Sommerens utfordringer kan være betydelige når det gjelder fôring av hestene våre. Noen hester slippes ut på sommerbeite/døgnbeite og går der fra april/mai måned helt frem til september/oktober. Andre får ikke tilgang til døgnbeite, men holdes i den samme rutinen eller rytmen året rundt. Innholdet i gresset har endret seg de siste 50 årene, og det er ikke lenger den samme næringsverdien som før. Dette skyldes både gressorter og produksjonsmetoder. Hester som utelukkende går på beite, bør derfor tilføres en form for vitamin-/mineraltilskudd, spesielt fordi mineralene kan være vanskelig å få tilstrekkelig av fra gress gjennom hele sommeren.
Utsette på beite
Gresset kan ha ekstremt høyt sukkerinnhold i de første vårsmånedene. Derfor er det alltid en god idé å venne hesten gradvis til gresset hvis den ikke har hatt kontinuerlig tilgang til gress gjennom vinteren. Hester med sensitivt tarmsystem kan lett få fordøyelsesproblemer som kolikk, diaré eller i verste fall forfangenhet. Derfor kan en rolig og gradvis tilvenning være nødvendig for å vende tarmfloraen til å fordøye de lettfordøyelige karbohydratene som finnes i vårens gress. Det finnes mange måter å slippe hesten ut på beite, og en metode er å gi den 15 minutter den første dagen og deretter øke med 15 minutter hver dag, til man når 4-5 timers beiting. Etter dette bør hestens fordøyelsessystem ha tilpasset seg gresset, og døgnbeite kan nå gjennomføres.
Hvor mye og hvor lenge spiser hesten
Hester på døgnbeite beiter omtrent 12,5 timer av døgnets 24 timer, og dette kan i noen perioder på året øke til 16-17 timers beiting. Beiteinntaket har en tendens til å være høyest rundt soloppgang og solnedgang, og lavest i timene før soloppgang. Beiteinntaket ligger typisk på mellom 2-2,5 % tørrstoff av kroppsvekten. Siden hester har en tendens til å beite et sted og gjødsle et annet, vil en mindre beite som ikke blir passet på, ha områder hvor hestene beiter for mye og områder hvor de overhodet ikke vil røre. Dette kan redusere beiteområdene for hestene, da de helst vil beite minimum en meter fra gjødselhaugen på beitet.
Gresset – når vokser det?
Det finnes over 10 000 forskjellige sorter gress over hele verden, og de ulike gressortene har tilpasset seg forskjellige miljøer, temperaturer, jordtyper, pH og vanntilførsel. Gressortene som typisk brukes i Norden er C3-gress, det vil si de som trives best i et kaldere klima og begynner å vokse når temperaturene når omtrent 7°, med optimal vekst mellom 16° og 24°. I varmere land er det C4-gress, som først begynner å vokse ved ca. 15° og har optimal vekst mellom 32° og 35°. Forskjellen mellom de to kategoriene er at C3-gressene akkumulerer fruktaner og andre sukkerarter, som de bruker til vekst, mens C4-gressortene typisk lagrer energien sin i form av stivelse. Etter hvert som planten vokser og stengelen blir lengre, øker innholdet av cellulose, hemicellulose og lignin, det vil si fibre. Dette betyr også at mengden sukkerarter, protein, mineraler og fettstoffer blir mindre jo lenger stengelen blir.
