0
– hva er forskjellen, og hva vet vi egentlig?
Tarmfloraen har stor betydning for hestens fordøyelse, energiomsetning og immunforsvar. Derfor er det ikke overraskende at fôrprodukter med pro-, pre-, syn- og postbiotika får stadig større plass på markedet.
Men selv om navnene ligner på hverandre, dreier det seg om ulike typer fôrtilskudd med forskjellige virkemåter. Samtidig er forskningen mer nyansert enn mange kanskje tror. Noen ingredienser har lovende dokumentasjon, mens effekten av andre fortsatt er usikker eller i stor grad avhenger av den konkrete stammen, dosen, den individuelle hesten, situasjonen og fremstillingsmetoden.
Her får du en oversikt over hva de fire begrepene betyr, hvordan produktene brukes, og i hvilke situasjoner de kan være relevante.
Pro-, pre-, syn- og postbiotika støtter hestens mikrobiom på ulike måter. Prebiotika gir næring til utvalgte tarmmikroorganismer, probiotika tilfører levende mikroorganismer, synbiotika kombinerer de to, mens postbiotika består av inaktiverte mikroorganismer eller deres aktive komponenter. Effekten avhenger blant annet av produktets innhold og kvalitet, korrekt dosering, hestens individuelle mikrobiom og den aktuelle situasjonen. Tilskuddene kan være relevante ved for eksempel fôrskifte, transport, sykdom eller annen belastning, men de kan aldri erstatte en fiberrik og velbalansert basisfôring.
Hestens mikrobiom består av milliarder av bakterier, gjærsopp og andre mikroorganismer som særlig finnes i blind- og tykktarmen. Her bryter de ned fibrene i hestens grovfôr og danner blant annet kortkjedede fettsyrer som hesten bruker som energikilde.
En fiberrik fôring bidrar til å støtte stabile mikrobielle populasjoner. Store mengder stivelse, plutselige fôrskifter, transport, sykdom og enkelte legemidler, særlig antibiotika, kan derimot endre sammensetningen av mikrobiomet. En uhensiktsmessig og akutt endring betegnes ofte som dysbiose.
Disse tingene kan du lese mer om her!
Det er imidlertid viktig å understreke at forskerne ennå ikke har fastsatt én bestemt sammensetning som utgjør det «ideelle» mikrobiomet hos alle hester. Det er betydelig variasjon både mellom forskjellige hester og hos den samme hesten over tid, selv om hestene spiser den samme rasjonen. Samtidig er det ikke alltid mulig å avgjøre om dysbiose er årsak til sykdom eller en følge av den. Det betyr også at virkningen av de enkelte tarmproduktene som finnes på markedet, er svært individuell. Avhengig av sammensetningen av mikrobiomet hos den enkelte hesten vil ulike typer tilskuddsprodukter kunne hjelpe den individuelle hesten tilbake i balanse.
Det krever derfor god observasjon, innsikt og kunnskap om den enkelte hesten, hvordan de ulike produktene virker, og erfaring med å kombinere produktene for best mulig effekt.
Derfor står også våre fôrkonsulenter til disposisjon med rådgivning og gode råd dersom du har en hest som trenger støtte til tarmsystemet.
Prebiotika er stoffer som utvalgte mikroorganismer i tarmen kan utnytte på en måte som gir en helsemessig fordel for vertsdyret, hesten. Enkelt sagt kan man betrakte prebiotika som «mat til de gunstige tarmbakteriene».
Typiske prebiotiske ingredienser i hestefôr er:
Når mikroorganismene fermenterer prebiotiske fibre, kan det dannes kortkjedede fettsyrer som acetat, propionat og butyrat. Disse stoffene bidrar blant annet med energi og kan være med på å støtte tarmslimhinnen og det lokale immunforsvaret.
Noen prebiotika har også andre egenskaper. MOS kan for eksempel binde seg til enkelte uønskede bakterier og dermed gjøre det vanskeligere for dem å feste seg til tarmslimhinnen. Betaglukaner forbindes dessuten med immunmodulerende effekter.
Prebiotika kan vurderes som en del av fôringen:
Prebiotika gis vanligvis daglig sammen med det øvrige fôret. Effekten avhenger imidlertid av typen, dosen, hestens grunnfôring og det eksisterende mikrobiomet.
Mer er ikke nødvendigvis bedre. Svært store mengder raskt fermenterbare oligosakkarider kan senke pH-verdien i baktarmen kraftig; oligofruktose brukes faktisk i forskning til å fremkalle akutt ømme høver. Det er dessuten reist en teoretisk bekymring for om fermentering av FOS allerede i magesekken kan påvirke mageslimhinnen. Denne bekymringen bygger foreløpig på laboratorieforsøk og er ikke dokumentert hos levende hester, men understreker betydningen av korrekt dosering og bruk.
Mer er ofte ikke bedre! Nøkkelen til god effekt er riktig ingrediens, i riktig mengde, på riktig tidspunkt.
Probiotika er levende mikroorganismer som i tilstrekkelig mengde skal gi vertsdyret, hesten, en helsemessig fordel.
Til hester brukes blant annet ulike stammer av:
Avhengig av den konkrete mikroorganismen kan probiotika tenkes å:
Gjærstammer som Saccharomyces cerevisiae og S. boulardii hører til de mest undersøkte probiotika hos voksne hester og dermed også de mest brukte. Det finnes noe dokumentasjon på at bestemte produkter kan påvirke mikrobiomets sammensetning, pH-verdien i tarmen, næringsstoffutnyttelsen og fôrutnyttelsen. Men igjen avhenger det i stor grad av den enkelte hesten og sammensetningen av mikrobiomet. I enkelte situasjoner kan et tilskudd med ulike typer probiotika forverre problemet dersom feil produkt gis! Observasjon og kjennskap til den enkelte hesten er derfor avgjørende for et godt resultat.
