Nei, det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for et spesielt lavt selenbehov. Den samlede tilførselen bør beregnes ut fra hele fôrrasjonen, siden både mangel og overforsyning kan være problematisk.
0
0
Hva trenger islandshesten egentlig?
Islandshesten er kjent for sin robusthet, sitt sikre fotfeste og sin kraftige pels, man og hale. Disse egenskapene har, sammen med kommentarer i mange laboratoriesvar fra mineralanalyser av blod og rasens opprinnelse på det vulkanske Island, der jordsmonnet har en annerledes mineralsammensetning, gitt grobunn for to seiglivede forestillinger om fôring av islandshester:
Begge påstandene høres umiddelbart logiske ut. Men når man ser på forskningen, er konklusjonen mer nyansert. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å fastsette spesielle, rasespesifikke normer for verken selen eller sink til islandshester. Når det gjelder sink, er det imidlertid rimelig at en underforsyning eller en mindre egnet kilde til mineralet får tydeligere betydning for disse hestene enn for en tilsvarende hest med mindre pels og hår.
Fôrplanen bør derfor ta utgangspunkt i hestens samlede fôrrasjon, grovfôrets innhold, kroppsvekt, hold, alder, arbeidsnivå og eventuelle helseproblemer, ikke bare i rasens rykte.
Her i blogginnlegget kan du lese mer om forskningen som finnes på området.
Islandshesten er ofte nøysom, men har fortsatt behov for en balansert tilførsel av protein, vitaminer, mineraler og fettsyrer. Det finnes ikke dokumentasjon for at rasen generelt trenger mindre selen eller ekstra sink. Fôrplanen bør derfor baseres på grovfôranalyse, hold, arbeidsnivå og individuelle behov – ikke på myter om rasen.
Islandshesten har utviklet seg gjennom århundrer under krevende forhold. Rasen er generelt god til å holde holdet på en forholdsvis energifattig fôrrasjon, og en studie som sammenlignet islandshester og travhester på samme type grovfôr, fant forskjeller i både vektutvikling og metabolsk respons. Dette støtter erfaringen med at mange islandshester er nøysomme, men de kan ikke klare seg uten essensielle vitaminer, mineraler, aminosyrer og fettsyrer (Ragnarsson et al., 2010).
Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at ikke alle islandshester er like, og en individuelt tilpasset fôrplan er avgjørende for den enkelte hestens trivsel.
Det er avgjørende å skille mellom energi og andre næringsstoffer. En nøysom hest har vanligvis ikke behov for ekstra kalorier utover det den får fra grovfôret. Det betyr at du må være ekstra oppmerksom dersom du reduserer kraftfôret for å kontrollere vekten. Det kan raskt føre til mangel på viktige vitaminer og mineraler dersom disse ikke tilføres fra andre kilder.
Grovfôret er fundamentet i hestens fôring, uansett om det er en islandshest, dansk varmblod, fullblod eller en annen rase. Det tilfører fiber, energi, protein og en del vitaminer og mineraler, støtter tarmens viktige mikrobiom og gir viktig tyggetid og spyttproduksjon. Men næringsinnholdet i grovfôret varierer betydelig, og utseendet forteller ikke om det inneholder nok sink, kobber eller selen. Derfor er en grovfôranalyse det mest presise utgangspunktet.
Du kan her lese mer om at fôre den nøysomme hesten!
I tillegg til å være en nøysom hest som ofte er overvektig, er islandshesten en rase der det legges stor vekt på hud og pels. I praksis oppleves islandshester som mer sensitive, og eventuelle utfordringer med pels og hud blir mer fremtredende fordi disse hestene har mye pels, man og hale.
En flott pels er ikke resultatet av én enkelt ingrediens.
Hår, pels og horn består hovedsakelig av keratin, og dannelsen av keratin krever blant annet en tilstrekkelig tilførsel av protein og aminosyrer. Sink og kobber inngår i en rekke enzymsystemer og har betydning for normal hudfunksjon, hårdannelse og pigmentering. Essensielle fettsyrer bidrar til hudens barriere og normale immunfunksjon, mens blant annet selen og E-vitamin inngår i kroppens antioksidative forsvar.
Du kan lese mer om pels og ernæring her!
Det betyr at matt pels, flass, hårtap, kløe eller hudirritasjon ikke automatisk kan tolkes som «sinkmangel». Symptomene er uspesifikke og kan blant annet henge sammen med parasitter, overfølsomhet, hormonelle forhold, ubalanse i den samlede fôrrasjonen eller utilstrekkelig tilførsel av protein.
Hvor kommer forestillingen fra?
I en undersøkelse av fôringspraksis på Island og hos islandshester etter import til Tyskland fant forskerne svært lave selenkonsentrasjoner i islandsk grovfôr og lave verdier i hestenes plasma. Etter import økte plasmakonsentrasjonen, særlig når hestene fikk mineral- eller tilskuddsfôr. Samtidig observerte forskerne ikke de sykdomstegnene man kunne forvente ved lav selenstatus i blodet hos hestene på Island. De lanserte derfor en hypotese om at rasen kunne være tilpasset en lavere selentilførsel, eller at andre antioksidative mekanismer kunne kompensere for den lave selentilførselen (Vervuert et al., 2004).
