Nei. Begge er ikke-strukturelle karbohydrater, men sukker består av mindre molekyler, mens stivelse er lange kjeder av glukose. De forekommer i ulike mengder i forskjellige fôrmidler og må beregnes hver for seg.
0
0
Karbohydrater er en samlebetegnelse som omfatter både fiber, sukker og stivelse.
Sukker og stivelse finnes naturlig i fôret og grovfôret som hesten spiser.
Det er ikke automatisk et problem, men både konsentrasjonen, typen, mengden som fôres, måltidets størrelse og den enkelte hestens følsomhet har betydning og må tas hensyn til. Derfor gir en prosentangivelse først mening når den regnes om til gram i hele fôrrasjonen.
Karbohydrater er en samlebetegnelse som omfatter både fiber, sukker og stivelse. Fibrene fermenteres hovedsakelig av mikroorganismer i blind- og tykktarmen. Enkle sukkerarter og stivelse brytes ned og tas opp tidligere i fordøyelseskanalen, i tynntarmen. De tas opp som glukose, som dermed også påvirker blodsukkeret og fører til en økning i insulinnivået. Glukosen brukes som energi eller lagres som glykogen i leveren og musklene.
I en grovfôranalyse kan man møte flere ulike betegnelser.
Derfor kan to analyser ikke nødvendigvis sammenlignes direkte hvis den ene viser ESC og den andre WSC – og dette ser vi ofte!
Du må derfor sjekke analysemetoden hos det aktuelle laboratoriet og om resultatet er oppgitt i tørrstoff eller i fôret slik det foreligger. Dette kan være veldig forvirrende, og vi hjelper gjerne med å forstå og sammenligne de ulike grovfôranalysene!
Sukker dannes i planten gjennom fotosyntesen, altså når solen skinner, og brukes deretter til gressets vekst under de rette forholdene. Sukkerinnholdet i gress og grovfôr påvirkes blant annet av planteart, modningsgrad, temperatur, sollys, vekstforhold og tidspunkt på døgnet. Man kan derfor ikke vurdere sukkerinnholdet sikkert ut fra farge, lukt eller hvor grovt høyet ser ut. En representativ grovfôranalyse er det beste utgangspunktet.
Sukkerprosenten må ses i sammenheng med mengden. Et grovfôr med 10 prosent sukker i tørrstoffet bidrar med 100 gram sukker per kg tørrstoff. Spiser hesten mange kilo, blir det totale inntaket betydelig, selv om prosentandelen umiddelbart virker moderat.
Det finnes ingen felles, offisiell skala for hva som er et høyt eller lavt sukkerinnhold. Tabellen kan brukes som en praktisk veiledning for sukker i grovfôr når resultatet er oppgitt i prosent av tørrstoffet.
| Sukker i grovfôr | Praktisk vurdering | Slik bør tallet brukes |
| Under 10 % av tørrstoffet | Lavt | Kan være relevant når sukkerinntaket skal begrenses. Stivelse og analysemetode må fortsatt tas med i vurderingen. |
| 10-15 % av tørrstoffet | Moderat | Passer for mange friske hester, men den daglige mengden og hestens behov er avgjørende. |
| Over 15 % av tørrstoffet | Høyt | Krever ekstra oppmerksomhet på totalmengden, uansett type hest. |
Til hester med overvekt, insulinforstyrrelser eller tidligere episoder med akutt ømme høver brukes ofte et mål om under 10–12 prosent NSC i grovfôrets tørrstoff – og i flere faglige anbefalinger under 10 prosent. NSC er imidlertid ikke alltid det samme som verdien som bare er oppgitt som «sukker» i analysen. Hesten bør derfor vurderes individuelt, og inntaket av gress og kraftfôr må også tas med i vurderingen.
Stivelse er plantens lager av glukose og finnes særlig i kornkjerner. Havre, bygg og mais bidrar derfor vanligvis med mer stivelse enn fiberrike råvarer. Bearbeiding påvirker hvor lett stivelsen kan fordøyes i tynntarmen, men det endrer ikke behovet for å holde øye med den totale mengden.
Hestens kapasitet til å fordøye store stivelsesmåltider i tynntarmen er begrenset. Når mer stivelse passerer videre til baktarmen, kan det påvirke pH-verdien, sammensetningen av mikroorganismer og dermed fordøyelsen. Derfor er fordelingen gjennom dagen minst like viktig som fôrets prosentvise innhold.
For tørre kraftfôrtyper kan følgende brukes som en praktisk vurderingsskala. Verdiene er vanligvis oppgitt i fôret slik det foreligger, men dette bør kontrolleres på deklarasjonen.
| Stivelse i kraftfôr | Praktisk vurdering | Merknad |
| Under 10 % | Lavt | Prosentandelen kan fortsatt utgjøre mange gram hvis fôrmengden er stor. |
| 10–20 % | Moderat | Måltidsstørrelse og antall måltider får stor betydning. |
| Over 20 % | Høyt | Ses ofte i kornrike fôrtyper. Små porsjoner og en konkret beregning er viktig. |
Som en forsiktig og lett anvendelig tommelfingerregel kan man sikte mot mindre enn 1 gram stivelse per kg kroppsvekt per måltid og maksimalt 2 gram stivelse per kg kroppsvekt per dag.
