0
En steg-for-steg-guide
Å fôre en hest riktig handler om mye mer enn bare å fylle krybben med det billigste, beste eller dyreste fôret fra butikken.
Hestens fordøyelse har utviklet seg gjennom tusenvis av år til et liv som beitende flokkdyr på store og relativt karrige stepper, hvor den beveget seg mange kilometer daglig og spiste små mengder fiberrik føde nesten konstant. Selv om hesten er domestisert og avlet gjennom mange år, har den naturlige fordøyelsen ikke endret seg.
Når vi forstår hvordan hestens kropp fungerer naturlig, blir det mye lettere å ta gode valg rundt fôringen.
Mange fôringsproblemer oppstår faktisk fordi vi prøver å fôre hesten som et menneske eller et produksjonsdyr, men hesten er verken det ene eller det andre. Den er først og fremst et planteetende fluktdyr med en svært følsom fordøyelse.
Før man kan fôre riktig, må man forstå hvordan hestens fordøyelse er bygget opp.
Her får du derfor en kort gjennomgang av de viktigste detaljene rundt hestens fordøyelse.
Hesten har en relativt liten magesekk i forhold til størrelsen sin. Magesekken rommer bare rundt 8–15 liter, noe som er svært lite for et dyr på 500 kg. Til gjengjeld har hesten et enormt baktarmsystem med blindtarm og tykktarm, som til sammen rommer over 100 liter hos en voksen hest. Her fermenteres fibre fra gress og høy av milliarder av mikroorganismer, som omdanner fibrene til energi hesten kan utnytte. Samtidig produserer de en stor andel av B-vitaminene hesten trenger. Hesten og mikroorganismene lever i symbiose med hverandre. Mikroorganismene omtales også ofte som hestens tarmflora eller mikrobiom.
Mellom magesekken og baktarmen ligger tynntarmen, som er den delen av fordøyelsen hvor næringsstoffer som sukker, stivelse, protein og fett skal brytes ned og tas opp. Hestens tynntarm er effektiv for mindre mengder lettfordøyelige næringsstoffer, men den er ikke laget for store mengder stivelse eller fett på én gang.
Hvis hesten får mer stivelse enn tynntarmen rekker å fordøye (generelt anbefales maks. 2 g stivelse per kg hest per dag og maks. 1 g per kg hest per måltid), går den videre til baktarmen.
Der kan den overskytende stivelsen skape ubalanse blant mikroorganismene og øke risikoen for blant annet fordøyelsesutfordringer og tilhørende konsekvenser som ofte krever veterinærbehandling.
Hesten har heller ingen galleblære, noe som skiller den fra mennesker. Hos mennesker lagres gallen (som brukes til nedbrytning av fett og oljer) i galleblæren og frigjøres i større mengder når vi spiser fettrike måltider. Hesten produserer derimot galle kontinuerlig i små mengder direkte fra leveren til tarmen. Derfor er hesten generelt dårlig til å håndtere store mengder fett og olje i kosten på én gang. Mindre mengder olje kan være nyttige som energikilde, men det må introduseres gradvis og brukes med omtanke.
Når hesten tygger grovfôr (også kalt strukturfôr, som inneholder en stor andel fibre), produserer den store mengder spytt.
Det skyldes blant annet den lange tyggetiden hesten har på grovfôr. 1 kg høy kan kreve opptil 3.000-3.500 tyggebevegelser, mens 1 kg kraftfôr ofte bare krever rundt 800-1.200 tyggebevegelser.
Den lange tyggetiden ved grovfôr er viktig fordi spyttet hjelper med å nøytralisere magesyren og beskytte slimhinnen i magen. Hester produserer nemlig magesyre kontinuerlig døgnet rundt, også når de ikke spiser, noe som er svært annerledes enn hos mennesker. Derfor kan lange pauser uten grovfôr øke risikoen for irritasjon i mageslimhinnen.
Samtidig er mikroorganismene i baktarmen svært følsomme. Store mengder stivelse eller plutselige fôrskifter kan forstyrre balansen og føre til fordøyelsesutfordringer og tilhørende konsekvenser som ofte krever veterinærbehandling.
