Overvektige hester på gress

Noen mener at beite er det eneste som gir god hestevelferd, andre har vanskelig for å se for seg uteområder uten gress, og andre tenker ikke så mye på det.

Men det er et viktig tema, spesielt nå om våren.

Gress omdanner sollys til sukker gjennom fotosyntese. Gresset bruker dette sukkeret mens det vokser – hvis det er varmt nok! Men våren er fylt med dager som ikke er varme nok til at gresset kan forbrenne dette sukkeret, og dermed øker sukkerinnholdet i gresset.

Du kan lese mer om hvorfor vi er så oppmerksomme på sukker til overvektige hester her:

https://hippolyt.no/overvekt-hos-hester-den-langsomme-morderen

Vi anbefaler faktisk at en overvektig hest (over hòldscore 7) ikke slippes ut på gress i det hele tatt, fordi det er så vanskelig å kontrollere hvor mye hesten spiser. Sukker-, kalori-, protein- og fiberinnholdet i gresset er vanskelig å forutsi og kan også variere gjennom dagen. Det er nesten umulig å kontrollere en overvektig hest på fritt beite.

Men vi er også klar over at det er vanskelig for mange å ha helt gressfrie områder for overvektige hester, og de trenger å komme ut sammen med kammeratene for å dekke sine sosiale behov.

Her gir vi noen tips til deg som ikke har mulighet til å holde hesten din på et gressfritt område.  Men husk, hvis hesten din står i fare for å få svært såre høver, vil vi aldri anbefale noen av alternativene – jord eller gruspaddock er den beste løsningen her.

Hvor mye gress kan en hest/ponni innta?

En ponni kan spise fra 1,5 % til 5 % av sin egen kroppsvekt på et døgn, alt efter hvor langt gresset er.

Hvis ponnien bare får tilgang til gress i få timer om dagen, kan den lære seg selv å innta 1 % av sin egen kroppsvekt på EN time!

En hest kan spise fra 1,5 % til 3% av egen kroppsvekt alt etter hvor langt gresset er.

Dette er mye mer enn hva den typiske hest/ponni trenger, og den vil derfor legge voldsomt mye på seg:

• Normale hester/ponnier trenger gress i en mengde tilsvarende til 0,5-1 % av kroppsvekten.
• Unghester, som vokser, trenger 1,5-1,8 % av kroppsvekten
• Drektige hester trenger 2 % av kroppsvekten sin

Dette er grove tommelfingerregler som kun dekker hestens energibehov. Dagsmengdene kan selvsagt variere avhengig av den enkelte hest og næringsinnholdet i gresset. Hestens normale tørrstoffbehov (1,5 kg tørrstoff pr. 100 kg hest pr. dag) skal fortsatt dekkes.

Vi anbefaler derfor ikke å la hesten/ponnien få tilgang til beitet noen få timer om dagen, som en måte å styre inntaket på.

Styring av gressinntaket

Heldigvis finnes det andre måter å styre dette på

1. Du kan slippe flere hester ut på beitet, så det blir mindre gress per hest.
   Men det er også tøft for marken, og i våte perioder kan det gi gjørme og skade på gressets rotsystem fordi hestene tråkker det ned. Det er også viktig å følge med på om det faktisk er nok gress til alle hestene, eller om de kanskje må suppleres med grovfôr. Samtidig kan det være vanskelig for hester å få i seg nok fiber når de går på nedbeitet område, og som har mindre fiber. Videre inneholder nedbeitet gress mer sukker enn langt gress, fordi gresset lagrer sukkeret i nedre del av stengelen.
2. Har du ikke flere hester, kan beitet gjøres mindre
3. Det er også mulig å stripebeite.
   Her tildeles en stripe langt gress daglig, der hestene også går på det som er nedbeitet. Undersøkelser har vist at denne fremgangsmåten kan fungere veldig godt, hvis det er «bakgjerde» som flyttes tilsvarende «framgjerdet», slik at det hele tiden er langt gress, og «nytt» nedbeitet gress tilgjengelig for hestene. Dette er en løsning som krever mye arbeid og løpende overvåking av hestenes hòld. Får de for mye eller for lite langt gress? Gjerdet må også tilpasses en slik løsning.
4. Munnkurv på de overvektige hestene.
   For mange er dette en riktig god løsning, da den overvektige hesten dermed kan gå på vanlig beite sammen med sine kammerater, uten å bli vesentlig begrenset i sin sosiale adferd og utetid. Dessuten er dette den løsningen som krever minst av deg som hesteeier. Men her er det viktig at du ser på munnkurvens utforming, slik at hesten ikke får sår på mulen, eller skader på tenderne. Det er mange modeller, og alt etter modell er der også forskjellige begrensninger av gressinntaket. Munnkurven begrenser dog ikke 100%. Du skal fortsatt holde godt øye med hestens hòld og tarmfunksjon for å forsikre deg om at den får fibre nok.

