Forberedelse til større stevner eller utstillinger krever både gode rutiner og trening. I tillegg kreves nøyaktig avstemt fôring som gir hesten energi, overskudd og kraft til noen lange og stressende dager på stevneplassen. Noen hester blir så stresset at de slutter å spise. Det kan fort utvikle seg til et stort prestasjonsproblem, eller potensielt føre til varige skader på hesten.
Hvordan hesten bygger muskler
Større muskler er ikke bare et spørsmål om å få nok protein og energi i fôret, men det er en del av mange forhold. Foruten spesifikke næringsstoffer, trengs det målrettet og regelmessig trening, og ikke minst restitusjon etter treningen. Når musklene begynner å jobbe, så går det signaler fra hjernen til den enkelte muskelfiber om å trekke seg sammen. Muskelarbeidet medfører at det dannes avfallsstoffer (frie radikaler), som så transporteres bort med blodet. Selve treningen gir mikroskopiske skader i muskelfibrene, som da trenger påfyll av næringsstoffer for å heles igjen etter treningen. Videre deponeres det protein i muskelfibrene som fører til at muskelmassen øker og blir større. En annen viktig faktor i oppbygning av muskler er regelmessighet. Hvis det går for lang tid i mellom hver treningsøkt, ”glemmer” kroppen og må starte forfra med å aktivere alle prosessene som virker stimulerende på oppbygging av muskulaturen.
Men store muskler er ikke nødvendigvis ensbetydende med god kondisjon, hurtighet eller utholdenhet. Det er tvert imot betinget av genetikk og treningsmetoder. Større muskler eller mere muskelmasse er derfor en kombinasjon av målrettet, regelmessig trening av en spesifikk muskelgruppe, fôr, og restituering etter trening.
Hvorfor er det så viktig at hesten får hvile etter trening?
Det er under den påfølgende hvilen at hesten reparerer de små lesjonene i som oppstår i musklene under treningen. Det er også da sukker og proteiner deponeres i muskulaturen. Derfor er det så viktig at hesten får den nødvendige tiden til restitusjon etter trening. Vi mennesker trenger bare et ganske kort tidsrom til restitusjon, (”the window of opportunity”). – fordi vi har oppregulert evnen til å fylle glykogendepotene (energidepotene). Vi trenger bare ca. 30-60 minutter etter endt trening. Slik er det imidlertid ikke for hestene. De trenger minimum 72 timer eller mer å få fylt opp igjen glykogendepotene etter en hård treningsøkt eller konkurranse. Hvor lang tid det egentlig tar avhenger av flere faktorer, blant annet fôret siden en diet som er lav på sukker og stivelse vil ha innflytelse. Hester som er i hård trening, eller som konkurrerer flere dager i strekk, kan derfor ha godt av å få både sukker og stivelse i den daglige fôringen. Hvor mye er ikke definert, men vi vet at i motsetning til hos oss mennesker, har liten effekt å gi store mengder stivelse og sukker etter trening. Vi vet også at hester som fôres utelukkende på grovfôr og vitaminer, bruker lengre tid på å fylle glykogendepotene. Men, ved å gi større mengder stivelse og sukker økes også risikoen for at hesten skal utvikle magesår, kolikk eller forfangenhet. Så av hensyn til hestens mage anbefales det å holde sukker- og stivelsen på maks 2 g pr. kg kroppsvekt pr. dag – og maks 1 g pr. kg kroppsvekt pr. måltid.
Kan hesten prestere utelukkende på grovfôr?
I mange år har det nærmest vært opplest og vedtatt, at prestasjonshester trenger store mengder korn for å imøtekomme energibehovet. I senere år har det vært mer søkelys på sukker- og stivelsesinnholdet i fôret. Bl.a. fordi høy daglig stivelsestilførsel har vist seg å ha en rekke negative konsekvenser for hestens sunnhet på sikt. For å finne alternativer til korn har man derfor undersøkt alternative energikilder, som ikke har de samme negative konsekvensene for hesten.
I Sverige ble det for noen år siden gjort en undersøkelse på om veddeløpshester kunne prestere på grovfôr og mineraltilskudd alene. Fordi grovfôret skulle erstatte korn, ble det analysert og valgt på grunn av kvalitet og næringsinnhold. I denne studien fant man at hester som utelukkende ble fôret med grovfôr og mineraler hadde tendens (ikke signifikant) til å prestere bedre. De både løp hurtigere og hadde høyere pH i blodet under trening, noe som er en indikasjon på at det dannes mindre melkesyre. Imidlertid fant man også lavere glykogendepoter hos de samme hestene, noe som vil ha betydning for dem som skal prestere flere dager i strekk, (ettersom det tar 3 dager eller mer for en hest å fylle opp igjen glykogendepotene). Disse studiene viser altså at selv høyt presterende hester har fordel av at størstedelen av fôret består av fibre, altså at deler av den daglige kornfôringen blir erstattet med et fiberprodukt.
Hvor mye protein skal fôrplanen inneholde?
