Nei. En stor buk kan også skyldes mye grovfôr i tarmen, tungt fordøyelige fibre, svak muskulatur, overvekt, parasitter, sand eller sykdom.
0
0
– når tarmens mikrobielle balanse forskyves
En stor eller utspilt buk forklares ofte med at hesten har «for mye luft i magen». Men bukens omfang forteller ikke i seg selv hva som foregår. Det synlige kan skyldes gass, stor fylde av grovfôr i tarmen, svak bukmuskulatur, dårlig grovfôrkvalitet, parasitter, sand, overvekt eller sykdom. Derfor bør oppblåsthet betraktes som et symptom som må ses i sammenheng med hestens fôr, avføring, appetitt, hold, atferd og allmenntilstand.
For å forstå hvorfor en hest blir oppblåst, må vi først se på hvordan en sunn tarm fungerer. Hesten er en baktarmsgjærer: Den kan ikke selv danne enzymene som trengs for å bryte ned store deler av grovfôrets strukturelle fibre. I stedet utføres arbeidet av et omfattende mikrobielt økosystem, særlig i blind- og tykktarmen.
Oppblåsthet hos hester kan skyldes alt fra gass og stor tarmfylde til fôr, parasitter eller stress. En velfungerende fordøyelse er avhengig av et variert og stabilt mikrobiom som omsetter fibrene i grovfôret og bidrar til hestens energi og tarmhelse. Ved vedvarende oppblåsthet bør hele hesten og fôringen vurderes, fôrskifter skal gjøres langsomt, hesten bør ha en fiberbasert fôring, grovfôret bør analyseres for innhold av ADF og NDF, og det kan eventuelt tilføres et pre- eller probiotikum for å hjelpe tarmens mikrobiom tilbake i balanse.
Hestens mage-tarmkanal rommer bakterier, arkéer, protozoer, sopp og gjær. Det er identifisert mer enn 1 000 bakteriearter, og stadig flere kommer til, men sammensetningen av bakteriene og balansen mellom dem varierer betydelig fra hest til hest. Årstider, geografiske områder, miljø, oppvekst, trening og fôring er noe av det som påvirker balansen i mikrobiomet. Det betyr at det ikke finnes én enkelt «perfekt» bakterieprofil som alle friske hester skal ha. Det er den individuelle hesten som avgjør hvordan mikrobiomet i baktarmen skal være balansert.
Det avgjørende er i stor grad mikroorganismenes funksjon: Klarer samfunnet å omsette fôret stabilt, produsere gunstige metabolitter, begrense opphopning av syre, beskytte tarmslimhinnen og motstå forstyrrelser? Et artsrikt og variert samfunn av mikroorganismer vil ofte være mer robust fordi flere organismer kan utføre overlappende oppgaver. Hvis én gruppe reduseres, kan andre i noen grad overta funksjonen. Samtidig kan balansen raskere gjenopprettes dersom mikroorganismene i baktarmen er artsrike.
De forskjellige mikrobielle gruppene lever samtidig av hverandres produkter. Én bakterie åpner for eksempel plantens cellevegg, en annen omsetter de frigjorte karbohydratene, og en tredje bruker melkesyre som energikilde. Denne såkalte kryssfôringen mellom mikroorganismene i hestens baktarm er sentral for en stabil fermentering av grovfôret.
Fibrobacter samt medlemmer av blant annet Ruminococcaceae er sentrale i nedbrytningen av cellulose og andre strukturelle fibre fra grovfôret. De bidrar til å gjøre energien i gress og grovfôr tilgjengelig for hesten. Fibrobacter og Ruminococcaceae forekommer generelt i lavere relativ mengde hos hester på kraftfôrbaserte rasjoner enn hos hester på grovfôrbaserte rasjoner.
Bacteroidetes, inkludert grupper som Prevotella og Bacteroides, forbindes med omsetning av blant annet pektin, hemicellulose og ulike komplekse karbohydrater. Gruppen er svært bred, og tilstedeværelsen kan ikke i seg selv klassifiseres som enten god eller dårlig. Men riktig balanse er viktig.
Lachnospiraceae omfatter også bakterier som omsetter plantekarbohydrater. Familien er i flere studier blitt forbundet med velfungerende hester, blant annet fordi enkelte medlemmer produserer butyrat. Samtidig illustrerer den hvorfor bakterielister må leses med forsiktighet: Enkelte undersøkelser har også funnet relativt mer Lachnospiraceae ved tarmsykdom. Det er derfor ikke navnet alene, men den samlede funksjonen og konteksten som teller.
Når mikrobene fermenterer fibre (fordøyer og lever av fibre), dannes hovedsakelig de kortkjedede fettsyrene, hos hester ofte kalt flyktige fettsyrer, acetat, propionat og butyrat. De tas opp gjennom tarmveggen og bidrar vesentlig til hestens energiforsyning:
Mikrobiotaen bidrar dessuten til dannelsen av blant annet B-vitaminer og K-vitamin, som hesten dermed i de fleste tilfeller er selvforsynt med. Mikrobiotaen konkurrerer med potensielt sykdomsfremkallende organismer om plass og næring, påvirker slimproduksjonen i tarmen og kommuniserer med det lokale immunforsvaret. Mikrobiotaen beskytter dermed hestens tarmslimhinne! Tarmbakteriene er med andre ord ikke bare «fordøyelseshjelpere»; de er en funksjonell del av tarmmiljøet, og hesten kan rett og slett ikke leve uten dem!