For en hest på 500 kg tilsvarer det under 500 gram stivelse i ett måltid. Følsomme hester kan ha behov for vesentlig mindre.
Nyere forskning viser dessuten at noen hester med insulinforstyrrelser reagerer på svært små mengder ikke-strukturelle karbohydrater, så en generell maksimumsgrense kan ikke stå alene.
Når prosentandelen er oppgitt i fôret som gis, kan du bruke denne formelen:
Gram næringsstoff = kg fôr x prosent x 10
Eksempel:
1,2 kg kraftfôr med 12 prosent stivelse gir 1,2 x 12 x 10 = 144 gram stivelse per dag.
Ved grovfôr må du først beregne mengden tørrstoff. Et høy med 85 prosent tørrstoff gir 0,85 kg tørrstoff per kg høy.
Gram = kg grovfôr x tørrstoffandel x næringsstoffandel x 1 000
Eksempel:
8 kg høy med 85 prosent tørrstoff og 10 prosent sukker i tørrstoffet gir 8 x 0,85 x 0,10 x 1 000 = 680 gram sukker.
En hest på 500 kg får 8 kg høy, 1,2 kg kraftfôr og 100 gram mineralfôr. Tallene er kun et regneeksempel.
| Fôrmiddel | Mengde | Beregningsgrunnlag | Sukker | Stivelse |
| Høy | 8,0 kg | 85 % TS; 10 % sukker og 2 % stivelse i TS | 680 g | 136 g |
| Kraftfôr | 1,2 kg | 6 % sukker og 12 % stivelse i fôret slik det foreligger | 72 g | 144 g |
| Mineralfôr | 0,1 kg | 4 % sukker og 3 % stivelse i fôret slik det foreligger | 4 g | 3 g |
| Totalt per dag | 756 g | 283 g |
Den totale tørrstoffmengden er cirka 7,98 kg. Den samlede fôrrasjonen inneholder dermed cirka 9,5 prosent sukker og 3,5 prosent stivelse i tørrstoffet.
Legger man verdiene sammen, blir det cirka 13,0 prosent sukker pluss stivelse.
Det kan bare kalles NSC hvis sukkeranalysen faktisk er WSC og beregningsmetodene er sammenlignbare.
Hvis de 1,2 kg kraftfôr deles i to like store måltider, gir hvert måltid 72 gram stivelse.
For en hest på 500 kg blir det 72 / 500 = 0,14 gram stivelse per kg kroppsvekt per måltid.
Mineralfôr og andre stivelsesholdige tilskudd må legges til hvis de gis i samme måltid.
Et lavt tall på forsiden av en fôrsekk forteller derfor ikke alene om den samlede fôrplanen har et lavt innhold av sukker eller stivelse.
En korrekt vurdering krever sammenlignbare enheter, den faktiske dagsmengden og, for stivelse, også fordelingen mellom måltidene.
En frisk hest i passende hold og arbeid kan ofte håndtere mer sukker og stivelse enn en lettfôret, overvektig eller metabolsk følsom hest. Hester med insulinforstyrrelser, tidligere akutt ømme høver, PSSM eller andre spesielle utfordringer bør ha en individuelt tilpasset fôrplan.
Hos St. Hippolyt tar vi utgangspunkt i sammensetningen av hele fôrrasjonen. Grovfôranalyse, hold, kroppsvekt, arbeidsnivå og måltidsfordeling er viktigere enn å velge fôr ut fra ett enkelt tall.
Husk at vi hjelper deg helt gratis. Du trenger bare å kontakte oss direkte eller fylle ut fôrplanskjemaet vårt på nettsiden, så kommer vi tilbake til deg så raskt som mulig.
https://njaes.rutgers.edu/fs1340/
https://www.eurofins-agro.com/en/sugar-horse
https://equineendocrinologygroup.org/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18558504/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36537847/
https://doi.org/10.1093/jas/skae368
Nei. Begge er ikke-strukturelle karbohydrater, men sukker består av mindre molekyler, mens stivelse er lange kjeder av glukose. De forekommer i ulike mengder i forskjellige fôrmidler og må beregnes hver for seg.
Nei. Farge, lukt, struktur og høstetidspunkt kan ikke gi et sikkert svar. Særlig når det gjelder grovfôr, er en representativ analyse nødvendig hvis sukkerinnholdet har betydning for hestens fôrplan.
Nei. Grensen brukes særlig som en veiledende verdi for NSC hos bestemte risikogrupper og må ikke forveksles med en universell grense for alle friske hester. Verdien må dessuten være beregnet på samme grunnlag og vurderes sammen med mengden som fôres og hestens individuelle reaksjon.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