Hestens medfødte antall muskel- og type muskelfibre kan ikke umiddelbart endres, hverken gjennom trening eller ernæring. Men ved trening og riktig ernæring kan protein opptas i muskelfibrene, som så blir større. I Danmark og Norge er anbefalingene 80 g fordøyelig råprotein pr. fôrenhet hest (FEhest) og 3 g fordøyelig råprotein pr. 0,5 MJ metabolsk energi (ME) i Sverige. Dette mener man er en tilstrekkelig proteinmengde til vedlikehold av utvokste sportshesters muskelmasse. Når treningsintensiteten økes, og det oppstår behov for mer energi og dermed mer fôr, får vi tilsvarende økt proteininntak. Dermed bør hesten få nok protein til restituering og muskelbygging. Her er det svært viktig å ha fokus på proteinkvaliteten, ikke bare mengden, så den også får den riktige aminosyreprofilen.
Aminosyrene lysin og threonin har vist seg å være avgjørende for hestens muskelbygging. Med andre ord, hvis den daglige fôrrasjonen inneholder mye protein, men ikke lysin og threonin, så vil hesten allikevel ikke bygge større muskler. Protein som hesten har tatt opp, men som den ikke bruker til muskler eller andre kroppsfunksjoner bearbeides i lever og nyrer og skilles ut. Forsøk har vist at hesten kan klare store mengder protein uten at det påvirker prestasjonsevnen negativt. Men for mye protein eller protein av lav kvalitet vil alltid være en unødvendig belastning for kroppen, som reagerer med f.eks. muskeltretthet, øket varme- og urinproduksjon og på lengere sikt løs gjødning og vekttap.
Antioksidanter, hvordan virker de?
Når musklene trenes oppstår det små inflammasjoner og skader inne i muskelen, noe som kan medføre muskelømhet etter treningen. Under oksidativt stress dannes det frie radikaler som har den egenskapen at de ødelegger celler og øker behovet for antioksidanter. De er spesielt skadelige for cellemembranen som beskytter cellen. Under normale omstendigheter er der nok antioksidanter til å bremse skaden på cellemembranen. Men oksidasjonen under trening går så hurtig at kroppens naturlige produksjon av antioksidanter vil ha vanskelig for å holde følge med, og beskytte mot den kaskaden av frie radikaler som dannes. Ekstra tilskudd kan derfor være nødvendig for restitusjonen etter treningen.
Vitamin E er også en viktig antioksidant som beskytter mot frie radikaler. Den naturlige formen er den mest biologisk aktive, den opptas i cellemembranen og begrenser skaden. Hestefôr inneholder varierende mengder Vitamin E. Kornprodukter inneholder generelt sett ikke de store mengdene, mens derimot solsikkekjerner, solsikkeolje, maiskim og maiskimolje har et høyere innhold. Vitamin E innholdet i grovfôret varierer også mye. Friskt grønt gress har et høyt innhold, mens i tørt høy eller wrap forsvinner innholdet fortløpende ved konservering og oppbevaring. Hvis fôret ikke inneholder råvarer med et naturlig høyt vitamin E innhold, kan tilskudd være nødvendig, spesielt for hester som skal prestere. Syntetisk vitamin E, er mindre effektivt i kroppen enn naturlig vitamin E. Forskning har vist at naturlig vitamin E, har mer enn 6 ganger mer biotilgjengelighet enn syntetisk vitamin E. Selen og vitamin E er forbundet med hverandre da selen er en viktig komponent i dannelsen av spesifikke enzymer i cellen, som også bremser dannelsen av frie radikaler.
Vitamin C spiller også en viktig rolle i nøytraliseringen av skadelige frie radikaler, og siden vitamin C er vannoppløselig, virker det både på inn- og utsiden av cellen. Det er synergi mellom vitamin E og C, fordi vitamin C forsterker effekten av vitamin E. Vitamin C finnes sjelden i hestefôr, fordi hesten normalt produserer det den trenger i leveren. I perioder med stress og hård trening kan imidlertid vitamin C nivået bli for lavt, og det kan bli nødvendig å gi tilskudd. Nyper er en god kilde til naturlig vitamin C og er derfor et godt supplement spesielt til hester i hård trening. Vær imidlertid oppmerksom på at nyper er på dopinglisten i noen land.
Elektrolytter – når og hvordan?
Elektrolytter er viktige for å opprettholde væskebalansen for hesten, men de er også viktige for musklenes evne til å trekke seg sammen og for transport av næringsstoffer inn og ut av cellene. Hesten taper primært elektrolytter gjennom urin og svette, men er i stand til å «utvinne» elektrolytter fra urinen, hvis den trenger det. Grovfôr inneholder generelt store mengder klorid og kalium – ofte nok til å dekke behovet. Natrium er det derimot mindre av, og kan derfor være nødvendig å tilføre. Da kan en saltstein ofte være nok til å dekke behovet.
Elektrolytter stimulerer hesten til å drikke, noe som selvfølgelig er viktig etter trening, når det er varmt, eller hvis hesten har svettet mye. Når hesten svetter mye taper den altså store mengder elektrolytter, spesielt ved større stevner der hesten ikke får drukket tilstrekkelig, eller kanskje ikke vil spise, kan et ekstra tilskudd være nødvendig. Undersøkelser tyder imidlertid på at elektrolytter ikke bør gis på tom mave av hensyn til utvikling av magesår. Derimot kan det være lurt å blande det i fôret. Her kan vått fôr, som en velsmakende, god mash som hesten liker, som regel være fordelaktig.