Grovfôr er hestens viktigste fôrmiddel.
Alt annet er i prinsippet tilskudd.
Hesten skal daglig ha minimum 1,5–2 kg grovfôr per 100 kg kroppsvekt målt som tørrstoff. For en hest på 500 kg tilsvarer dette typisk rundt 8–12 kg høy eller wrap/surfôr avhengig av tørrstoffinnholdet. Regn med at hesten trenger mer wrap enn høy, siden wrap inneholder mer vann. Husk også at gress fra beitet teller med i denne beregningen, noe som kan gjøre det vanskelig å forutsi hvor mye høy/wrap hesten trenger om sommeren når gresset er mest dominerende.
Mange atferdsproblemer hos oppstallede hester skyldes faktisk for lite grovfôr og for lange pauser mellom måltidene.
Derfor bør grovfôr alltid være førsteprioritet i fôrplanen og utgjøre minimum 70 % av den totale rasjonen og gjerne opp mot 99 %.
Grovfôr kan imidlertid ikke dekke hestens totale behov for en rekke vitaminer, mineraler, fettsyrer, sekundære plantestoffer og ofte heller ikke protein. Hvor mye hesten må suppleres med ved siden av grovfôret avhenger av både hesten og hva grovfôret inneholder av næring. Dette varierer fra jorde til jorde, slått til slått og år til år, og du kan ikke vite innholdet uten en grovfôranalyse av den aktuelle batchen du fôrer med.
Ingen hester skal fôres likt. De er individer akkurat som du og jeg.
En nøysom islandshest i lett arbeid har helt andre behov enn en varmblodshest i hard trening. Derfor er det viktig å forstå at hestefôring alltid må tilpasses den enkelte hesten og dens livsstil.
To hester kan veie det samme og likevel ha vidt forskjellige behov. Noen hester holder lett holdet på svært lite fôr, mens andre raskt taper seg og trenger ekstra energi. Det handler både om genetikk, rase, temperament, treningsmengde, alder, historikk og stoffskifte.
En unghest i vekst har for eksempel behov for flere byggesteiner til utvikling av muskler, knokler og ledd, mens en eldre hest kan ha vanskeligere for å utnytte næringsstoffene optimalt. En konkurransehest i hard trening bruker langt mer energi enn en selskapshest på beite. Samtidig vil noen raser, spesielt nøysomme raser som islandshester, fjordhester og ponnier, ofte være mer følsomme for sukker og stivelse.
Det er viktig å ikke overfôre. Mange moderne hobbyhester får mer energi enn de faktisk forbrenner, ofte fordi vi overvurderer hestens aktivitetsnivå – og fordi vi gjerne vil skjemme bort hestene våre.
Generelt utfordringer som både kan kreve veterinærbehandling og redusere hestens trivsel og livskvalitet.
Mange hester viser faktisk tydelig når de får mer energi enn de kan håndtere. Noen blir varme, stressede eller urolige, mens andre legger på seg eller utvikler spenninger i kroppen.
Omvendt kan en sportshest, en drektig hoppe eller en eldre hest ha behov for ekstra energi, protein og støtte for å kunne holde holdet, muskulaturen og et godt prestasjonsnivå.
Det handler derfor ikke om å gi mest mulig fôr – men om å gi riktig fôr i riktig mengde til den enkelte hesten.
Mange nye hesteeiere tror at kraftfôr er nødvendig for alle hester. Det skyldes blant annet at kraftfôr i mange år har vært sentrum i den klassiske hestefôringen. Men i virkeligheten er grovfôr grunnlaget i enhver sunn fôrplan.
De aller fleste hester kan faktisk få dekket behovene sine svært godt med grovfôr kombinert med et korrekt vitamin- og mineraltilskudd, som Gemüse-Kräuter-Mineralien Nordic. Mange hobbyhester har slett ikke behov for store mengder kraftfôr dersom grovfôret er av god kvalitet og gis i tilstrekkelige mengder.
