0
– Fordeler og relevante bekymringer
Enda en gang dykker vi ned i en fôringrediens. En fôringrediens som vi først begynte å bruke i 2014, da vi fikk tilgang på GMO-fri, tyskprodusert soya. Gjennom dette blogginnlegget vil du forstå hvorfor nettopp dette er viktig for oss.
Soya er en omdiskutert fôringrediens til hest. Den har mange svært positive egenskaper, men mange hesteeiere er bekymret for ryktene om hormonforstyrrende stoffer, GMO, balansen mellom omega-fettsyrer og sensitivitet overfor fôringredienser. I dette innlegget går vi i dybden på disse temaene og forsøker å avklare hva som er fakta – og hva som bare er rykter.
Soya er en belgplante, på samme måte som lucerne, og kommer opprinnelig fra Øst-Asia. Den tilhører erteblomstfamilien, og – som andre belgplanter – lever den i symbiose med nitrogenfikserende bakterier på røttene. Det gjør at proteininnholdet i soyaplanten er høyt.
Den delen som brukes, er frøene – altså soyabønnene. Det er her næringsstoffene er mest konsentrerte.
Soyabønner inneholder blant annet:
Både hele bønner, olje, oljekake og skall kan brukes i hestefôr.
Soya dyrkes i store mengder i Sør-Amerika, der regnskog ryddes for å gi plass til avlingen. Dette har en miljømessig kostnad, ettersom avskoging frigir store mengder CO₂, og ingrediensen deretter må transporteres over lange avstander til blant annet Europa.
Den største fordelen med soya er det høye proteininnholdet og den gode kvaliteten på aminosyrene. Soya inneholder betydelige mengder essensielle aminosyrer, blant annet ca. 30 g lysin/kg, 15 g treonin/kg og 39 g arginin/kg.
Det er viktig å merke seg at soyabønner ikke skal fôres rå til hester. De må bearbeides riktig før bruk, fordi rå bønner inneholder antinæringsstoffer som hemmer proteinfordøyelsen, samt fytinsyre og lektiner som reduserer opptaket av mineraler som kalsium og magnesium.
Den mest brukte formen i hestefôr er soyamjøl (sojaskrå), et biprodukt fra oljeutvinning – også kalt sojakake. I denne prosessen presses oljen ut, slik at proteininnholdet økes (44–48 % per kg), og samtidig reduseres innholdet av antinæringsstoffer.
Soyaolje brukes også i visse fôrtyper for å øke kaloriinnholdet, og fordi den har god smak. Soyaskall er dessuten rik på lettfordøyelige fibre og brukes derfor som energikilde.
Soyamjølet varmebehandles som regel etter oljeutvinningen for å nøytralisere resterende antinæringsstoffer. Selv små mengder av disse kan påvirke hestens evne til å utnytte protein – ikke bare fra soya, men i hele dietten.
Den tradisjonelle metoden for varmebehandling.
Prosessen innebærer svært høy temperatur i kort tid (ca. 900 °C i 4 minutter). Denne intense varmen kan føre til tap av fettsyrer og vitaminer.
Det diskuteres også om slik varme kan endre proteinstrukturen og dermed redusere fordøyeligheten – en prosess kalt Maillard-reaksjonen, hvor karbohydrater og proteiner binder seg sammen. Ved svært høye temperaturer (rundt 140 °C) kan det dannes akrylamid, som mistenkes for å være kreftfremkallende.
Maillard-reaksjonen produserer vann, og tilstedeværelsen av fuktighet under behandlingen kan hemme denne reaksjonen. Toasting er også svært energikrevende.
Hos St. Hippolyt benytter vi en hydrotermisk forbehandling der soyaen også behandles med gulrotsfermentat, blant annet for å unngå Maillard-reaksjonen.
Ved denne metoden brukes damp ved lavere temperatur (85 °C) over lengre tid. Dette bevarer proteinstrukturen bedre, og både hele bønner og soyamjøl kan gjennomgå prosessen.
Fordi temperaturen er lavere og vann (damp) er til stede, unngås dannelsen av akrylamid, og proteinet får bedre fordøyelighet og høyere utnyttelsesgrad.
Gulrotsfermentatet bidrar dessuten til å modifisere proteinet slik at det blir lettere for hesten å ta opp.
Selv om prosessen tar lenger tid, er den mer energieffektiv fordi den krever langt mindre energi enn toasting.
Soyabønner inneholder ikke bare antinæringsstoffer, noe som er en reell bekymring, men det finnes også andre problemstillinger som hesteeiere kan være bekymret for i forbindelse med soya, og disse vil vi belyse her.
En del av disse temaene har blitt undersøkt hos mennesker og andre dyr, men ikke hos hester.
Men samlet sett mener forskningen at soya er en god og trygg råvare å bruke til hester.
Det anslås at rundt 77 % av all dyrket soya er GMO-soya, altså genmodifisert.
Genmodifiseringen består i å gjøre soyaplanten motstandsdyktig mot sprøytemiddelet glyfosat (Round-up). Med denne modifiseringen blir det lettere å dyrke soya med høyt utbytte, ettersom ugresset effektivt og enkelt kan holdes nede på jordet. Modifiseringen ble utviklet i 1985, men ble først godkjent i 1996.
