Over millioner av år har hesten utviklet seg som et såkalt steppedyr, som lever av fiberholdig materiale som gress, urter, busker, trær og mye mer. Den spiser kontinuerlig i små porsjoner gjennom dagen, typisk i kombinasjon med mye vandring på søken etter det beste.
Det betyr også at den er designet for å leve etter naturens årstider, hvor den både inntar lettfordøyelige fibre, som friskt og grønt vårgress, men også vanskelig fordøyelig materiale, som bark og greiner fra større busker.
Noen årstider byr på store mengder lettfordøyelig fôr, og andre årstider byr bare på små mengder fiberfôr til hester.
Derfor er fordøyelsessystemet deres designet for å gå opp i vekt om sommeren når det er rikelig med mat, og tære på fettet om vinteren. Noen mener at dette er en selvfølge fordi det er rikelig med mat tilgjengelig om sommeren, og mindre om vinteren. Men faktisk er hestens system fra naturens side designet for å være litt insulinresistent i sommer- og høstmånedene, slik at kroppen kan lagre mye fett og gjøre seg klar for en lang og streng vinter!
Det passer bra for de ville hestene – spesielt de originale rasene som lever i tøffe miljøer.
MEN! For moderne hester er det lite praktisk at systemet er satt opp på den måten.
Med den teknologiske og vitenskapelige utviklingen i dagens samfunn er det i dag overflod av tilgjengelig fôr til hestene våre – hele året.
Høy og ensilage produseres i større mengder, og typisk med et ernæringsmessig innhold som langt overstiger hestens behov – i hvert fall i de fleste tilfelle. Dessuten har det blitt lettere å oppbevare grovfôret gjennom vinteren.
Samtidig har vi blitt mer bevisste på hestenes behov og vet blant annet at hestens fordøyelsessystem og mageslimhinne er avhengig av en mindre, men kontinuerlig tilgang på fiberfôr i løpet av dagen – akkurat som når hesten bodde på steppene.
Dette har imidlertid ført til at hestene ikke går naturlig ned i vekt om vinteren, og det oppstår derfor et velferdsproblem – overvekt, som man faktisk ser blir verre og verre for enkelte hester år etter år, og de bare blir tykkere og tykkere.
Vi sier selvfølgelig ikke at hestene våre skal sulte, absolutt ikke! Men det er viktig å finne den gylne middelvei mellom inntak av riktig fôr og hestens vekt.
Et alternativ for å redusere energiinntaket i dagsrasjonen, men uten å miste tyggetid og fiber for hestens system, er å bruke god halm i fôret. Gjerne blandet med høyet eller ensilagen for å forlenge tyggetiden. Forskning viser at inntil 30 % av hestens grovfôrbehov (minimum 1,5 kg TS per 100 kg hest per dag) kan erstattes av god halm som bygghalm eller havrehalm, uten at tarmsystemet eller mageslimhinnen lider noe skade av det.
Tyggetiden er nemlig også en viktig faktor for hestens tarmfunksjon. Når den tygger, produseres spytt som starter fordøyelsen, og fungerer som buffer mot mavesyren. Anbefalingen er at en hest har minimum 8 timers reel tyggetid i døgnet. Forskning viser at en hest som får grovfôret servert på gulvet, vil spise 1,5 kg på en time. Ved å gi samme mengde i et «slowfeeder-nett» med 2,5 cm hull, reduseres spisehastigheden til 0,89 kg i timen.
Men når er en hest egentlig overvektig?
På Henneke-skalaen (som er en hòld vurderingskala fra 1-9, og som brukes for å vurdere fettmengden på hestekroppen) er et optimalt hòld for hesten en 5’er og kan beskrives som følgende:
Ryggen er ikke kantet, ribben er ikke synlige, men kan føles tydelig med hånden uten å skulle trykke, haleroten er lett bløt, torntapper ved mankekammen fremtrer avrundede, og overgangen i mellom skuldre, hals og kropp foregår glatt, men tydelig.
Som du kan se er det mange steder på hestekroppen hvor fettmengden, og dermed hestens hòld skal vurderes. I Henneke-skalaen vurderes hesten på 9 områder, hvor alle blir tildelt en score mellom 1-9, og genomsnittet er den endelige score på skalaen.
De 9 områder på hesten er:
A: Fettavleiring på nakkekam
B: Fettdepot på manke kam
C: Fettavleiring langs ryggsøylen
D: Fettdepot i flankene
E: Fettdepot på innerlår
F: Fettdepot ved haleroten
G: Fettdepoter bak skulderen
H: Fettlag over ribbenene
I: Fettdepot ved overgang fra skulder til hals
Da det optimale ligger på en 5’er, betraktes alt over som en overvektig hest!
Er du i tvil om hesten din er overvektig, normalvektig eller kanskje undervektig? Så ta tak i oss.
Vi hjelper gjerne med en vurdering. Denne tjenesten er helt gratis!
Kilder
https://www.uanvendelig.dk/mette-uldahl-overvaegt-er-den-primaere-aarsag-til-at-heste-aflives/
https://en.wikipedia.org/wiki/Henneke_horse_body_condition_scoring_system
https://www.horsejournals.com/horse-care/feed-nutrition/henneke-equine-body-condition-scale
https://ker.com/equinews/overweight-horses-much-hay-little/
Raymond J. Geor, Paricia A Harris, Manfred Coenen, 2013, Equine Applied and Clinical Nutrition