Kraftfôr bør derfor først og fremst brukes som et supplement når hesten faktisk har et behov som grovfôret ikke kan dekke.
Problemet oppstår ofte når kraftfôret blir grunnlaget i fôrplanen i stedet for et supplement.
Mange tradisjonelle kraftfôrtyper inneholder store mengder stivelse og sukker fra blant annet korn. Hestens fordøyelse og stoffskifte er imidlertid ikke laget for store stivelsesrike måltider.
På et fôrprodukt oppgis ingredienslisten alltid i synkende rekkefølge, noe som betyr at det som står først alltid finnes mest av, og det som står sist finnes minst av. Derfor kan du enkelt se om det er et produkt med høyt innhold av korn og dermed stivelse.
Hestens tynntarm har begrenset kapasitet til å fordøye stivelse. Hvis det kommer mer stivelse ned i tynntarmen enn den klarer å ta opp, går det videre til baktarmen.
I baktarmen fermenteres stivelsen raskt av mikroorganismene der, og det kan skape store endringer i miljøet blant dem. Noen bakterier begynner å produsere syre, mens andre mikroorganismer dør. Dette kan blant annet føre til irritasjon i tarmmiljøet og øke risikoen for fordøyelsesforstyrrelser.
Mange hester reagerer også atferdsmessig på store mengder stivelse og sukker. Noen blir mer stresset, varme eller vanskelige å regulere energimessig.
I dag finnes det mange moderne fiber- og oljeholdige fôrtyper som gir energi på en mer skånsom måte enn store mengder stivelse. Fiberkilder som betefiber, luserne og gressfibre kan for eksempel være gode alternativer til store mengder korn.
Fettkilder som olje fra linfrø og solsikkefrø kan også brukes som energikilde til enkelte hester, spesielt sportshester med høyt energibehov. Men fordi hesten ikke har galleblære, bør olje alltid introduseres langsomt og gis i moderate mengder.
Det viktigste er derfor ikke å fôre med mest mulig kraftfôr – men å velge den løsningen som best støtter hestens fordøyelse og naturlige behov.
St. Hippolyts sortiment inneholder et bredt utvalg av fiberbaserte fôrtyper som passer både den arbeidende energikrevende hesten, den mer nøysomme hesten og hesten som trenger støtte til stoffskiftet.
Selv det beste grovfôret inneholder ikke nødvendigvis alle næringsstoffene hesten trenger.
Mange nye hesteeiere tror feilaktig at den nøysomme hesten får dekket næringsbehovet sitt bare den får mye høy, spesielt når hesten allerede blir for tykk av bare høy. Grovfôr er uten tvil grunnlaget i en sunn fôrplan, men det betyr ikke nødvendigvis at det inneholder alle vitaminene og mineralene hesten trenger.
To høyballer kan derfor være svært forskjellige ernæringsmessig selv om de ser like ut.
Samtidig kan innholdet av sukker og energi variere mye.
Dette er en av grunnene til at en grovfôranalyse er et av de viktigste verktøyene dersom man ønsker å fôre hesten sin korrekt og presist. En analyse gir innsikt i hva grovfôret faktisk inneholder, slik at man kan supplere målrettet i stedet for å gjette.
Derfor trenger alle hester et tilskudd av vitaminer og mineraler. Det kan enten være gjennom et konsentrert produkt eller gjennom et korrekt basisfôr tilpasset den enkelte hesten.
Mineraler samarbeider nemlig tett i kroppen og inngår i en rekke biologiske prosesser. Kobber og sink spiller for eksempel en viktig rolle for hud, pels og hover, mens magnesium blant annet er viktig for muskler og nervesystem.
Selen er et annet viktig mineral som mange nordiske jordsmonn naturlig inneholder lite av. Selen spiller blant annet en rolle i muskelfunksjon og antioksidantforsvar. Men her er balansen svært viktig, siden både for lite og for mye selen kan skape problemer.
Det er derfor viktig å ikke bare «gi litt av alt». Mange mineraler påvirker hverandres opptak, og for store mengder av ett mineral kan skape mangel på et annet.
