Slik unngår du giftige planter på beitet ditt!

Likevel er det svært vanlig at mange staller sliter med giftige planter i markene.
Vi ser særlig store problemer med smørblomst (ranunkel) og landøyda (engbrandbeger) – to planter som er lette å få øye på med sine gule blomster i juni, juli og august, midt i alt det grønne.

Du kan lese mer om de enkelte plantene her!

Noen ganger kan smørblomst og landøyda til og med overta et helt beite – og da blir det virkelig problematisk.

De fleste anbefalinger går ut på å fjerne plantene for hånd. Man må ut og grave eller dra dem opp med roten og deretter levere dem til forbrenning.

Husk hansker! Saften inneholder giftstoffer som kan irritere huden.

Men dette er et stort, tungt og tidkrevende arbeid. Mange staller gjør det derfor til en sosial dugnad med hyggelig samvær, pizza og drikke underveis.

Noen bruker sprøytemidler, men det krever at beitene ikke brukes av hestene på en god stund. Det kan være vanskelig mange steder, siden beitearealet ofte er begrenset. I tillegg må man ta hensyn til miljø, drikkevannskvalitet og insekter.

Det ville jo være mye hyggeligere å bruke tid og penger på å male ridebane-gjerdet, vaske stallen eller lage berikelse til hestene i boks og på beite. Det kan vi nok alle være enige om.

Hvordan unngår vi giftige planter på beitene?

Her handler det om å forstå hva plantene trives best under.

Smørblomst trives på våt og kalkfattig jord.
Den finnes ofte på våte enger, ved bekker eller i grøftekanten.

Landøyda trives på tørrere, men også kalkfattig jord – og den trenger bar jord for å spire.

Det betyr at hvis du har disse plantene på beitene dine, mangler jorden sannsynligvis kalk. Samtidig betyr det at gresset ofte sliter, og dermed får de giftige plantene mer plass og bedre vekstvilkår enn gresset.

Har du i tillegg lite beiteareal, slik at gresset blir nedbeitet store deler av året (med bar jord som resultat), havner beitene dine i en ond sirkel. Problemet øker år for år – selv om du drar opp plantene med roten, slik de fleste anbefalinger foreslår.

Frustrerende – og helt forståelig.

Det viktigste du kan gjøre: gi gresset bedre vilkår

For å bryte den onde sirkelen må du optimalisere beitepleien slik at gresset får best mulig betingelser.

Kort oppsummert betyr det:

• Gresset må ikke være nedbeitet – det bør være minst 5 cm langt
• Beitene skal kalkes og gjødsles basert på jordprøve
  • Ta kontakt med en landbrukskonsulent for riktig veiledning
• Bare flekker må sås igjen med gressfrø både vår og høst, slik at giftige planter ikke får fotfeste
• Giftige planter må fjernes manuelt og leveres til forbrenning, slik at frø ikke utvikles etter opprekking
• Planlegg beitebruken nøye, slik at antall hester står i forhold til beitekapasiteten

Du kan lese mer om beitepleie og hvordan du gir gresset optimale forhold her!

En liten historie fra vår medarbeider Maja:

Maja forteller:

“Siden vi kjøpte hesteeiendommen vår i 2018, har jeg slitt spesielt med landøyda, men også smørblomst på beitene. Jeg har hvert år fjernet dem for hånd og forsøkt å tilføre gjødsel og kalk, men jeg syntes IKKE at det ble færre med årene!

Etter at vi etablerte vandrebeite med rene jordspor (som i sommerhalvåret freses én gang i måneden for å unngå gresspirer), og dermed urørte innerbeiter (der gresset nå har bedre vilkår og aldri blir nedbeitet), har mengden landøyda blitt kraftig redusert – og vi har ikke lenger smørblomst.

Vi har til og med sandjord og mangler derfor alltid kalk i jorden.”

Hvis hesten har spist giftige planter

Mistenker du at hesten har fått i seg giftige planter, handler det om å:

• fjerne plantene fra beitet
• støtte lever og nyrer i etterkant

Du kan lese mer om dette i vårt blogginnlegg om levermetabolisme.

Har du behov for veiledning om fôring av hesten din, ta gjerne kontakt med din lokale konsulent eller fyll ut vårt fôrplansskjema på nettsiden – så kommer vi tilbake til deg så raskt som mulig.