Det er en interessant hypotese, men det er ikke det samme som dokumentasjon på at islandshesten skulle ha et lavere genetisk eller fysiologisk behov. Undersøkelsen fastsatte ingen rasespesifikk selen-norm, og forfatterne etterlyste selv ytterligere forskning på området, som imidlertid ikke har blitt gjennomført.
Det er likevel sannsynligvis denne undersøkelsen som ligger til grunn for følgende kommentar i de vanlige mineralblodprøvene til hester, og som har skapt forvirringen rundt selen til islandshesten:
Legg merke til at de skriver «may», som i prinsippet betyr at de ikke er sikre på om det faktisk gjelder at islandshester har lavere referansenivåer i blodet enn andre hesteraser.
En islandshest bør derfor verken få mindre selen eller mer selen enn andre hesteraser «bare for sikkerhets skyld». Selen er et essensielt mineral, men avstanden mellom utilstrekkelig og for høy tilførsel er relativt liten. Derfor må alle kilder regnes med: grovfôr, gress, fullfôr og separate tilskudd.
Den mest faglig holdbare fremgangsmåten ved tildeling av selen til islandshesten er derfor å:
At hester i én undersøkelse fungerte med lave plasmaverdier, beviser altså ikke at alle islandshester trives best under vanlige referanseområder.
Omvendt bør man heller ikke forsøke å «korrigere» en antatt høy verdi aggressivt uten å kjenne hele fôrplanen.
Her kan du lese om hvilken betydning for mye selen har for hesten!
Sink er uten tvil viktig. Mineralet medvirker i prosesser som er sentrale for celledeling, vedlikehold av huden, sårheling og hårdannelse. Men det betyr ikke automatisk at en hest med mer pels har et høyere daglig sinkbehov per kilo kroppsvekt.
En studie av 104 islandshester undersøkte sink i plasma og blodceller i forhold til blant annet besetning, kjønn, alder og sesongbetinget hudirritasjon. Plasmasink varierte mellom besetningene, mens de øvrige målingene ikke viste noe entydig mønster (Kolm, Helsberg & Gemeiner, 2005). En annen undersøkelse fant ingen sikker forskjell i plasmasink mellom islandshester med sesongbetinget hudirritasjon og friske kontroller. Det var en svak sammenheng mellom lavere plasmasink og høyere symptomgrad, men den forklarte bare en liten del av variasjonen og ble vurdert som klinisk beskjeden (Stark, Schneider & Gemeiner, 2001).
Også Vervuert og kolleger beskrev marginal sinktilførsel fra grovfôr både på Island og i Tyskland, men konkluderte med at man ikke kunne forvente et generelt, rasespesifikt forhøyet sinkbehov hos den friske islandshesten. Behovet for mer målrettet tilførsel av sink ved utfordringer krevde ytterligere undersøkelser.
Den store mengden pels og hår er derfor en god anledning til å sikre at fôrrasjonens sinktilførsel er tilstrekkelig – ikke et argument for ukritisk å legge et ekstra sinktilskudd på toppen.
En studie med 18 engelske fullblodshester sammenlignet en kontrollrasjon med fôr som inneholdt sink og kobber i henholdsvis organisk og uorganisk form. Etter 110 dager hadde hårene fra gruppen som fikk organiske sporstoffer, økt styrke og elastisitet. Studien tyder på at sporstoffenes kjemiske form kan påvirke hårets mekaniske egenskaper (Kania et al., 2010).
Et dansk klinisk arbeid fulgte syv hester med hudlidelser på den nederste delen av beina under oral tilførsel av organisk sink. Det ble observert tydelige kliniske forbedringer og økende sinkkonsentrasjon i håret. Resultatene er interessante, men kan ikke bekrefte at velfungerende islandshester som rase har behov for ekstra sink. De tyder snarere på at det kan gjøre en forskjell dersom hestene har problemer (Lene Norman Vad, 2010).
Organisk bundne sporstoffer, som sink, er altså relevante i en velbalansert fôrrasjon, særlig til hester som har utfordringer med pels, hud og hår.
I en svensk spørreundersøkelse av 441 islandshester hadde 26,2 % av de importerte islandshestene sesongbetinget hudirritasjon, mot 6,7 % av de svenskfødte. Risikoen var derfor mer enn seks ganger høyere hos de importerte hestene (Broström, Larsson & Troedsson, 1987).
Det er helt sikkert en av grunnene til at eiere av islandshester har så stort fokus på kvaliteten på hud og pels, og sammen med tidligere undersøkelser av hud- og pelskvalitet gir det mening å være særlig oppmerksom på sinkinnholdet i hestens fôrrasjon.
Det er imidlertid en dekkende fôrplan som gir den beste støtten til normal hud- og immunfunksjon, men fôr kan ikke stå alene når det gjelder forebygging eller behandling av sesongbetinget hudirritasjon. Effektiv insektbeskyttelse, management, hudpleie og veterinærfaglig utredning er minst like viktig.