Når på dagen skal den overvektige hesten så få beite?

Dette er et ofte stilt spørsmål, og alt avhengig av dagen og tiden på året, så kan svaret være forskjellig. Så for å finne det rette svaret, så trenger du å vite litt om fotosyntese og respirasjon i gress.

Som tidligere skrevet, så produserer gresset sukker gjennom fotosyntese. Her omdannes det grønne pigmentet i gresset, klorofyll, solenergien til sukker ved hjelp av CO2 og vann. Dette alltid når solen skinner – uansett temperatur.

Men gresset kan bare bruke sukkeret til å vokse (respirasjonsprosessen) hvis temperaturen er høy nok. Og for å oppnå vekst, må vi over 7-9 grader. Denne prosessen kan foregå døgnet rundt, også om natten, hvis det er varmt nok.

Dette gjør at gresset produserer mye sukker på solrike dager, og kan bruke dette til vekst når temperaturen er over 7-9 grader. Med veldig kalde netter eller dager, vil sukkeret rett og slett hope seg opp i gresset, og gjøres klart for vekst når temperaturen igjen er høy nok.

Vi har forsøkt å sette det enkelt opp her:

• Solrik dag med etterfølgende kald natt og/eller kald dag = mye sukker i gresset den etterfølgende dagen. Fortsetter dette over flere dager, vil gresset samle opp mer og mer sukker. På slike dager bør ikke en overvektig hest komme på beite. Typisk tidlig på våren.
• Solrik varm dag med påfølgende varm natt = medium høyt sukkerinnhold i gresset i dagtimene, men i de tidlige morgentimene vil sukkerinnholdet være meget lavt lavt. Det betyr at den overvektige hesten har best av å gresse i timene like før soloppgang – især, hvis det har vært rundt 15 grader om natten. Gresset i Norden vokser best ved denne temperaturen. Typisk midt sommer.
• Overskyet, varm eventuelt regnfull dag, etterfulgt av varm natt = minimalt sukkerinnhold i gresset og dermed en god dag at la hesten gresse på. Typisk sensommer og noen ganger sent på våren.
• Overskyet, regnfull og kald dag med kald natt = det produseres lite sukker, men det forbrukes heller ikke mye til vekst og dette kan være riktig uforutsigbart /vanskelig. Typisk senhøstes og vinter.

Som du ser er dette emne vanskelig å få en god oversikt over, og derfor anbefaler vi oftest at de overvektige hestene ikke blir satt på beite.

Hvis de skal på gress, kan det være smart å vente til sommeren – eller i det minste vente til temperaturene holder seg over de 7-9 gradene hele døgnet.  Da er det litt enklere å finne ut, men sukkerinnholdet i gresset kan fortsatt variere mye.

Er du usikker på hvordan du best får din overvektige hest gjennom sommeren?

Da er du velkommen til å kontakte din lokale konsulent for veiledning. Bare kontakt konsulenten direkte – eller fyll ut vårt fôrplanskjema på nettsiden så kommer vi tilbake til deg.

Kilder

https://www.uanvendelig.dk/mette-uldahl-overvaegt-er-den-primaere-aarsag-til-at-heste-aflives/
Equine Applied and Clinical Nutrition, 2013