Bekymringer knyttet til GMO omfatter:
Det pågår kontinuerlig forskning på området for å sikre sikkerheten og den ernæringsmessige kvaliteten på GMO-avlinger sammenlignet med GMO-frie avlinger.
Det mangler foreløpig forskning på hester som sammenligner GMO med GMO-frie fôringredienser, men det finnes ingen bevis for at fôring med GMO-soya er skadelig for hester.
Det er imidlertid verdt å merke seg at forskning har vist at hester med skader i mageslimhinnen har et høyere innhold av glyfosat i kroppen. Det er derfor en mulig sammenheng mellom inntak av råvarer som er behandlet med glyfosat og skader på mageslimhinnen.
Fytoøstrogener er en gruppe plantebaserte stoffer som kjemisk ligner hormonet østrogen. Derfor kan de binde seg til østrogenreseptorer i kroppen.
Noen av disse stoffene kan blokkere østrogenvirkningen, mens andre kan forsterke den. Fytoøstrogener er derfor ikke bare gode eller dårlige – faktisk har mange av dem positive egenskaper for ulike prosesser i kroppen.
Mange planter inneholder fytoøstrogener, blant annet soyabønner, som vi omtaler her, men også lucerne, kløver og linfrø. Spesielt fytoøstrogenene i kløver er potente og kan binde seg til østrogenreseptorene i hestens celler, noe som kan ha en negativ virkning.
Hos mennesker er det observert svært positive effekter av fytoøstrogener, blant annet at de kan redusere visse former for kreft og støtte hjertehelsen. Det er imidlertid også sett mindre gunstige effekter, ettersom de kan påvirke fertiliteten negativt. Om effekten er positiv eller negativ avhenger av hvilket fytoøstrogen som undersøkes.
Det høyeste innholdet i ulike soyaprodukter finnes i soyamjøl, mens både oljen og skallene inneholder små mengder og ikke bør vekke bekymring.
Selv om soyamjøl og hele bønner har et høyere innhold av fytoøstrogener, er mengden soya en hest inntar daglig liten i forhold til den totale dietten, og derfor utgjør ikke fytoøstrogenene noe problem for hesten.
Det finnes få vitenskapelige studier på hester som viser at fytoøstrogener tas opp i fordøyelsessystemet og kan måles i blodet, men det er ingenting som tyder på at dette påvirker fruktbarheten hos avlshopper eller hingster negativt. Det finnes heller ingen indikasjoner på andre negative virkninger hos hester.
Balansen mellom omega-3 og omega-6 i soya er omtrent 1:6, mens gress – som regnes som ideelt for hester – har forholdet 4:1 i favør av omega-3.
Dermed har soya en skjev balanse som kan påvirke den inflammatoriske prosessen i kroppen.
Les mer om omega-3 og immunforsvar her!
Selv om det ikke regnes som vanlig at hester har sensitivitet overfor en fôringrediens, ser vi dette oftere nå, ettersom tester blir mer tilgjengelige og aksepterte.
Sensitiviteten kan vise seg på ulike måter, men typisk ser vi fordøyelsesproblemer og endringer i hud og pels hos hesten.
For å bekrefte funnene fra slike tester, er det nødvendig å gjennomføre en eliminasjonsdiett for å fastslå om hesten faktisk er sensitiv.
Det er viktig å huske at det hesten reagerer på, er proteinet i fôringrediensen. Hvis hesten for eksempel reagerer på soyaskrå, betyr det ikke nødvendigvis at den reagerer på soyaolje eller soyaskall.
Dette gjør det litt enklere å sette sammen en passende diett dersom dette skulle være en utfordring for din hest.
Soya er en svært god råvare når det gjelder proteinkvalitet og -mengde – forutsatt at den er korrekt bearbeidet.
Det finnes reelle bekymringer knyttet til miljøpåvirkning, bruk av sprøytemidler og GMO-soya, samt mulig sensitivitet hos enkelte hester.
Likevel er problemene ikke omfattende nok til å utelukke soya fra moderne hestefôr, særlig i lys av at mange grovfôrtyper i dag har for lavt proteininnhold.
Derfor finner du vår tyskproduserte, hydrotermisk bearbeidede og melkesyrefermenterte GMO-frie soya i proteinproduktene våre som Muscle Protein, Performance Fiber High Protein og flere andre.
Samtidig holder vi enkelte produkter soyafrie for å kunne tilby gode løsninger også for hester med fôringssensitivitet.
Er du usikker på hvordan du bør fôre hesten din?
Ikke nøl med å kontakte din lokale konsulent eller fylle ut vårt fôrplansskjema på nettsiden. Vi vil svare deg så snart som mulig!
https://ing.dk/artikel/madlavning-endnu-et-stof-mistaenkt-give-kraeft
https://en.wikipedia.org/wiki/Maillard_reaction
https://da.wikipedia.org/wiki/Maillard-reaktion
https://ker.com/equinews/soy-for-horses-facts-and-fallacies/
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
