Slimet som godt kan virke litt ekkelt, er i grunnen veldig nyttig og kan sågar være livsviktig!
Slim (lat. mucus) er et organisk stoff med tyktflytende konsistens som dannes av både plante- og dyreceller, spesielt slimhinner (lat. mucosa). Biokjemisk består slimet av et sekret (lat. mucine), som består av et heterogent polysaccharid (kullhydrat) som er i stand til å oppta vann og dermed danne en geleaktig konsistens. Slimet påtar seg nyttige oppgaver hos både dyr og planter, og har en beskyttende funksjon.
Innholdsstoffer i det slimete sekretet
Slim hos dyr
Hos dyr består sekretet hovedsakelig av glykoproteiner (proteiner med sukkerrester). De dekker overflaten av slimhinner og organer, og er beskyttet mot mekaniske, fysiske og kjemiske påvirkninger. Slimet beskytter blant annet følsommt vev mot slitasje og uttørring. I tillegg kan uønskede fremmedlegemer pakkes inn i slim og transporteres vekk. Dette er gunstig for f.eks. øyne og luftveier som kontinuerlig usettes for fremmedlegemer fra luften. I leddbrusk gir enkelte stoffer (glykosaminoglycaner) elastisitet og støtabsorbering på grunn av sin høye vannbindingsevne. Sekreter brukes også i spyttet, fordi det øker viskositeten og gjør mat som skal fordøyes glatt.
Spesielt bemerkelsesverdige er slim og sekreters formål i fordøyelseskanalene. I maven beskytter slimhinnen mavesekken mot mavesyre. I tarmen danner slimet kontakten med tarmmikrobiomet og er involvert i tarmepitelets barrierefunksjon. Passivt er det en del av den tarmassosierte immunreguleringen. Slim letter også passasjen og utskilling av tarminnholdet.
Slim i planter
Slim i planter består hovedsakelig av heteropolysaccharider (flere sukkerarter bestående av forskjellige enkle sukkermolekyler). De har likeledes beskyttende funksjoner i planten, f.eks. mot skader. De finnes forskjellige steder i planten, blant annet i hulrom i belgfrukter, korn og urter. På grund av den høye vannbindingsevnen, er slimet spesielt gunstig for plantefrø, siden vannbindingen er viktig for spiringen.
Bruk av slim fra planter
Ved fytoterapi (behandling med planteekstrakter) hos dyr brukes slim fra planter først og fremst som tilskudd eller erstatning for kroppens egne slimstoffer, blant annet for å støtte fordøyelsen.
Slim fra planter kan deles i:
Vannoppløselig slim:
- Virker lokalt og kan blant annet styrke immunforsvaret eller ta opp forurensere.
Ikke vannoppløselig slim:
- Sekretet er spesielt nyttig i fordøyelsesprosessen. Det danner også et lag på de følsomme slimhinnene og regulerer tarmens mikrobiom. I tillegg øker det tarmens volum og stimulerer dermed peristaltikken. Det forsterker også effekten av kroppens egne sekreter i forhold til transport og utskillelse av tarminnholdet.
Linfrø – Funksjoner og egenskaper
I tillegg til loppefrøskall er den mest kjente leverandøren av slim i hestefôr, linfrø (Linum usitatissimum), som leverer ca. 7 %. I kombinasjon med vann danner linfrø hurtig mye slim og oppfyller en rekke dietetiske formål for hester. Hvis man lar linfrøet svulme opp i vann før fôring, virker slimet allerede i maven, og beskytte maveveggen mot mavesyre. Mange hester har nytte av det beskyttende slimet i linfrøene, spesielt hester som er tilbøyelig til stress eller har en følsom mave, eller hvis de har maveirritasjoner. Hvis linfrøene kun skal være “aktive” i den bakerste tarmkanalen, kan det uten problem fôres tørt. Vannet i fordøyelseskanalene får linfrøene til å svulme opp og danne det ettertraktede slimet. Det er ingen risiko for forstoppelse, fordi frøene på grunn av sitt vanninnhold er naturlig glatt.
Slimet i linfrøene hjelper også med transport av sand ut fra fordøyelseskanalene, uten samtidig å fjerne næringsstoffer. Tvert imot kan bruk av linfrø forbedre fordøyelsen av råprotein og fett.
En annen betydningsfull egenskap ved linfrø er dens høykvalitetsolje, som utgjør omkring 40% av linfrøet. Det spesielle ved linfrøoljen er det høye α-linolensyreinnholdet (ca. 50 %) av en essensiell, flerumettet omega-3 fettsyre. Omega-3 fettsyrer har positiv effekt på hud og hår, medvirker til å sikre hovhornets elastisitet og til å øke fruktbarheten. Disse egenskapene gjør linfrø til et ideelt permanent tilskudd i fôrplanen. Linfrø er også fremragende å bruke uansett om det er under pelsskifte, til hester med en følsom mave-tarmkanal, eller bare for å bidra til regelmessig fordøyelse og et flott utseende av hud og hår.
Overholder de øvre grensene
Linfrø skaper fra tid til annen debatt og negative overskrifter på grunn av sine cyanidholdige glykosider (sukkerforbindelser). Disse er strengt regulert og må ikke overstige et innhold på 250 mg/kg linfrø. Selv uten forutgående oppvarmning og den tilhørende denaturering av plantens eget enzym (linamarase), som frigir blåsyre ved å spalte glykosidet, kan risiko for hestens helse utelukkes så lenge grensene eller fôranbefalingene overholdes.
Kverne er ikke det samme som å lett-valse
For å kunne unytte næringsstoffene, blant annet de verdifulle omega-3 fettsyrene fra linfrøet, er det nødvendig å kverne/krakelere eller valse linfrøet. Hesten klarer nemlig ikke å «åpne» alle frøene ved å trygge dem. Ved å kverne eller valse er ulempen at linfrøet, eller fettsyrene det inneholder, reagerer med å oksidere, og holdbarheten blir dermed ekstremt redusert.
I en patentert prosess (som foregår hos St. Hippolyt) kan hele linfrøet dog “lett-valses”. Denne prosessen lager mikrorevner i linfrøskallet, og dermed bevarer skallet sin beskyttende funksjon mot oksidasjon, mens de mikroskopiske revnene samtidig tillater at stoffer fra slim og fettsyrer sikkert frigis.
Literatur:
Meyer, H., & Coenen, M. (2020). Pferdefütterung. Georg Thieme Verlag.
Saastamoinen, M., & Särkijärvi, S. (2020). Effect of linseed (Linum usitatissimum) groats-based mixed feed supplements on diet nutrient digestibility and blood parameters of horses. Animals, 10(2), 272.
Särkijärvi, S., Hyyppä, S., & Saastamoinen, S. (2010). Effect of linseed based feed supplementation on sand excretion in horses. The impact of nutrition on the health and welfare of horses, 128, 269.