Streptococcus og Lactobacillus kan fermentere lettomsettelige karbohydrater og danne melkesyre. De er ikke automatisk «dårlige» bakterier og finnes også hos friske hester. Problemet oppstår dersom større mengder stivelse slipper unna fordøyelsen i tynntarmen og når baktarmen. Da får de stivelseselskende bakteriene plutselig et stort energitilskudd, og produksjonen av melkesyre kan overstige andre mikrobers evne til å bruke den.
Resultatet kan bli fallende pH-verdi i blind- og tykktarmen. Det hemmer flere følsomme fiberomsettere, mens syretolerante, melkesyreproduserende bakterier får bedre vilkår. Dermed kan det oppstå en selvforsterkende forskyvning med ytterligere syreproduksjon. Ved en uttalt akutt tilstand snakker man om baktarmsacidose.
Feilgjæring brukes ofte som en praktisk samlebetegnelse for en uhensiktsmessig fermentering der hestens fôring (substratet som når baktarmen), balansen i mikrofloraen og sluttproduktene ikke lenger passer godt sammen. Begrepet dekker imidlertid mange forskjellige årsaker og er derfor mer et symptom enn en egentlig tilstand.
En mer faglig beskrivelse kan være at det har skjedd en funksjonell forskyvning i baktarmens mikrobiota og fermenteringsmønster. Det kan innebære:
Gass er alltid et naturlig biprodukt av fermentering. En frisk hest produserer og skiller ut gass hver dag. Oppblåsthet oppstår derfor ikke fordi fermentering i seg selv er feil, men fordi produksjonen, transporten eller utskillelsen av gass, eller selve tarmfyllingen, ikke lenger er i balanse.
Begrepet dysbiose bør også brukes presist. Det beskriver ikke enhver kortvarig endring i bakterieprofilen, som i de fleste tilfeller er helt normal og ufarlig. Mikrobiotaen endrer seg naturlig med fôr, årstid, miljø og alder. I nyere faglitteratur knyttes dysbiose til en uhensiktsmessig akutt endring i sammensetning og funksjon, ofte i forbindelse med sykdom.
Det er ennå ikke mulig å diagnostisere balansen i hestens tarm sikkert ut fra én enkelt gjødselprøve, og forskningen har ennå ikke fastsatt én ideell mikrobiota eller én universell dysbiosemarkør hos hester.
Og man kan stille seg spørsmålet: Finnes det én universell sunn bakterieprofil når alle hestene våre er individer, lever i forskjellige miljøer, har vokst opp forskjellig og får forskjellige fôrrasjoner?
Vi vet imidlertid at en motstandsdyktig og sterk mikroflora inneholder mange forskjellige typer bakterier, og for at disse skal trives best mulig, kreves en fôring med stor variasjon av forskjellige fibre fra ulike fiberkilder.
Fra forskning på mennesker vet man at forstyrrelser i mikrofloraen kan ha sammenheng med overvekt og astma, noe som er svært tankevekkende.
Det kan være mange årsaker til at hesten ser oppblåst ut, noen mer alvorlige eller problematiske enn andre. Vi forsøker å gå gjennom dem her.
Hvis et måltid inneholder mer stivelse enn tynntarmen rekker å fordøye, fortsetter resten til blind- og tykktarmen. Her fremmer den særlig mikrober som omsetter stivelse og melkesyre. Et brått skifte til en kornrik rasjon er i studier blitt forbundet med økt forekomst av blant annet laktobasiller og streptokokker samt lavere pH-verdi.
Det handler derfor ikke bare om rasjonens totale mengde stivelse, men også om mengden per måltid, stivelseskilden, bearbeidingen, tyggetiden og den enkelte hestens fordøyelseskapasitet.
Mikrobielle populasjoner tilpasser seg fôret de regelmessig mottar. Et brått skifte i høy, surfôr, gress eller kraftfôr endrer næringsgrunnlaget deres raskere enn økosystemet nødvendigvis rekker å omstille seg. Derfor bør også et skifte mellom to typer grovfôr skje gradvis over 2–3 uker – ikke bare skiftet mellom kraftfôrtyper. Det samme gjelder ved bytte av stall eller hvis du bare oppstaller hesten en helg i forbindelse med et stevne!
En stor buk («halmvom») betyr ikke alltid mye gass. Sent høstet, grovt og stengelrikt høy inneholder vanligvis mer lignin. Lignin kan ikke fermenteres, og økende lignifisering reduserer også tilgjengeligheten av cellulose i hestens grovfôr. Fôret oppholder seg lenger i baktarmen og gir dermed større tarmfylde. Hvis hesten samtidig må spise en stor mengde for å dekke energi- og proteinbehovet sitt, kan den se vommete ut, selv om synlige ribbein og en svak overlinje viser at den ikke er fet. Mer er derfor ikke alltid bedre – det riktige grovfôret er viktigst!
