrstoff, bør totalt rundt 9,5 kg wrap gis per dag, forutsatt at hesten ikke får annet grovfôr. For å kunne regulere hestens vekt og muskulatur på best mulig måte, er det også viktig å se på hva grovfôret inneholder, slik at det kan lages en balansert fôrplan – dette gjelder både hvis hesten har tendens til å bli for tykk eller for tynn. Det kan derfor være en god idé å kjøpe grovfôr med analyse eller selv få laget en analyse av det innkjøpte grovfôret.
Høy, wrap og wrap-høy bør utgjøre størsteparten av grovfôrrasjonen, men noen somre kan være utfordrende med tanke på produksjon av grovfôr, og derfor kan det være nødvendig å se på alternativer. Som supplement til grovfôr kan halm og frøgress brukes. Begge deler inneholder imidlertid en stor mengde ufordøyelige fibre, noe som betyr at de ikke kan dekke hestens næringsbehov, men de fungerer som et utmerket tillegg for ekstra tyggeaktivitet og fibre til mage- og tarmkanalen. Tildelingen av halm bør ikke overstige 30 % av den totale grovfôrrasjonen. Videre er det viktig å forsikre seg om at både halm og frøgress er av god hygienisk kvalitet.
I tillegg finnes det en rekke fiberfôrtilskudd som kan supplere grovfôrrasjonen, for eksempel snittet høy, alfalfa eller oppbløtte høy- og alfalfapiller. Disse kan gis i krybben uten å tilføre ekstra kalorier, men gir økt tyggetid og økt fibertilførsel. Fiberprodukter har ofte lavt innhold av sukker og stivelse, samtidig som de gir større mangfold til hestens tarmflora. Diversitet i tarmen kan ha avgjørende betydning for hestens trivsel og fôrutnyttelse. I tillegg gir høy- eller andre typer fiberpiller som bløtlegges i vann en god og langvarig metthetsfølelse. De kan med fordel gis om natten, når hesten ofte står mange timer uten tilgang til fôr.
Grovfôret kan variere betydelig fra høst til høst og fra mark til mark, så en endring i grovfôret kan være en stor omstilling for tarmens mikroflora. Et bytte av grovfôr kan derfor utgjøre en like stor risiko for kolikk og diaré som andre fôrbytter.
Kraftfôr
Kraftfôret balanseres i forhold til grovfôrrasjonen og sikrer at hesten dekkes med næringsstoffer som vitaminer, mineraler og proteiner. Gjennom riktig tildeling av kraftfôr får hesten også en rekke hjelpestoffer som har gode egenskaper for hestens fordøyelse. Ved overgangen mellom to forskjellige kraftfôrtyper eller ved oppstart av kraftfôr er gradvis tilvenning nødvendig på grunn av endringer som skjer i hestens tarmflora og fordøyelse. For å unngå påvirkning av hestens fordøyelse eller tarmflora, kan det være lurt å følge noen enkle retningslinjer.
“For å gjøre overgangen fra et fôr til et annet så skånsom som mulig, er det nødvendig å gradvis bytte til det nye fôret over en lengre periode. For eksempel kan 25 % av det nye fôret introduseres hver 2.-3. dag. Samtidig fjernes 25 % av det fôret hesten allerede får. Jo større mengde fôr som endres, desto lengre tid tar tilvenningen.”
Hvordan skal du lese og forstå fôret ditt?
Å lese og forstå etiketten på fôrsekker kan være vanskelig hvis man ikke har kunnskap om gjeldende regler og lover for merking av hestefôr. Hestefôr skal ikke merkes på samme måte som fôr til produksjonsdyr. Det kan også være forskjell i hvordan ingrediensene er behandlet, om det er økologisk, GMO eller ikke-GMO, samt om mineralene er organiske eller uorganiske. Fôrets innhold varierer også mye, og et fôr med 3 ingredienser kan godt ha samme mengde energi og protein som et fôr med 45 forskjellige ingredienser. Men dette betyr ikke nødvendigvis at det er samme type protein, samme aminosyreprofil eller samme type energi. Det er derfor en god ide å sette seg inn i hvilke ingredienser fôret inneholder, og undersøke hvilke ingredienser som leverer høykvalitetsprotein for at hesten skal få den typen energi den trenger. Det er også forskjell på kilder til stivelse og sukker, og hvordan disse er blitt behandlet. En overvektig hest som ikke arbeider, har fortsatt behov for energi fra sitt fôr, men energien må være av en helt annen type enn for en prestasjonshest som arbeider hardt hver dag.
Fôrets sammensetning
Fôrets sammensetning kan være vanskelig å gjennomskue. I fôrets sammensetning skal navnet på hvert enkelt fôrmiddel angis i rekkefølge og i synkende vekt. Angivelse av vektprosenten er ikke påkrevd. Kun hvis råvarene beskrives i tekst eller på annen måte er fremhevet i merkingen på bilde eller grafikk, må vektprosenten angis. Det er derfor ikke alltid mulig å vite hvor mye av den enkelte råvaren fôret inneholder, derfor kan det være nødvendig å kontakte fôrprodusenten for ytterligere informasjon.
Fôrets næringsinnhold og tilsetningsstoffer
Det er forskjell mellom analyserte næringsstoffer og tilsette næringsstoffer. Når et fôr beskrives, står det ofte øverst en sammensetning, analysert innhold og tilsetningsstoffer. Det analyserte er næringsinnholdet som energi, råprotein, råfiber, råaske, råfett, sukker og stivelse. Derimot opplyses elektrolytter, vitaminer og mineraler som de mengdene som er tilsatt fôret, mens de vitaminene og mineralene som naturlig forekommer i fôret, ikke telles med. Dette kan skape forvirring i tilfeller der fôrprodusenten sammensetter fôret ut fra råvarens naturlige innhold av næringsstoffer. En fôrprodusent kan for eksempel velge å tilsette mindre E-vitamin i et fôr fordi en av ingrediensene i fôret er maiskim, som naturlig har høyt innhold av E-vitamin. I dette tilfellet kan det se ut som om fôret inneholder mindre E-vitamin fordi mengden som er tilsatt er mindre, selv om det naturlige innholdet i fôret faktisk er høyere. Dette kan også skape utfordringer i forhold til fôrprogrammer. Fôr med et høyt naturlig innhold av for eksempel E-vitamin vil framstå som lavt i E-vitamin, fordi det kun er det tilsette som opplyses.
Hvordan velger jeg fôr til hesten min?
Når det riktige fôret skal velges, kan det være vanskelig å velge bare ut fra informasjonen som står på sekken, da informasjonen på sekken ikke alltid gir mye innsikt i hvordan fôret er produsert. Dette skyldes klare regler for hva som skal og kan stå på en fôrsekk. Det kan for eksempel stå på sekken at fôret inneholder korn, men ikke noe om hvorvidt kornet er bearbeidet før det tilsettes fôret. Det finnes mange måter å bearbeide fôr på, og for noen kornsorter er det veldig viktig at det er bearbeidet før det gis til hesten. Informasjon om mineraler og vitaminer står heller ikke alltid på sekken, så det kan være vanskelig å finne ut om det er organiske mineraler eller naturlige vitaminer som er brukt i fôret. Derfor anbefales det alltid å ta kontakt med fôrleverandøren eller en fôrrådgiver for å få riktig informasjon. På denne måten kan den mest optimale fôrplanen og bruken av fôret oppnås.