Lavfruktan gress inneholder fortsatt sukker
Det er stor forskjell på gressortene og hvor mye sukker de kan akkumulere genetisk sett, men en blanding av lavfruktan gress akkumulerer fortsatt både fruktaner og andre sukkerarter, selv om det er i mindre grad enn andre gressorter. Dette betyr at selv om man velger en lavfruktan gressblanding til beitemarken, kan det fortsatt være mye sukker i gresset, spesielt i vårmånedene. Gressene som generelt inngår i lavfruktan gressblandinger inkluderer timotei, hundegress, engrapp og annet. Gresset trenger sukker og fruktaner for vekst, og her spiller riktige temperaturer en stor rolle. Hvis det er under 5° om natten, noe som ofte er tilfelle i de tidlige vårsmånedene, vil veksten av gresset stoppe opp, og sukkeret vil ikke bli brukt. Mengden sukker i gresset påvirkes av været, det vil si hvor varmt det er, og hvor mye regn som kommer, i tillegg til gjødsel, osv. Derfor kan det være like mye sukker i gresset i august som det er i juni. Det er derfor ikke mulig å med sikkerhet si om første slått har mer eller mindre sukker enn andre slåtter. Det eneste som med sikkerhet kan vise sukkerinnholdet er en analyse.
Protein
Proteininnholdet i gresset faller etter hvert som gresset vokser. I de helt tidlige vekststadiene vil råproteininnholdet ligge mellom 16-20 %, men rundt høsting vil det være nede på 8-12 % råprotein, og i noen gressorter enda lavere. Det faller ytterligere når gresset går i frø. Det vil derfor ikke være problemer med å få tilstrekkelig protein fra gresset i de tidlige vårsmånedene, men senere kan det bli et problem, spesielt for avlshopper og føll.
Vitaminer og mineraler i gresset
Gresset har høyt innhold av vitaminer, spesielt A og E-vitaminer, i vårsmånedene, men gresset dekker også langt på vei hestens behov for B-vitaminer. Så det er ikke vitaminer som mangler i gresset. Derimot inneholder gresset ofte for få mineraler til å dekke hestens behov gjennom sommeren. Innholdet av mineraler i gresset avhenger av hvilken type gress som vokser på beitemarken, men også av vekststadiet planten er i. Så jo senere på sommeren det er, og jo høyere gresset er, jo lavere er mineralinnholdet. Generelt sett er det ikke det samme mineralinnholdet i gresset lenger som det var for bare 50 år siden. Det diskuteres om det er jorden som er utarmet og derfor ikke inneholder samme mengde mineraler, eller om det er gressortene, produksjonsmetodene, etc. som er den egentlige årsaken til at vi ikke lenger har samme mengde mineraler i matvarene våre. I 2010 og 2011 ble det gjennomført en studie på grovfôr til hester med 124 forskjellige produsenter i Sverige og Norge. Innholdet ble analysert for både mikro- og makromineraler, og resultatet viste at variasjonen er stor, noe som betyr at det dessverre ikke er mulig å anslå mineralinnholdet ut fra utseende, energiinnhold, etc. Det ble også konkludert med at det generelt sett ikke er tilstrekkelig med mineraler til å dekke hestens behov.
Tilskudd
Når riktig tilskudd skal velges for hesten, er det først og fremst viktig å se på hestens behov. Hvis hesten går på sommerbeite og ikke er i arbeid, kan et mineraltilskudd være tilstrekkelig, men hvis hesten er i arbeid, kan det være nødvendig å tilføre et mer variert fôr. Gresset i vårsmånedene har høyt innhold av vitaminer og mineraler, og derfor får hesten ofte tilstrekkelig med vitaminer gjennom gresset i denne perioden. Dette avtar imidlertid i løpet av sommeren etter hvert som gresset vokser. Derfor er det viktig at hesten som et minimum får et tilskudd av vitaminer og mineraler hver dag gjennom sommeren. I tillegg er det en god idé å velge et produkt av høy kvalitet, gjerne med organiske mineraler og naturlige vitaminer. Det finnes bøtter med mineraler og vitaminer tilgjengelig på beitet, der hesten selv kan ta det den trenger, men her kan det være vanskelig å kontrollere om alle hestene får det de trenger, eller om det er en enkelt hest som får alt. Derfor anbefales det å fôre hver hest individuelt for å sikre at alle får den nøyaktige mengden de trenger.