Du kan lese mer om dette i dette blogginnlegget!
Man antar at det er det plutselige møtet med sviknott som de importerte islandshestene har vanskelig for å håndtere. Sviknotten finnes ikke på Island, men utgjør til gjengjeld en stor del av insektbelastningen i Skandinavia.
Når gress erstattes med høy eller surfôr, reduseres vanligvis tilførselen av ferske plantefettsyrer. En relevant kilde til omega-3 kan derfor vurderes som en del av den samlede fôrrasjonen. Fettsyrene inngår i cellemembraner og i reguleringen av immunprosesser.
En mindre studie har dessuten funnet redusert reaksjon ved hudtest hos hester med sesongbetinget hudirritasjon etter tilskudd av linfrø, men dette bør ses på som støttende ernæring.
Du kan lese mer om omega-3-fettsyrer og huden her!
Under pelsskiftet er det like viktig å se på fôrrasjonens protein og aminosyrekvalitet. Hvis hesten får rikelig med sink, men for lite anvendelig protein, mangler kroppen fortsatt byggesteinene som trengs for å danne keratin.
Fôring for hud og pels handler derfor om helheten: energi i passende mengde, tilstrekkelig kvalitetsprotein, balanserte mineraler og relevante fettsyrer.
Bruk denne rekkefølgen i stedet for å starte med ett enkelt tilskudd:
Når grovfôret er vurdert, kan kraftfôret velges etter hestens energibehov, uten å gå på kompromiss med vitaminer, mineraler og aminosyrer.
| Hestetype | Ernæringsmessig fokus | Mulig valg fra HestaMix-serien |
| Den svært nøysomme eller overvektige islandshesten | Konsentrerte næringsstoffer i en liten fôrmengde og begrenset ekstra energi | HestaMix Light Energy |
| Islandshesten i trening med fokus på muskulatur | Kvalitetsprotein, essensielle aminosyrer og en balansert vitamin- og mineraltilførsel | HestaMix Pellets |
| Islandshesten med et større energibehov | Mer energi til arbeid kombinert med fiber, protein, vitaminer og mineraler | HestaMix Müsli |
Hesta Mix-serien ble utviklet på bakgrunn av et forsøk som St. Hippolyt gjennomførte i 1997 på det tyske islandsheststutteriet Hesta Borg, i samarbeid med en veterinær og en biokjemiker. Formålet var å undersøke årsakene til hud- og pelsproblemer hos islandshester.
Forsøkshestene led av sesongbetinget hudirritasjon og uttalt sinkmangel. Med en målrettet fôrplan basert på lettopptakelige organiske sporstoffer oppnådde man langsiktige forbedringer av hestenes hud og pels. Resultatene dannet grunnlaget for Hesta Mix-serien og tilskuddsproduktene Hesta Plus, som er utviklet for å avhjelpe mangel på mikromineraler.
Hesta Mix-serien er rettet mot spesialraser og nøysomme hester som har behov for å få dekket næringsstoffbehovet gjennom en forholdsvis liten daglig fôrmengde.
Produktene har et høyt innhold av vitaminer og mineraler, blant annet sink, kobber og biotin, i lettopptakelige former som hesten kan nyttiggjøre seg. Flere av næringsstoffene bidrar til normal hudfunksjon og til vedlikehold av pels og høver. Produktene inneholder dessuten urter, oljer og oljeholdige frø.
Det er imidlertid avgjørende at både produkt og dosering tilpasses den samlede fôrrasjonen. Gis et fôr i mindre mengder enn anbefalt, dekker det ikke nødvendigvis hestens behov fullt ut. Kombineres flere vitamin- og mineralberikede produkter, kan tilførselen av enkelte mineraler omvendt bli for høy.
Islandshesten er ofte nøysom når det gjelder energi, men behovet for essensielle næringsstoffer forsvinner ikke. Den kraftige pelsen gjør en korrekt tilførsel av protein, fettsyrer, sink, kobber, selen og andre næringsstoffer viktig, men dokumenterer ikke i seg selv et ekstra sinkbehov.
Den beste veien til sunn hud, sterke hår og en funksjonell pels er derfor verken «mer sink» eller «mindre selen» som standard. Det er en analysert og balansert fôrrasjon som passer til den enkelte hestens hold, arbeid, miljø og helse.
Ønsker du konkret veiledning til islandshesten din?
Ta gjerne kontakt med din lokale konsulent for nærmere veiledning. Du finner kontaktopplysningene på nettsiden under rådgivning!
Nei, det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for et spesielt lavt selenbehov. Den samlede tilførselen bør beregnes ut fra hele fôrrasjonen, siden både mangel og overforsyning kan være problematisk.
Ikke nødvendigvis. Sink er viktig for hud og hår, men en kraftig pels er ikke i seg selv bevis på et større behov. Sink bør vurderes sammen med blant annet kobber, protein og fettsyrer.
Start med en grovfôranalyse, og vurder deretter hestens vekt, hold, alder, arbeidsnivå og helse. Velg et fôr som dekker næringsbehovet uten å tilføre unødvendig energi.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