For eksempel henger kobber, jern og sink tett sammen. Hvis hesten får for mye jern, kan det hemme opptaket av kobber og sink. Derfor handler god fôring ikke bare om mengder – men om balanse.
Mange hesteeiere gir flere forskjellige produkter samtidig i troen på at «mer må være bedre». Men innen ernæring er mer ikke nødvendigvis bedre. Kroppen fungerer best når næringsstoffene er balanserte.
Fôrplanen må derfor henge sammen som en helhet hvor grovfôr, vitaminer, mineraler og eventuelle tilskudd støtter hverandre fremfor å motarbeide hverandre.
Det kan derfor virke overveldende for mange å styre hestens fôring selv, og det er nettopp derfor St. Hippolyt har utviklet produkter til ulike hestetyper samt ansatt en rekke dyktige hestefôrkonsulenter som kan hjelpe deg med å lage den best mulige fôrplanen for hesten din.
Vann er et oversett, men livsviktig næringsstoff.
Faktisk er vann et av de viktigste næringsstoffene i hele hestens kropp. Uten vann fungerer verken fordøyelse, muskler, sirkulasjon eller temperaturregulering optimalt.
Hesten består av store mengder væske, og selv en mindre grad av dehydrering kan påvirke både trivsel, prestasjon og fordøyelse.
Hester som spiser tørt høy har ofte større behov for vann enn hester på beite eller wrap, fordi høy inneholder langt mindre væske.
Når hesten spiser fibre, er vann samtidig avgjørende for at fôret skal kunne bevege seg riktig gjennom tarmsystemet. Fibre binder store mengder væske i tarmen, og uten tilstrekkelig væskeinntak kan fordøyelsen bli langsommere og mer utfordret.
Noen hester drikker naturlig mindre enn andre, og derfor er det viktig å følge med på om hesten faktisk får drukket nok.
Du kan også teste om hesten er hydrert ved å løfte opp en hudfold på halsen og deretter slippe den. Hvis huden faller tilbake på plass innen et par sekunder, får hesten tilstrekkelig med væske.
Om vinteren drikker mange hester mindre, spesielt hvis vannet er veldig kaldt eller frosset. Dette kan være med på å forklare hvorfor enkelte typer forstoppelse sees hyppigere i vinterperioden.
Hesten skal derfor alltid ha tilgang til rent og friskt vann både inne og ute i all slags vær – også om vinteren i frostvær.
Salt er også viktig. Hester mister salt gjennom svette, urin og daglig utskillelse, og salt spiller en avgjørende rolle for kroppens væskebalanse, muskelfunksjon og nervesystem.
Mange hester med utilstrekkelig saltinntak drikker faktisk også mindre vann.
En saltstein bør derfor alltid være tilgjengelig, men noen hester har også behov for ekstra salt direkte i fôret – spesielt ved hardt arbeid, høye temperaturer eller kraftig svetteproduksjon. Følg derfor med på om hesten bruker saltsteinen sin, ellers bør ekstra salt tilføres i krybben.
Hestens følsomme tarmflora trenger tid til å tilpasse seg når det skjer endringer.
I hestens baktarm lever milliarder av mikroorganismer som hjelper til med å bryte ned fibre og produsere energi til hesten. Disse mikroorganismene er spesialiserte og svært følsomme for endringer i fôringen.
Når hesten fôres stabilt, finnes det en balanse mellom de ulike typene bakterier og mikroorganismer i tarmen. Men hvis fôret endres for raskt, kan balansen bli forstyrret.
kan skape ubalanse i baktarmen.
Det skyldes blant annet at ulike mikroorganismer trives på forskjellige typer næring. Noen fungerer best på én type fiber, andre på en annen type fiber, mens enkelte formerer seg raskt ved store mengder sukker og stivelse.
Hvis store mengder nytt fôr eller lettfordøyelige karbohydrater plutselig kommer ned i baktarmen, kan enkelte bakterier begynne å dominere for raskt. Det kan endre miljøet i tarmen og skape irritasjon eller ubalanse.
Jo større forskjellen er mellom det gamle og det nye fôret, desto viktigere er en langsom overgang.
