0
– den usynlige risikoen i krybben og grovfôret
Høyet lukter godt, fôret ser normalt ut, og likevel har hesten begynt å spise dårligere, mangler energi eller får tilbakevendende uro i fordøyelsen. I slike tilfeller kan mykotoksiner være én av flere mulige forklaringer.
Mykotoksiner er giftige stoffer som dannes av bestemte muggsopper. De kan forekomme i både høy, surfôr, halm, korn og ferdigfôr, og de kan være til stede selv om fôret verken ser muggent ut eller lukter feil. Derfor handler forebygging ikke bare om å kaste det åpenbart dårlige fôret. Det handler minst like mye om råvarekvalitet, tørking, oppbevaring, daglige rutiner og om å reagere raskt dersom hestens atferd eller trivsel endrer seg.
Mykotoksiner er giftstoffer fra muggsopp som kan finnes i blant annet høy, surfôr, halm, korn og ferdigfôr, også uten synlig mugg eller dårlig lukt. De kan påvirke hestens appetitt, fordøyelse, energinivå og generelle helse. Risikoen reduseres gjennom god fôrkvalitet, korrekt oppbevaring, daglig kontroll og grundig rengjøring. Ved mistanke skal fôret fjernes umiddelbart.
Mykotoksiner er sekundære metabolitter – altså stoffer som enkelte muggsopper produserer under bestemte vekst- og stressforhold. Blant soppslektene som ofte forbindes med mykotoksiner i fôr, er Fusarium, Aspergillus og Penicillium.
Forurensningen kan oppstå på flere tidspunkter:
Temperatur, fuktighet, oksygenforhold og håndtering spiller en viktig rolle. Høy som er presset med for høy fuktighet, surfôr med utilstrekkelig ensilering eller skadet emballasje samt korn som oppbevares varmt og fuktig, har økt risiko for soppvekst.
Det er viktig å skille mellom mugg og mykotoksiner. Ikke alle muggsopper produserer mykotoksiner, men muggent og støvete fôr kan likevel skade hesten, blant annet ved å irritere luftveiene og redusere fôrkvaliteten. Omvendt kan mykotoksiner være til stede uten tydelig muggvekst, lukt eller misfarging. En vanlig syns- og luktevurdering er derfor nyttig, men kan ikke stå alene dersom det er reell mistanke om forurensning.
Du kan imidlertid ikke unngå mykotoksiner 100 %, fordi de er en naturlig del av miljøet. Det handler derfor mer om å holde mengden på et nivå som hestens kropp uten problemer kan håndtere.
Mykotoksiner kan forekomme i mange av hestens fôrmidler. Risikoen forbindes særlig med:
Halm i boksen bør ikke overses. Hvis den blir fuktig, tilsmusset og får ligge lenge, kan miljøet fremme soppvekst. Fôrrester i krybber, fyrbøter, høyhekker og bunnen av fôrtønner kan på samme måte samle fuktighet og gammelt materiale – særlig dette blir ofte oversett.
Virkningen avhenger blant annet av typen og mengden toksin, hvor lenge hesten er eksponert, om flere toksiner forekommer samtidig, og hvor mottakelig den enkelte hesten er. Unge, eldre, stressede eller allerede svekkede hester kan være mer sårbare.
Forskningen på mykotoksiners betydning for hester er mindre omfattende enn forskningen på flere produksjonsdyr, som sau og storfe. Det gjør det vanskelig å sette én enkel grense mellom trygt og farlig i alle situasjoner. Dessuten kan blandinger av flere mykotoksiner gjøre det vanskelig å peke ut ett enkelt stoff som årsak.
Ved alvorlig forgiftning kan lever og nyrer påvirkes, og det kan forekomme lammelser, koordinasjonsproblemer og andre nevrologiske forstyrrelser. Plutselige nevrologiske tegn, for eksempel ustø gange, sirkling, at hesten presser hodet mot vegger eller tydelig endret bevissthet, er en akutt situasjon der veterinær skal kontaktes umiddelbart.
Det finnes mange mykotoksiner, og de påvirker ikke nødvendigvis kroppen på samme måte.
Noen av de mest omtalte i forbindelse med hester er:
Aflatoksiner dannes særlig av enkelte Aspergillus-arter under varme og fuktige forhold. De forbindes spesielt med leverproblemer, men kan også påvirke fôropptak, immunforsvar og allmenntilstand.
Fumonisiner forekommer særlig i mais og produseres av Fusarium-sopp. Hester er spesielt følsomme for fumonisin B1. Høy belastning kan utløse equine leukoencephalomalacia, også kjent som «moldy corn poisoning», med alvorlige nevrologiske symptomer.