Dessuten finnes det strenge lovgivningsmessige regler for hvilke stammer som kan brukes til hester i de enkelte landene. Blant annet er det tillatt å bruke flere ulike typer probiotika i USA og Polen enn i Danmark, Norge og Sverige.
En av utfordringene med probiotika er at mikroorganismene må være levende i produktet, overleve lagringen og produktets holdbarhetstid og ikke minst passasjen gjennom det svært sure innholdet i magesekken for å nå frem til det relevante stedet i baktarmen.
Samtidig kan forskningsresultater fra én bestemt stamme ikke uten videre overføres til alle andre stammer av samme art eller fra hest til hest, fordi mikrobiomet er så individuelt.
Hos voksne hester kan et godt undersøkt probiotikum vurderes:
Produktet bør gis i angitt dose og oppbevares korrekt. Ved bruk sammen med antibiotika bør man være oppmerksom på at antibiotika også kan drepe bakteriene i et probiotikum. En gjærbasert probiotisk stamme kan i noen situasjoner være mer relevant, fordi disse ikke alltid påvirkes av antibiotika.
Synbiotika kombinerer levende probiotiske mikroorganismer med prebiotiske stoffer. Et produkt kan for eksempel inneholde Enterococcus faecium eller Lactobacillus acidophilus sammen med FOS eller MOS.
Tanken er at prebiotika skal skape bedre vekstvilkår for de gunstige mikroorganismene og dermed støtte eller forsterke effekten av probiotika.
Synbiotika brukes vanligvis i de samme situasjonene som pre- og probiotika:
En kombinasjon er imidlertid ikke automatisk mer effektiv enn de enkelte ingrediensene. Effekten avhenger fortsatt av om den probiotiske stammen er levende, om den gis i tilstrekkelig mengde, og om den prebiotiske komponenten faktisk passer til den valgte mikroorganismen.
Postbiotika består av inaktiverte mikroorganismer og deler av celleveggene deres og/eller metabolitter fra fermentering. I motsetning til probiotika trenger de ikke være levende for å virke.
Eksempler på postbiotiske komponenter er:
Grensen mellom pre- og postbiotika kan være flytende. MOS og betaglukaner kan for eksempel beskrives forskjellig avhengig av opprinnelse og bruk.
Postbiotika kan fungere som aktive fôringredienser uten først å måtte overleve som levende organismer. Kortkjedede fettsyrer, som butyrat, kan bidra med energi til tarmcellene, mens celleveggskomponenter som MOS og betaglukaner kan påvirke mikrobiomet, tarmbarrieren og immunforsvaret.
Fermenteringsprodukter fra S. cerevisiae er blant de best undersøkte postbiotika til hester. Studier har blant annet vist lovende resultater når det gjelder mikrobiomets robusthet etter transport, stressrespons og immunreaksjoner. Resultatene er imidlertid produkt- og fremstillingsspesifikke og kan ikke overføres til alle gjærprodukter.
Et veldokumentert postbiotisk produkt kan blant annet vurderes:
Postbiotika virker ikke nødvendigvis med en gang. Ved kjente belastninger kan det derfor være relevant å begynne i god tid.
Pro-, pre-, syn- og postbiotika kan være nyttige verktøy, men de kan ikke kompensere for en uhensiktsmessig grunnfôring.
For de fleste hester er fundamentet fortsatt:
Prebiotika har en biologisk godt begrunnet funksjon, men dose og type er avgjørende. Probiotika kan være relevante hos voksne hester, men dokumentasjonen er ujevn, og produktkvaliteten varierer. Synbiotika kan i teorien skape synergi, men kombinasjonen må passe sammen for å virke best mulig. Postbiotika, særlig enkelte fermenteringsprodukter fra Saccharomyces cerevisiae, har lovende forskning bak seg, men også her gjelder resultatene det konkrete produktet.
Det beste valget er derfor ikke nødvendigvis produktet med flest «biotika» på etiketten. Det er produktet som passer til hestens situasjon, som er det beste valget.
Vi har her gitt en oversikt over hvordan du bruker de ulike produktene i St. Hippolyts sortiment!
Ved vedvarende problemer er det viktig å la hesten undersøkes av en dyktig veterinær, slik at underliggende sykdom kan utelukkes.
Ønsker du nærmere veiledning, kan du gjerne kontakte din lokale konsulent. Du finner opplysningene under rådgivning på nettsiden.
Prebiotika er næring som utvalgte mikroorganismer i tarmen kan utnytte. Probiotika er derimot levende mikroorganismer som i tilstrekkelig mengde kan ha en gunstig effekt på hesten. Kort sagt: Prebiotika fôrer mikroorganismene, mens probiotika tilfører dem.
Et tilskudd kan vurderes ved fôrskifte, transport, miljøskifte, endret avføringskonsistens eller i forbindelse med sykdom og medisinsk behandling. Valget bør alltid ta utgangspunkt i den enkelte hestens behov. Ved vedvarende fordøyelsesproblemer bør hesten undersøkes av veterinær.
Nei. Flere ingredienser betyr ikke nødvendigvis bedre effekt. Virkningen avhenger blant annet av de konkrete ingrediensene og stammene, dosen, fremstillingsmetoden og hestens eksisterende mikrobiom. Det beste produktet er derfor det som passer til hestens situasjon og inngår i en velfungerende fôrplan.
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