Vårgress er et godt eksempel på et fôrskifte mange undervurderer. Friskt gress inneholder ofte langt mer sukker og energi enn vinterens høy og wrap. Hvis hesten plutselig får tilgang til store mengder gress, kan det belaste både fordøyelse og stoffskifte.
Derfor bør oppstart på beite alltid skje gradvis med kortere perioder ute i starten.
Langsom tilvenning hjelper mikroorganismene i tarmen med å følge med. Når tarmfloraen får tid til å omstille seg, kan de relevante mikroorganismene gradvis tilpasse seg det nye fôret og skape en ny balanse i fordøyelsen.
Stabile rutiner er derfor noe av det viktigste for en sunn fordøyelse hos hester.
Har du en sensitiv hest, kan det også være en god idé å lage en blandet overgang fra én grovfôrball til den neste – selv om de kommer fra samme jorde og samme slått.
Hesten forteller ofte selv om fôringen fungerer.
Mange av de første tegnene på ubalanse i fôringen kan faktisk sees lenge før blodprøver, sykdom eller tydelige problemer oppstår. Derfor er observasjon av hestens daglige trivsel et av de viktigste verktøyene man har som hesteeier. Å føre en tett og detaljert dagbok over hesten er dessuten et godt verktøy for å se om noe utvikler seg i feil retning.
Hesten kommuniserer hele tiden gjennom adferd, energi, pels, avføring, appetitt og måten den beveger seg på. Små endringer kan være kroppens måte å fortelle at noe i fôringen ikke fungerer optimalt.
En hest i ernæringsmessig balanse virker ofte harmonisk i kroppen. Den restituerer bedre, holder lettere holdet, har mer stabil energi og fungerer bedre både fysisk og mentalt.
Mange hester blir faktisk roligere og mer avslappede når fordøyelsen fungerer optimalt og når blodsukkeret ikke påvirkes av store svingninger fra sukker- og stivelsesrik fôring.
Hestens avføring kan også fortelle mye om fordøyelsen. Møkka bør være formet, jevn og uten store mengder ufordøyde fibre, kornrester eller store mengder væske.
Pelsen er også et viktig signal. En blank og glansfull pels henger ofte sammen med god fordøyelse, riktig næringsbalanse og tilstrekkelig energiutnyttelse.
Noen tegn er svært tydelige, mens andre utvikler seg gradvis over tid. Mange hesteeiere venner seg dessverre til små tegn på ubalanse og oppdager derfor ikke alltid at noe kan forbedres.
For eksempel kan en hest som virker litt irritabel, spent eller ufokusert i enkelte tilfeller reagere på smerter eller ubalanse i fordøyelsen. Andre hester blir slitne, tunge eller mister gnisten.
Det er også viktig å huske at ikke alle hester reagerer likt. Noen viser tydelig uro eller stress ved fôringsproblemer, mens andre i større grad viser det fysisk gjennom hold, hover eller fordøyelse.
Det handler derfor om å kjenne hesten sin godt.
Fôring handler derfor ikke bare om fôrplaner på papir – men om å observere, forstå og tilpasse til den enkelte hesten.
Hvis du på et tidspunkt er i kontakt med en fôrkonsulent, vil du også oppleve at konsulenten spør om nettopp slike ting for å få et helhetsinntrykk av hesten, dens trivsel og hvor det eventuelt finnes områder som bør optimaliseres.
Hvis man skal koke ned hestefôringens ABC til én setning, er det denne:
Men hva betyr dette helt konkret i praksis?
Mange nye hesteeiere etterspør faste regler og presise tall å navigere etter. Selv om alle hester er individuelle, finnes det noen generelle retningslinjer som kan hjelpe med å skape en sunn og trygg fôring.
Her er noen av de viktigste tommelfingerreglene:
Minimum:
Optimalt for mange hester:
Maksimum:
For lite grovfôr er en av de største årsakene til både fordøyelsesproblemer, stress og irritert mageslimhinne hos oppstallede hester.