Ochratoksin A kan dannes av både Aspergillus og Penicillium og forbindes særlig med nyreproblemer.
Trikotecener, inkludert DON (deoksynivalenol), forekommer ofte i korn. De forbindes blant annet med redusert fôropptak, og samtidig forekomst av andre toksiner kan ha betydning for den samlede belastningen.
Zearalenon har en østrogenlignende virkning og kan påvirke reproduksjonen. Det kan forekomme i blant annet korn, høy og halm.
Denne variasjonen er en av grunnene til at symptomer alene sjelden kan fastslå om det dreier seg om mykotoksiner, eller hvilket toksin som eventuelt er involvert.
Det er neppe mulig å unngå all eksponering, men god fôrhygiene kan redusere risikoen betydelig.
Velg leverandører som har kontroll på råvarer, høsting, tørking, analyser og oppbevaring. Spør om grovfôrets tørrstoff, hygieniske kvalitet og eventuelle analyser. En vanlig næringsanalyse dokumenterer ikke nødvendigvis mykotoksiner, så ved konkret mistanke må det gjennomføres en separat analyse.
Kast fôr og grovfôr som er varmt, fuktig, klumpet, misfarget, støvete eller lukter muggent eller unormalt surt. Husk samtidig at et fint utseende ikke garanterer at fôret er fritt for toksiner.
Kraftfôr bør oppbevares i ren, lukket originalemballasje, gjerne i en egnet beholder som en fôrtønne, uten direkte sol, varme og fuktighet. Unngå direkte kontakt med kalde betonggulv der kondens kan oppstå.
Høy må være tilstrekkelig tørt før lagring. Sørg for luft rundt og over ballene, og unngå å presse store stabler opp mot fuktige vegger. Følg med på temperatur, kondens og ikke minst lekkasjer fra taket.
Undersøk emballasjen for hull, og vær oppmerksom på feilgjæring, varme, slimete partier, uventet lukt og synlig soppvekst. Etter åpning skal ballen brukes innen en tidsramme som passer til temperatur og forhold. I varmt vær utvikles uønsket vekst raskere.
Tøm og rengjør fôrtønner regelmessig, også i bunnen, gjerne hver gang de fylles med nytt fôr. Vask krybber, bøtter, målebeger, høyhekker og andre steder der gamle fôrrester kan samle seg, jevnlig. Nytt fôr bør ikke bare helles oppå gamle rester gang på gang.
Føll, seniorhester, stressede hester og hester med nedsatt immunforsvar eller eksisterende fordøyelsesproblemer kan ha mindre motstandskraft. Hos disse hestene bør terskelen være lav for å undersøke uforklarlige endringer i appetitt, hold, prestasjon eller avføring.
Ved mistanke er rask og systematisk innsats viktig:
Mykotoksinbindere, eller ganske enkelt toksinbindere, er en fellesbetegnelse på fôrtilskudd som kan begrense mengden toksin hesten tar opp fra fordøyelseskanalen. Noen produkter binder toksiner fysisk til en overflate, mens andre inneholder mikroorganismer eller enzymer som er utviklet for å omdanne bestemte toksiner. På markedet finnes det også kombinasjonsprodukter med flere virkemekanismer.
Det er viktig å forstå at «bredt virkende» ikke betyr at et produkt dokumentert nøytraliserer alle mykotoksiner. Toksiner varierer i størrelse, form, ladning og kjemiske egenskaper, og derfor kan et middel som binder aflatoksin effektivt, ha begrenset virkning på for eksempel DON, fumonisin eller zearalenon.
Mineralske bindere har en porøs eller lagdelt overflate som enkelte mykotoksiner kan feste seg til. Gruppen omfatter blant annet bentonitt, montmorillonitt, aluminiumsilikater og zeolitter. Bindingen bør helst være stabil gjennom hele fordøyelseskanalen, slik at toksinet følger med avføringen ut i stedet for å bli tatt opp i kroppen.
Mineralske adsorbenter er særlig kjent for evnen til å binde aflatoksiner. Effekten mot andre toksiner kan variere mer og avhenger både av mineralets kvalitet, bearbeiding, dose og miljøet i hestens fordøyelseskanal.
Aktivt kull har et svært stort overflateareal og kan adsorbere en rekke forskjellige forbindelser. Det brukes i enkelte akutte forgiftningssituasjoner, men er ikke en universell løsning mot mykotoksiner.