En grovfôranalyse med blant annet NDF, ADF, protein, sukker og tørrstoff gjør det lettere å skille mellom «mye fiber» og «tilstrekkelig fordøyelig fiber». Halm kan gi verdifull tyggetid i utvalgte rasjoner, men store mengder kan ikke uten videre erstatte mer fordøyelig grovfôr.
Hvis du har et grovfôr der andelen ufordøyelige fibre (høy NDF og ADF) er for høy, kan du tilføre lettfordøyelige fibre, for eksempel betefiber eller andre gressfibre, som fra Gastro Relief Beet.
Antibiotika kan redusere mikrobiotaens rikdom og diversitet og gi opportunistiske eller sykdomsfremkallende organismer bedre vekstvilkår. Antibiotika kan naturligvis være nødvendig; poenget er at fordøyelsen bør observeres nøye under og etter behandlingen i samråd med veterinæren. Faktisk kan hestens mikrobiom være påvirket av antibiotika i opptil 6 måneder etter at siste dose er gitt!
Også stress, transport, varme, sykdom og enkelte legemidler – inkludert visse smertestillende preparater – er forbundet med endringer i mikrobiotaen eller tarmbarrieren.
Parasitter, sandopphopning, tannproblemer (størrelsen på fiberpartiklene er viktig for at mikrobiomet skal kunne arbeide riktig; hvis de er for store, er det ikke nok tilgjengelig næring til de mange mikroorganismene) og utilstrekkelig væskeinntak kan dessuten påvirke passasje, fordøyelighet og bukens utseende. Oppblåsthet må derfor aldri reduseres til et spørsmål om ett enkelt fôrmiddel.
Bukens størrelse er et dårlig mål på hold. Ved overvekt ses fettdepoter vanligvis flere steder: langs mankammen, bak skulderen, over ribbeina og rundt haleroten. En hest med stor, hengende buk, synlige ribbein og svak muskulatur over rygg og bakpart kan derimot ha stor tarmfylde og utilstrekkelig tilførsel eller utnyttelse av energi og protein.
Se derfor på hele hesten og kjenn etter fettdepotene. Registrer samtidig om bukens størrelse varierer gjennom døgnet eller med bestemte partier grovfôr, og om det skjer endringer i avføring, appetitt, prestasjon eller atferd.
Du kan lese mer om holdvurdering her!
Prebiotika er fôrmidler som bestemte mikroorganismer kan utnytte og leve av, mens probiotika er levende mikroorganismer som i tilstrekkelig mengde skal gi en dokumentert helsefordel. Effekten er stamme-, dose-, produkt- og situasjonsspesifikk. Hos noen hester virker én type probiotika og hos andre en annen. Effekten er svært individuell avhengig av balansen og sammensetningen av baktarmens mikrobiom.
Hos voksne hester er gjærtypene Saccharomyces cerevisiae og S. boulardii blant de mest undersøkte probiotikatypene og muligens de mest lovende, men effekten er ikke 100 % entydig.
Tilskudd bør derfor være et målrettet supplement til en korrigert rasjon og relevant utredning – ikke en erstatning for dem.
En sunn baktarm kjennetegnes av et stabilt samarbeid mellom mange mikrobielle grupper. Fiberomsettere frigjør energi fra plantemateriale, andre mikrober omdanner mellomprodukter, og sluttproduktene gir næring både til hesten og tarmslimhinnen. Når fôr, passasje, stress eller sykdom forskyver dette nettverket, kan det oppstå syreopphopning, endret bevegelighet, dårligere fiberutnyttelse og mer gass eller tarmfylde.
Den beste innsatsen mot tilbakevendende oppblåsthet begynner derfor sjelden med å peke ut én «dårlig» bakterie. Den begynner med å forstå hele systemet: hesten, grovfôret, måltidsstørrelsen, endringer i management og de kliniske tegnene. Først da kan fôringen justeres faglig og trygt.
Ønsker du konkret veiledning til hesten din og deres situasjon, kan du gjerne kontakte din lokale konsulent for nærmere rådgivning.
Du finner opplysningene på nettsiden under rådgivning.
Nei. En stor buk kan også skyldes mye grovfôr i tarmen, tungt fordøyelige fibre, svak muskulatur, overvekt, parasitter, sand eller sykdom.
La grovfôr utgjøre hoveddelen av rasjonen, unngå lange pauser uten fôr, begrens store mengder stivelse og sukker per måltid og innfør alle fôrskifter gradvis over to til tre uker.
Probiotika og gjær kan i noen tilfeller støtte tarmens mikrobielle balanse, men effekten varierer fra hest til hest. Tilskudd bør brukes målrettet og kan ikke erstatte en korrekt sammensatt rasjon eller utredning av den bakenforliggende årsaken.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