Ideelt sett bør hesten ikke gå uten grovfôr i mer enn 3–4 timer om gangen.
Maksimum per måltid:
Maksimum per dag:
For en hest på 500 kg tilsvarer dette:
Jo mindre stivelse hesten har behov for, desto bedre passer det vanligvis for fordøyelsen.
Mange nøysomme hester fungerer best på svært lave nivåer av stivelse og sukker.
For nøysomme hester eller hester med tendens til stoffskifteproblemer anbefales det at det totale innholdet av sukker og stivelse i fôret holdes relativt lavt.
Spesielt hester med stoffskifteproblemer eller svært nøysomme raser kan ha behov for enda lavere nivåer.
Ved situasjoner med akutt ømme hover opplever vi ofte at sukkerinntaket må ned under 1 g per kg hest per dag.
Hovedregel:
For en hest på 500 kg tilsvarer dette omtrent:
De aller fleste hobbyhester vil imidlertid ha behov for vesentlig mindre, siden olje har et høyt kaloriinnhold per kg.
Olje skal alltid introduseres gradvis over flere uker.
Vedlikeholdsbehov:
Ved hardt arbeid eller høy svetteproduksjon kan behovet være betydelig høyere.
Mange hester får ikke dekket behovet bare gjennom en saltstein og trenger å få ekstra salt tilsatt i krybben.
En voksen hest drikker vanligvis:
Ved varme temperaturer eller hardt arbeid kan behovet øke betydelig.
Protein er viktig for:
Mangel på protein kan blant annet vise seg som:
Spesielt unghester, eldre hester og sportshester kan ha et høyere behov for kvalitetsprotein.
En av de viktigste tingene som hesteeier er å lære å vurdere hestens hold realistisk.
Mange hester i Norden er faktisk overvektige uten at eieren nødvendigvis oppdager det.
Du bør kunne:
Overvekt belaster blant annet:
Det viktigste er likevel å huske at tall og regler aldri kan stå alene.
To hester kan reagere svært forskjellig på nøyaktig samme fôring. Derfor må fôringen alltid kombineres med observasjon av hestens trivsel, hold, energi og fordøyelse.
Når man arbeider med hestens biologi i stedet for mot den, får man ofte en sunnere, gladere og mer harmonisk hest.
Giftige planter for hester
Tilvenning til beite
Metthet hos hester
Omega-3-fettsyrer til hester
Nyttår og stress
Hestens aktivitetsnivå
Å fôre som naturen selv
Slik velger du riktig basisfôr til hesten din
Holdvurdering
Overvekt hos hester
Mineraler og hester
Beskyttelse av hestens mageslimhinne
Fôring av hester om vinteren
Grovfôr og fibre
Vann og salt
Skorper i kodebøyene
Forstå en grovfôranalyse
Hover og fôring
Hestens pelsskifte
Maja Mandrup Knudsen har gjennom mange år vært en kjent og betrodd rådgiver blant danske hesteeiere. Med en utdannelse som jordbruksteknolog med spesialisering i hest og mer enn et tiår hos St. Hippolyt har hun opparbeidet seg solid fagkunnskap om fôring, helse og management av hester.
Som tidligere fôringskonsulent har Maja hjulpet utallige hesteeiere med både daglig fôringsrådgivning og komplekse utfordringer, hvor små justeringer har gjort en stor forskjell for hestens trivsel. I dag arbeider hun med markedsføring, kommunikasjon og produktutvikling hos St. Hippolyt, hvor hun fortsatt deler sin erfaring og kunnskap gjennom artikler, sosiale medier og faglig innhold.
For Maja er rådgivning og kunnskapsdeling fortsatt en hjertesak, og hennes største motivasjon er å gjøre en positiv forskjell for både hest og eier.
Maja eier selv et par nøysomme hester som går på utegang, og hun har fokus på å holde hestene så naturlig som mulig, med rikelig tilgang på godt høy, bevegelse og berikelse.
St. Hippolyt Nordic A/S
Øgelundvej 7, Blåhøj
DK-7330 Brande
CVR: DK 10026725
IBAN: DK6520005365668681