Kull kan samtidig binde næringsstoffer og medisiner, og feil administrering innebærer blant annet risiko for at materialet kommer ned i luftveiene. Bruk av aktivt kull bør derfor vurderes nøye dersom det ikke brukes i en akutt situasjon.
Produkter basert på cellevegger fra gjær, ofte Saccharomyces cerevisiae, inneholder blant annet betaglukaner og mannan-oligosakkarider eller glukomannaner. De komplekse overflatestrukturene kan adsorbere enkelte mykotoksiner i tarmen.
Gjærbaserte produkter fremheves ofte som mer målrettede enn tradisjonelle, uspesifikke bindere, men også her avhenger effekten av det konkrete produktet og toksinet. «Inneholder gjær» er ikke i seg selv dokumentasjon på en mykotoksinbindende virkning: Levende gjær, vanlig ølgjær og rensede gjærcellevegger er ikke det samme.
Biologiske modifikatorer virker prinsipielt annerledes enn adsorbenter. De bruker utvalgte mikroorganismer, enzymer eller bestanddeler av disse til å omdanne et bestemt mykotoksin til forbindelser med lavere toksisitet. Denne prosessen kalles ofte biotransformasjon eller biodegradering.
Fordelen er at mekanismen kan være mer spesifikk og dermed mindre tilbøyelig til også å binde næringsstoffer. Begrensningen er nettopp den samme spesifisiteten: Et enzym som virker på ett toksin, virker ikke automatisk på et annet. Effekten krever dessuten at omdannelsen skjer raskt nok under forholdene i hestens fordøyelseskanal, og at nedbrytningsproduktene faktisk er mindre skadelige.
Noen produkter kombinerer mineraler, gjærcellevegger og biologiske komponenter for å dekke flere typer mykotoksiner. Det kan være relevant fordi flere toksiner ofte forekommer i samme fôrparti.
Vitaminer, antioksidanter, urter, aminosyrer samt ingredienser for lever- eller tarmstøtte kan også inngå i slike blandinger. De kan ha en støttende funksjon, men de binder eller bryter ikke nødvendigvis ned mykotoksiner. Det er derfor nyttig å skille mellom produktets egentlige toksinhåndtering og ingrediensene som primært støtter hesten under eller etter en belastning.
En binder skal aldri brukes til å gjøre synlig muggent, varmt eller bedervet fôr «trygt». Den viktigste handlingen er fortsatt å stoppe utfôringen og fjerne kilden. Hvis hesten har symptomer, skal veterinæren vurdere den; bindere kan høyst inngå som ett element i en samlet, faglig tilrettelagt innsats.
inneholder blant annet bentonitt, kiselgur og klinoptilolitt, som alle har en porøs overflate og derfor kan adsorbere uønskede stoffer i hestens tarmkanal.
Vi har utdypet bentonitt i dette blogginnlegget: https://hippolyt.dk/mere-om-ingredienserne-bentonit-lakrids-og-loppefroe-til-heste/
Kjøp gode råvarer, hold fôret tørt og kjølig, kontroller det daglig, rengjør utstyret og kast alt fôr med tegn på fuktighet, varme eller mugg. Hvis flere hester i samme stall samtidig mister appetitten, presterer dårligere eller får fordøyelsesproblemer, bør et felles fôrparti tidlig tas med i feilsøkingen.
Mistenkt fôr skal bort med en gang. En toksinbinder kan inngå i en faglig tilrettelagt innsats, men ferskt fôr, god fôrhygiene og rask kontakt med veterinær er fundamentet.
Ønsker du konkret veiledning til hesten din eller deres situasjon, står konsulentene våre alltid til disposisjon. Du finner opplysningene deres på nettsiden under rådgivning.
Mykotoksiner kan ikke alltid sees eller luktes. Vær oppmerksom på fuktig, varmt, støvete, misfarget eller unormalt luktende fôr samt uforklarlige endringer i hestens appetitt, avføring, energi eller prestasjon. En laboratorieanalyse er nødvendig for å påvise bestemte mykotoksiner.
Stopp umiddelbart bruken av det mistenkte partiet, og ikke gi det til andre dyr. Skill ut og merk fôret, noter batchnummer og leverandør, og ta eventuelt vare på en representativ prøve. Kontakt veterinæren ved akutte symptomer.
Nei. En mykotoksinbinder kan begrense opptaket av enkelte toksiner, men virker ikke nødvendigvis mot alle. Den skal aldri brukes til å gjøre muggent, varmt eller bedervet fôr trygt. Kilden skal alltid fjernes først.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
